Økonomisjefens guide til likviditetsplasseringer

De fleste økonomisjefer bruker mye tid på å skaffe bedriften likviditet – enten gjennom inntekter eller gjennom investorer. Som om ikke denne jobben var tøff nok, må økonomisjefen også ta stilling til hvordan likviditeten skal plasseres. Dette er et tema mange vegrer seg for å dykke inn – men fatt mot! Her kommer en guide til likviditetsplasseringer.

Til tross for at det kan være vanvittig lønnsomt, sliter mange økonomisjefer med å komme i gang med likviditetsplasseringer. Noe er helt åpenbart selv for de mest travle økonomisjefer – som å sikre at bedriften har tilstrekkelig med kontanter til å dekke daglige utgifter og investeringer. Men å kritisk forvalte disse midlene slik at de bidrar til bedriftens vekst og stabilitet, sitter noe lengre inne. Temaet likviditetsplasseringer er kanskje noe komplisert, men det skal vi prøve å gjøre noe med. 

I denne artikkelen vil vi utforske hvordan økonomisjefer kan tilnærme seg oppgaven med likviditetsplasseringer, med fokus på strategier for å maksimere avkastning samtidig som risiko holdes i sjakk.

Forstå bedriftens kontantstrømmer

Før man tar stilling til plassering av likviditet, er det viktig å ha en klar forståelse av bedriftens kontantstrøm. Dette innebærer en grundig gjennomgang av forventede inntekter og utgifter. En slik analyse vil hjelpe økonomisjefen med å forstå hvordan pengene skapes, når de kommer på konto og hvor lenge de blir der før de skal ut igjen. 

Fastsett likviditetsbehov

Det neste steget er å fastsette bedriftens likviditetsbehov. Dette vil variere fra bedrift til bedrift, avhengig av faktorer som bransje, bedriftsstørrelse, og vekstfase. Noen bedrifter kan ha behov for å holde en større andel av likviditeten lett tilgjengelig for å dekke uforutsette utgifter, mens andre kan ha større spillerom for langsiktige plasseringer.

Bedriftene som bruker Fixrate er ulike – en del vekstbedrifter som er i en investeringsfase gjør større emisjoner, hvor pengene som hentes inn til selskapet skal investeres over tid. I disse tilfellene har pengene gjerne en forventet «levetid» i selskapet på mellom ett og tre år.

Les artikkel om hvordan vekstbedrifter tenker her.

Andre har bedrifter har en stabil sykel, kanskje får de inntekter i januar mens kostnadene fordeler seg over hele året. Mer modne bedrifter akkumulerer gjerne penger i form av at de driver sin virksomhet med positive resultater, disse gir gjerne eierne utbytte årlig, og har gjerne i tillegg en «krigskiste» som er avsatt til ikke-identifiserte investeringsformål som jo kan dukke opp når som helst.

Bedrifter er ulike, og likviditetsbehovet varierer sterkt. Derfor må økonomisjefer ha kontroll og oversikt før de gjør noen som helst form for plasseringer av midlene.

Diversifiser midlene

Når man tar stilling til hvor og hvordan likviditeten skal plasseres, er diversifisering et nøkkelord. Å spre investeringene over ulike instrumenter (som bankinnskudd, obligasjoner, pengemarkedsfond) kan redusere risiko og potensielt øke avkastning.

Økonomisjefer bør vurdere forskjellige plasseringsalternativer basert på deres avkastningspotensial i forhold til bedriftens risikotoleranse. Dette er individuelle vurderinger som må gjøres. Føler man at kompetansen og erfaringen ikke strekker til, kan man søke profesjonell rådgivning.

Typisk vil private bedrifter ofte kunne gjøre mer offensive valg enn offentlige eller offentlig eide bedrifter. Dog opererer de fleste med en ide om at driftsselskap skal holde seg til drift, og ikke gjøre investeringer ut over kjernevirksomheten og vedtatte investeringer. Altså er aksjeinvesteringer uaktuelt ettersom plasseringen av pengene skal innebære lav risiko.

Typisk vil likviditetsplasseringer innebære plassering i bankinnskudd og rentefond, mer spesifikt likviditetsfond. Dette er plasseringsalternativer som anses tryggere enn aksjeinvesteringer, men dog viktig å presisere at de ikke er risikofri.

Overvåk likviditetsplasseringer regelmessig

Å plassere bedriftens likviditet er ikke en engangsforeteelse. Markedsforhold endrer seg, og det kan også bedriftens likviditetsbehov gjøre. Derfor er det viktig å regelmessig revurdere og justere likviditetsplasseringene. Dette innebærer å overvåke avkastningen på investeringene og å være på vakt for nye muligheter eller risikoer som kan oppstå.

Vi har også skrevet guide for plassering av overskuddslikviditet som går mer spesifikt inn på ulike aktuelle produkter - denne kan leses her.

Teknologi og verktøy

I dagens digitale æra er det en rekke teknologiske verktøy og plattformer som kan bistå økonomisjefer i å forvalte bedriftens likviditet. Disse verktøyene kan tilby verdifull innsikt gjennom analyser av data, prognoser, og automatiserte anbefalinger for likviditetsplassering. Å ta i bruk slike verktøy kan ikke bare spare tid, men også forbedre nøyaktigheten og effektiviteten i likviditetsforvaltningen. Dette trenger ikke å være rocket science, for mange holder det med et greit regnskapsprogram.

Konklusjon

Likviditetsplassering er en kritisk oppgave for økonomisjefer, med potensial til å påvirke bedriftens finansielle helse betydelig. Ved å forstå bedriftens likviditetsbehov, diversifisere plasseringene, overvåke investeringene regelmessig, og utnytte teknologiske verktøy, kan økonomisjefer gjøre informerte valg som sikrer både vekst og stabilitet. Husk, nøkkelen til suksess ligger i å balansere mellom å opprettholde tilstrekkelig likviditet for daglig drift og å søke avkastning for å fremme bedriftens langsiktige mål.

For å forenkle denne jobben, har vi utviklet vår plattform for bankinnskudd og likviditetsfond. Lykke til i arbeidet med bedriftens likviditetsplasseringer!

Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.