Bankinnskudd: Hvordan styrke bunnlinjen gjennom plassering av overskuddslikviditet

Hva er bankinnskudd?

Bankinnskudd er penger som står på bedriftens bankkonto. Det inkluderer driftskontoen som brukes i den daglige driften, men også plasseringskonti og fastrenteinnskudd.

De fleste bedrifter har lav eller nullrente på driftskontoen sin, hvilket betyr at de ikke får noen avkastning på de pengene som blir stående på konto. Sannsynligheten er stor for at din virksomhet har tilsvarende betingelser på deres driftskonto.

Når vi snakker om bankinnskudd i konteksten plassering av overskuddslikviditet, henviser vi derfor ikke til driftskontoen, men til innskuddsprodukter med en høyere rente, binding eller oppsigelsestid.

Den beste innskuddsrenten får du sjelden på driftskontoen

Ja, hva er egentlig galt med å la overskytende midler stå på driftskontoen, hvor de kan spares «for a rainy day»? Det er jo tross alt den vanligste løsningen. Faktisk står 84 prosent av norske bedrifters penger på en driftskonto («transaksjonsinnskudd»), ifølge SSB, som vist i kakediagrammet under.

Problemet med å la penger du ikke skal bruke stå på en driftskonto, er at de gir ingen eller altfor lav avkastning. De fleste bedrifter har en innskuddsrente på 0 prosent eller 0,2 prosent på disse midlene, om man er heldig. Da er innskuddsprodukter med lav risiko og langt høyere innskuddsrente ofte et mer lønnsomt alternativ.

Når vi spør økonomisjefene om hvorfor de har så mye penger stående på driftskontoen og ikke gjør noe med dem, får vi ett av følgende svar:

1. Vi skal bruke pengene om kort tid, så rentebinding er ikke aktuelt.
2. Jeg har ikke ork til å sjekke alternativer.
3. Banken vår har ikke gitt oss noen gode alternativer.

På denne siden svarer vi på alle disse punktene, og viser deg hvor enkelt og lønnsomt det er å plassere overskuddslikviditeten i andre innskuddsprodukter.

Likviditet: Hvor raskt får jeg tilgang til penger fra bankinnskudd?

Bortsett fra høyere rente og lav risiko er mange bedrifter opptatt av hvor rask tilgang de har til penger som er plassert utenfor driftskonto. Når du skal foreta likviditetsplasseringer, må du ha en kombinasjon av innskuddsprodukter som gjør at du får den likviditeten du vil ha.

Du vil sannsynligvis ha en andel som du kan ta ut og bruke på dagen, og en andel som kan gi deg bedre vilkår, hvor du kan få tilgang til pengene i løpet av en viss tid. Blant de forskjellige bankinnskuddsproduktene har du flere alternativer:

• Driftskonto - Midlene er umiddelbart tilgjengelige, men renten er ofte lav eller lik null.
• Plasseringskonto - Gir litt høyere rente og normalt god tilgjengelighet med få uttaksbegrensninger.
• Fastrenteinnskudd - Låser midlene for en avtalt periode mot en fast rente, men gir ingen umiddelbar tilgang før periodens utløp uten kostnad.
• Konto med NIBOR3M-tilknytning - Gir en rente som reflekterer pengemarkedsrenten med en oppsigelsestid, som oftest 31 dager.

For en bedrift som ønsker en balanse mellom tilgjengelighet og avkastning, kan en kombinasjon av disse produktene sikre både likviditet og en økonomisk oppside. La oss ta en nærmere kikk på disse alternativene.

Hvilke typer bankinnskudd finnes, og hva er forskjellen på dem?

Foruten driftskontoen har du tre typer bankinnskuddsprodukter å velge mellom. La oss ta for oss en og en og klargjøre forskjellene.

1. Plasseringskonto («sparekonto» med satt rente)

Denne tilsvarer den gode, gamle sparekontoen folk flest har i banken. Renten er satt, men kan endres av banken, når den finner det for godt og etter at varsling er sendt ut, i takt med endringene i markedet. En plasseringskonto har oftest få begrensninger for uttak, og du kan ta ut penger når du trenger det. Renten på en plasseringskontoer er som regel ikke den beste. Hovedgrunnen er at banken ikke har særlig forutsigbarhet på hvor mye kundene tar ut av penger.

2. Fastrenteinnskudd (du binder renten en periode)

Dette er en gammel klassiker, hvor du får en en gitt rente i en gitt periode. Fastrenteinnskudd brukes av bedrifter som har en veldig klarlagt likviditet. Avkastningen er derfor bedre enn en ordinær plasseringskonto – fordi du som kunde får betalt for å gi fra deg likviditeten og mulighetene for uttak underveis.

Merk deg at du tar en renterisiko når du velger fastrenteinnskudd. Hvis du for eksempel binder pengene i 12 måneder, og renten går opp i denne perioden, da går du glipp av oppgangen. Men det gjelder også andre veien: Hvis renten går ned, er det du som kan juble, for renten din er jo låst.

3. Konto med kobling til NIBOR3M (rente til «spotpris»)

Denne typen konto har tradisjonelt blitt benyttet av større bedrifter, som gjerne også har lån som er koblet til NIBOR3M. Nibor3M-renten er en referanse for pengemarkedsrenten, og indikerer hvilken rente norske banker er villige til å tilby når de låner ut penger til en annen bank uten sikkerhet, i 3 måneder.

Dette produktet gir en rente som tilsvarer NIBOR3M pluss en margin, for eksempel 0,20%. Dette er det nærmeste du kommer spotpris og en veldig rettferdig ordning. Går styringsrenten opp, øker innskuddsrenten din- Går den ned, blir renten lavere. Du slipper med andre ord å spille kort med banken, som gjerne vil somle med å øke renten, og som ofte er svært rask til å sette den ned.

Kan jeg plassere overskuddslikviditet i andre produkter enn bankinnskudd?

Vi er glade for at du spør, og svaret er ja. Rentefond er et smart alternativ eller supplement til bankinnskudd når du skal plassere overskuddslikviditet. Vi snakker da om likviditetsfond med lavere grad av risiko, og ikke obligasjons- og høyrentefond. Ved å plassere noe av midlene i fond kan du normalt oppnå like god avkastning som på bankinnskudd, og samtidig sikre raskere tilgang til midlene.

Kombinert med bankinnskudd kan rentefond både optimalisere avkastningen på overskuddslikviditeten, øke likviditeten og tilføre en ekstra sikkerhetsmargin gjennom diversifisering og spredning av risiko.

Les mer om rentefond

Strategisk likviditetsstyring: Hvilken sammensetning bør jeg velge?

Så langt har vi forklart hvorfor det å ha overskuddslikviditet på en driftskonto med null prosent rente er lite smart. Vi har forklart hvilke innskuddsprodukter som finnes, og at rentefond er et godt alternativ og supplement til bankinnskudd.

Men hvilke(t) av alternativene over skal du velge, og hvordan skal du fordele midlene? Svaret er at det kommer an på behovet deres. Her er noen prinsipper du kan støtte deg på:

• Penger som skal kunne brukes i nær fremtid bør stå på driftskonto. Bankinnskudd med binding har nemlig opptil 31 dagers oppsigelsestid, og likviditetsfond kan svinge i verdi og i en fallende periode gi deg negativ avkastning når du skal ta ut pengene.
• Skal pengene stå lenger enn 1 måned kan likviditetsfond være gunstig.
• Skal pengene stå lenger enn 3 måneder kan både innskuddskonto med rullerende oppsigelse og likviditetsfond benyttes.
• Når vi beveger oss over 6 måneder, er innskuddskonto med binding også et godt alternativ.

Hvilken risiko er forbundet med bankinnskudd?

Bankinnskudd er den sikreste formen for plassering av overskuddslikviditet. Pengene du plasserer her er nemlig ikke utsatt for svingninger på grunn av endringer i markedet.

Fixrate har utviklet en risikopyramide for plassering av overskuddslikviditet. Her viser vi de ulike investeringsformene rangert etter risikoprofil. Jo høyere risiko og svingninger du kan akseptere, jo høyere er den forventede avkastningen. Som du ser, er bankinnskudd det sikreste alternativet du har:

Denne pyramiden og tilhørende beskrivelse er kun ment som en illustrasjon, og hvor risikoen for det enkelte fond må vurderes konkret. Vi anbefaler å søke råd fra profesjonelle rådgivere om hvilken likviditetsprofil og hvilke fond som passer for det enkelte selskap.

Hvis vi beveger oss oppover i pyramiden finner vi likviditetsfond med lav risiko og ordinære likviditetsfond – som også har lavere risiko, men som kan gir mer fleksibilitet på uttak med raskere tilgang til pengene (3 dager vs. 31 dager for bankinnskudd).

Utenfor grønn sone finner vi obligasjonsfond og høyrentefond, som vi ikke anbefaler for plassering av likviditet.

Les mer om likviditetsplassering

Hvordan beskattes bankinnskudd?

For bedrifter i Norge beskattes bankinnskudd ved at avkastningen, som består av opptjente renter og realiserte kurssvingninger, legges til selskapets skattepliktige inntekt. Den gjeldende skattesatsen på denne kapitalinntekten er 22 %. Dette betyr at en bedrift må betale skatt på 22 % av total renteinntekt og gevinst fra kurssvingninger på innskuddet. Gevinster realiseres og blir skattepliktige i det øyeblikket de tas ut eller overføres fra innskuddet. Eventuelle tap kan også fradragsføres i samsvar med gjeldende regler. Det er viktig for bedrifter å føre nøyaktige og oppdaterte regnskaper for alle finansielle transaksjoner og sikre at de overholder skattelovgivningen.

Slik kan Fixrate forenkle din plassering av overskuddslikviditet

Fixrate er din vei til bedre avkastning på overskuddslikviditet. Vi har skapt en markedsplass for bankinnskudd og rentefond, hvor du enkelt kan velge det beste tilbudet for din bedrifts likviditet. Ønsker du å oppdage hvordan Fixrate kan hjelpe din bedrift med å maksimere avkastningen på overskuddslikviditet? Registrer deg nå for å komme i gang!