I mars snudde rentemarkedet i Norge fra å tro på rentekutt til å tro på renteoppgang. Det førte til en oppgang i tremåneders pengemarkedsrente på hele 19 basispunkter i mars. Kunder med NIBOR-bankinnskudd fikk umiddelbart glede av renteoppgangen, mens likviditetsfond-kunder må vente litt på høyere løpende avkastning.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,0 prosent på rentemøtet 25. mars, men budskapet var markant strammere enn tidligere. Sentralbanken skrev at inflasjonsutsiktene nå tilsier at det “trolig vil være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene”.

Rentebanen ble samtidig oppjustert og indikerer nå en styringsrente på mellom 4,25 og 4,50 prosent ved utgangen av året. Det er en vesentlig endring fra budskapet tidligere i år, da markedet fremdeles diskuterte muligheten for rentekutt i 2026.

Begrunnelsen fra Norges Bank var tredelt. For det første har prisveksten vært klart høyere enn tidligere anslått. For det andre ventes lønnsveksten i 2026 å bli høyere enn tidligere antatt. For det tredje har krigen i Midtøsten gitt høyere olje- og gasspriser, noe sentralbanken mener kan løfte inflasjonen både ute og hjemme. To faktorer trekker rentene nedover: En sterkere krone gir lavere importert inflasjon, og stigende råvarepriser og fallende aksjemarkeder gir lavere vekst i økonomien, noe som gir rom for lavere renter.

Merk at svært få banker har satt opp flytende rente på innskudd og utlån, på tross av betydelig oppgang i pengemarkedsrentene hittil i år. Bedriftsmarkedet forholder seg i større grad til NIBOR-tilknyttede innskudd og lån. Her vil en oppgang i NIBOR-rentene umiddelbart slå ut i høyere innskudds- og lånerente. Dette gjelder for bankinnskudd på Fixrate-plattformen, noe våre innskuddskunder nyter godt av.

Grafen over viser NIBOR 3M i grønn linje og Norges Banks styringsrente siste 12 måneder. Som du ser, har NIBOR 3M steget markant fra bunnen i midten av desember.  Denne grafen finner du i hver månedsrapport samt under «analyse» på innlogget side.

Rask renteoppgang og rask økning i kredittspreader gir kortsiktig motbakke for rentefond. Jo lenger rentedurasjon (rentebindingstid) og jo lengre kredittdurasjon (løpetiden på lånene i fondsporteføljen), jo større negative utslag. For eksempel falt lange obligasjonsfond (med lang rentedurasjon) med 1 til 2 prosent i verdi i mars.

Likviditetsfond har lav rentedurasjon og lav kredittdurasjon, så her er utslagene små. La oss ta en titt likevel, siden våre bedriftskunder har mye penger plassert her:

I mars måned ga norske likviditetsfond en positiv avkastning på 20 til 30 basispunkter, som er noe under en normalmåned (ca 40 basispunkter per måned er normalt med dagens rentenivå, dvs i underkant av 5 prosent annualisert avkastning).

Årsaken til denne noe svake avkastningen i mars er todelt: Renteoppgang og spread-utgang.

Renteoppgang: NIBOR 3M steget fra 4,17 % til 4,36 % i løpet av mars. Med en rentefølsomhet på mellom 0,1 og 0,25 år for de norske likviditetsfondene vil en renteoppgang på 19 basispunkter isolert sett bety 2 til 5 basispunkter (19*0,1 og 19*0,25) i svakere avkastning på kort sikt. Fordelen er at du får en noe høyere løpende avkastning fremover, siden NIBOR 3M har steget markant.

Spread-utgang: Kredittspreadene på korte investment grade papirer med rundt ett års løpetid (kredittdurasjon), som likviditetsfondene typisk investerer i, har økt med ca 5 basispunkter i gjennomsnitt i mars måned. For et likviditetsfond med lav risiko, som må ha papirer med en gjennomsnittlig vektet kredittdurasjon på under ett år, vil dette isolert sett bety 3 til 5 basispunkter i lavere avkastning i mars. For et ordinært likviditetsfond, som må ha papirer med en gjennomsnittlig vektet kredittdurasjon på under 1,5 år, vil dette isolert sett bety 5 til 7 basispunkter i lavere avkastning i mars.

Også her vil du nyte godt av en noe høyere løpende avkastning fremover, dersom kredittspreadene holder seg på et høyere nivå fremover. Faller kredittspreadene tilbake, vil du få en ekstra avkastning av dette, men en noe lavere løpende avkastning fremover.Summerer du disse to tallene får du røffly 10 basispunkter i svakere avkastning i mars måned sammenlignet med en periode med uendret rente og uendrede kredittspreader.

Den gode nyheten er at forventet avkastning fremover øker for likviditetsfond. Renteforvalterne oppgir effektiv rente i månedsrapportene til hvert enkelt fond. Effektiv rente forteller hvilken avkastning et rentefond forventes å gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivå, fondets rentefølsomhet og kredittfølsomhet ikke endrer seg i perioden. Merk at effektiv rente kan beregnes på flere måter, og kan også beregnes basert på forward rentekurver.

Om noen dager kommer månedsrapportene for rentefondene for mars. Det er naturlig å anta at effektiv rente for norske likviditetsfond vil gå noe opp i forhold til forrige måned. Mest på grunn av økte pengemarkedsrenter, og noe på grunn av utgang i kredittspreadene. For eksempel opplyste forvalteren i Holberg Likviditet at effektiv rente i fondet økte med 20 basispunkter i løpet av mars måned.

I perioder med rask renteoppgang og økning i kredittspreader vil normalt NIBOR-tilknyttede bankinnskudd være mer lønnsomt enn likviditetsfond, og vice versa. I markedsrapporten på våre nettsider kan du se en graf som viser historisk rullerende avkastning på likviditetsfond vs bankinnskudd.

Om denne artikkelen:

Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.