Hva er rentefond og hvordan kan bedrifter bruke rentefond?

Et rentefond er et investeringsverktøy i rentemarkedet. Likviditetsfond er en type rentefond der bedrifter kan plassere sin overskuddslikviditet og øke avkastningen uten å ta for stor risiko. Rentefond har høyere risiko enn banksparing, men lavere risiko enn aksjefond. Det regnes for å være på nedre del av risikoskalaen. I denne artikkelen forklarer vi hva rentefond er, hvorfor rentefond brukes, hva som skiller det fra aksjefond og hvordan man kommer i gang.

Hva er et rentefond?

Mens man i et aksjefond eier andeler av selskaper sin egenkapital, vil man i et rentefond eie andeler av verdipapirer som beviser at andelseier gjennom fondet har lånt bort penger til bedrifter, myndigheter og kommuner. Man har som andelseier i rentefond dermed rett til rentebetalingene samt tilbakebetalingen av lånebeløpets hovedstol. 

Rentefond er et investeringsalternativ der virksomheten kan plassere penger sammen med andre og bli en andelseier. Fondene styres av profesjonelle forvaltere som kjøper og selger verdipapirer på vegne av andelseierne for å optimalisere avkastningen over tid.

Avkastningen kommer fra renter på lånepapirer som fondet eier og verdistigning på disse verdipapirene. Denne fortjenesten samles opp i fondet og betales ut til bedriftene ved salg.

Hvorfor plassere penger i rentefond?

Vi ser at rentefond er et populært alternativ til bankinnskudd blant våre kunder. Bedrifter investerer i rentefond for å potensielt tjene mer på sin ekstra kontantbeholdning (overskuddslikviditet) med lav risiko. Fordi et fond består av innskudd fra mange investorer, kan det investere i et bredere spekter av verdipapirer enn hva en enkelt investor vanligvis kan, noe som bidrar til å spre risikoen. 

Rentefond: En guide til alternativ plassering av likviditet

Hvilke ulike typer rentefond finnes

Hvert fond har et mandat og klare retningslinjer for hvordan det skal forvaltes – og det er disse retningslinjene som legger grunnlaget for om fondene kan kategoriseres som likviditetsfond, obligasjonsfond eller høyrentefond. 

Når man vet forskjellen på de ulike typene rentefond, kan man plassere penger med en ganske god formening om hvordan de fungerer og hvilken risiko de medfører. Vi har dekket temaet ganske grundig i denne guide, men under gir vi en kortere beskrivelse av de ulike typene rentefond:

 

• Likviditetsfond investerer i kortsiktige lån (sertifikater), eller lengre lån i slutten av deres levetid (obligasjoner). Likviditetsfond er definert som den formen for rentefond med lavest risiko.  Vi ser at mange bedrifter som ønsker å plassere overskuddslikviditet velger dette investeringsalternativet.
  
  
• Obligasjonsfond investerer i lån (obligasjoner) innen Investment Grade-segmentet* med lengre løpetid og har varierende risiko og avkastning ut fra hvor lenge lånene varer og låntakers kredittverdighet.
  
  
• Høyrentefond investerer i den delen av markedet som kalles high yield eller høyrentemarkedet. Til forskjell fra det man kaller Investment Grade rating, så har lånene i høyrentemarkedet lavere rating i forhold til kredittverdighet. Lånene her har høyere usikkerhet rundt selskapenes soliditet og vil typisk derfor ha høyere renter. Det kan sammenlignes med å kjøpe en uspesifisert sydentur. Man vet ikke helt hva man får, om hotellet er førsteklasses eller dårlig. 
  
  

Hvilke verdipapirer investerer rentefond i?

Et rentefond investerer i kortsiktige og langsiktige lån, også kalt sertifikater og obligasjoner. 

Lånene kan være utstedt av selskaper, kommuner, finansforetak eller myndigheter. De enkelte lånene i en portefølje kan ha forskjellig rente, men alle har en dato for når pengene skal være tilbakebetalt. 

Renten på lånene i porteføljen til rentefondet kan være fast eller flytende. Om den er fast, så får andelseier samme rente i hele lånets løpetid. Er den flytende, vil lånet typisk ha et fast påslag på en varierende referanserente. I Norge bruker man typisk 3MNIBOR som referanserente. Påslaget låntager betaler utover referanserenten utgjør risikoen for lånet. Påslaget kan derfor variere, men blir fastsatt ved lånets start. Lånet har da i praksis flytende rente, og renten varierer med referanserenten.

Et lån utstedt i januar 2024, som skal tilbakebetales i januar 2029, vil kategoriseres som en obligasjon, på grunn av løpetiden – 5år. Et sertifikat har en løpetid opp mot ett år.

Det spesielle med obligasjoner og sertifikater i verdipapirmarkedet er at det ikke betales avdrag, men kun periodiske renter. Lånene er såkalte “bulletlån”, som forfaller til tilbakebetaling i sin helhet. Dette gjør det enklere å kjøpe og selge disse lånene i annenhåndsmarkedet, noe fondene også gjør.

Så hvordan tjener et rentefond penger? Det er den løpende renten som lånene til sammen gir over en periode som skaper avkastning i et rentefond. Utover dette kan lånene øke eller synke i verdi.

Rentefond og risiko

Man kan lese mer om risiko på vår temaside om rentefond, men la oss berøre temaet kort. For å investere i enkeltobligasjoner eller sertifikater, bør man være en høyt kvalifisert investor.

Men når man plasserer penger i et rentefond, kan andelseier lene seg tilbake i visshet om at fondets profesjonelle forvaltere sprer midlene over mange lån. Noen ganger flere hundre. Dette tar ned risikoen og luker bort såkalte selskapsspesifikke risikoelementer. Som andelseier sitter man da igjen med markedsrenten på de selskapene fondet samlet sitter med.

Les også: Rentefond: En guide til alternativ plassering av likviditet

Hvilke kostnader knytter seg til rentefond?

Rentefond styres av profesjonelle forvaltere som hver dag jobber for å optimalisere avkastningen for de som eier andeler i fondet. Som betaling for dette arbeidet, tar de et forvaltningshonorar. I Norge, der åpenhet om disse gebyrene er lovpålagt, skal andelseier alltid nøyaktig hva han eller hun betaler i kostnader for dette.

Det er også slik at all oppgitt avkastning på rentefond i formelle dokumenter er etter kostnader knyttet til det spesifikke fondet og andelsklassen man ser på. Dette gir en trygghet og gjør det samtidig enklere å sammenligne avkastning over perioder.

Kostnader til forvaltning beregnes på daglig basis. Om det aktuelle fondet man ser på har et forvaltningshonorar på 0,12% årlig så vil dette beregnes daglig og reflekteres i den løpende NAV-kursen som settes løpende. NAV er en forkortelse for Net Asset Value og denne kursen vil reflektere andelseiernes underliggende verdi gjennom en kurs. Andelseiere vil således kunne beregne verdien sin i fondet ved å gange med antall andeler man sitter med. NAV-kursen settes altså etter at forvaltningshonoraret er beregnet. Forvaltningshonoraret beregnes ved å dele 0,12% i dette tilfellet med 365 dager.

For en fondskunde i Fixrate består totalkostnader av løpende kostnader til fondsforvalter som trekkes inne i fondet, samt plattformavgift til Fixrate Capital AS. Link til oversikt over plattform fee hos Fixrate finnes her.

Hvordan komme i gang med rentefond

Fixrate har skapt en plattform for rentefond og bankinnskudd, hvor man enkelt kan velge det beste tilbudet for sin bedrift. Fondene våre tar ingen gebyr for handel. Ønsker du og din bedrift å oppdage hvordan Fixrate kan hjelpe til med å maksimere avkastningen på overskuddslikviditet? Registrer bedriften nå for å komme i gang!

Les mer om rentefond på vår ressursside:
Rentefond: Guide til smart plassering av overskuddslikviditet

 

 

Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.