Vår kommunikasjonssjef Bjørn Erik var på besøk i E24.no-podden denne uken, og snakket om nye skatteregler for rentefond. 

Vår kommunikasjonssjef Bjørn Erik var på besøk i E24.no-podden med Sindre Heyerdahl (bilde over t.h.) denne uken, og snakket om nye skatteregler for rentefond (utsatt skatt).&nbsp;
👉 Hva betyr de nye reglene?&nbsp;
👉 Vil penger strømme fra bankkontoer til likviditetsfond?&nbsp;
👉 Vil det få flere aksjepenger over til high yield/høyrentefond?
👉 De var også innom høyt prisede aksjemarkeder, hvor vanskelig det er å time markedet og statsbudsjettet.&nbsp;
Vi har skrevet et eget blogginnlegg om effektene at utsatt skatt på rentefond - med regneeksempler - <a href="https://fixrate.no/blogg/innsikt/skatteeffekten-av-utsatt-skatt-p%C3%A5-rentefond" rel="noopener">les innlegget her.&nbsp;</a>
<a href="https://podcasts.apple.com/no/podcast/nye-skatteregler-vil-gi-mer-til-rentesparerne/id993667736?i=1000736539026" rel="noopener" target="_blank">Lytt til E24-podcasten her.</a>
&nbsp;

Vår kommunikasjonssjef Bjørn Erik var på besøk i E24.no-podden med Sindre Heyerdahl (bilde over t.h.) denne uken, og snakket om nye skatteregler for rentefond (utsatt skatt).&nbsp;

Gjest i E24-podden

Skatteeffekten av utsatt skatt på rentefond

Fra og med 2026 får trolig norskregistrerte rentefond endelig de samme skattereglene som utenlandske rentefond – nemlig utsatt skatt på renteinntekter. Det er en fordel for de som sparer langsiktig i rentefond. Vi har regnet på skatteeffekten. 

Vi skriver «trolig», fordi endringen er ikke vedtatt i Stortinget ennå. Tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum varslet endringen, og regjeringen Støre har fulgt opp i statsbudsjettet for 2026. Etter alt å dømme blir dette vedtatt. Storebrand har allerede uttalt at de skrinlegger planer om å flytte fond til Sverige på grunn av nyheten i statsbudsjettet, som ble lagt frem i midten av oktober.
<h2>Hva betyr skatteendringene?</h2>
Frem til nå har privatpersoner og bedrifter måtte betale skatt av renteinntekter på norskregistrerte rentefond årlig, i likhet med bankinnskudd. Fra neste år vil norskregistrerte rentefond trolig få utsatt skatt. Dermed får andelseierne avkastning på et noe større beløp om man eier fondene over et årsskifte.
Dette har lenge vært standard i utenlandsregistrerte rentefond, og har vært en av årsakene til at flere norske forvaltere har flyttet sine fond til utlandet. I fjor flyttet Alfred Berg til Sverige. Nordea har tidligere flyttet sine fond til Finland. Danske Invest flyttet alle sine norskregistrerte fond til Luxembourg i høst. Og Arctic har hatt sine fond registrert i Irland i flere år. Fixrate tilbyr rentefond fra alle de nevnte forvalterne i dag – med såkalte akkumulerende andelsklasser, som betyr utsatt skatt på renteinntekter.
<h2>Hva er skatteeffekten?</h2>
Det er ikke store forskjeller i avkastning etter skatt hvis du eier fondene i få år, men jo flere år du sparer, og jo høyere avkastning du oppnår, dess høyere verdi har utsatt skatt på renteinntektene. Vi har laget en tabell som viser effekten av utsatt skatt på rentefond vs årlig beskatning med varierende rente og tidshorisont. Se under.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/image-png-Nov-10-2025-07-29-11-2931-AM.png" loading="lazy" width="408" height="220">
Eksempel: Setter du inn 1 mill kr i 3 år og får 5 % årlig avkastning i et rentefond og skattesatsen er 22 %, vil forskjellen mellom utsatt skatt i tre år versus årlig beskatning være 0,13 % prosent av startverdien, målt ved høyere saldo etter skatt. I kroner: 1.122.948 kr vs 1.121.622 kr, en forskjell på 1.325 kr. Dette høres lite ut, men er tidshorisonten lang og avkastningen god, vil det dreie seg om betydelige beløp.
10 års horisont og 5 % årlig avkastning vil gi 2,25 % høyere saldo etter skatt, målt i forhold til startverdien. 20 års horisont vil gi 14 % høyere saldo etter skatt, igjen målt i forhold til startverdien. I kroner: 2.289.572 kr vs 2.149.369 kr, en forskjell på 140.203 kr (ca 14 % av 1 mill kr).
Merk at ved tap / verdifall på rentefondene, vil utsatt skatt være en skatteulempe. Da får man ikke fradrag for tapet ved årsskiftet, slik man får med dagens regelverk. Dette er mest aktuelt for obligasjonsfond og high yield-fond, som svinger mer i verdi.
<h2>Hvem får mest nytte av dette?</h2>
De som får størst økonomisk nytte av de nye skattereglene, er family offices og andre langsiktige investorer med en andel rentefond i porteføljen. De skal sitte med rentefondene i mange år, samtidig som de kan gå litt opp på risikoskalaen og få en høyere forventet avkastning. Vårt inntrykk er at mange av disse kundene allerede har valgt utenlandsregistrerte rentefond, som altså nyter godt av utsatt skatt.
For driftsselskaper og andre som plasserer korte penger i likviditetsfond frem til bedriften skal betale utbytte, skatt eller gjøre investeringer, vil ikke utsatt skatt være viktig.&nbsp;
<h2>Slipper forvirring i januar</h2>
En annen fordel med utsatt skatt på rentefond er at du og bedriften din slipper forvirring i begynnelsen av januar, når norskregistrerte rentefond har delt ut utbytte i form av nye fondsandeler. Fordi fondets kurs først har blitt nedjustert tilsvarende verdien av de nye andelene, har det sett ut som kursen har falt betydelig. Først senere i januar blir de nye fondsandelene registrert, og markedsverdien på beholdningen blir igjen riktig.
Regnskapsrapportering av rentefond har også vært til hodebry for mange selskaper som er kunde i andre banker og forvaltere. Dette har Fixrate laget en god løsning på, som skiller mellom kjøpte renter, påløpte renter og verdiendring i regnskapsrapportene.
Finansavisen 10.11.25 hadde en reportasje om fordelen av utsatt skatt på rentefond. Se faksimile under - og <a href="https://www.finansavisen.no/personlig-okonomi/2025/11/09/8305183/nye-skatteregler-for-rentefond-vil-gi-hoyere-avkastning" rel="noopener">les artikkelen her (bak betalingsmur).&nbsp;</a>
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/FA-Nye%20skatteregler-png.png" width="1080" height="566" loading="lazy" alt="FA-Nye skatteregler-png" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1080px;">
&nbsp;

Fra og med 2026 får trolig norskregistrerte rentefond endelig de samme skattereglene som utenlandske rentefond – nemlig utsatt skatt på renteinntekter. Det er en fordel for de som sparer langsiktig i rentefond. Vi har regnet på skatteeffekten.

Vår kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem gjestet Finansavisen TV 27. oktober. Tema var Fixrate, nye skatteregler for rentefond samt vergemålsmidler. 

Vår kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem gjestet <a target="_self" href="https://www.linkedin.com/company/finansavisen/" data-test-app-aware-link="" tabindex="0">Finansavisen</a> TV 27. oktober. Tema var Fixrate som utfordrer i bankmarkedet, nye skatteregler for rentefond samt vergemålsmidler.&nbsp;
I innledningen spilte programleder Marius Lorentzen av et tidligere klipp hvor Trygve Hegnar uttaler at han ikke blir fristet av Fixrate sin markedsplass, og at han holder seg til DNB - selv om han trolig kunne fått litt høyere rente via Fixrate.&nbsp;
Bjørn Erik svarer at det er mange privatpersoner og bedrifter som har et lite bevisst forhold til hvilken rente de har på innskuddskontoen sin.&nbsp;
Marius spør også om nye skatteregler for rentefond, hvor det (trolig) blir utsatt skatt på rentefond fra og med 2026. Bjørn Erik tror skatteendringen vil føre til økt interesse for rentefond, på bekostning av bankinnskudd. Han gir også eksempler på hvor mye utsatt skatt betyr i form av økt avkastning ved lang sparehorisont.
Vergemålsmidler - som blir plassert til en for lav bankrente - er også et tema i samtalen. Her mener vi i Fixrate at vi kan bidra til en digital løsning, som vil gi de svake den renten de fortjener.
Se hele innslaget i <a href="https://tv.finansavisen.no/nb/watch/5077" rel="noopener">Finansavisen TV - klikk her.&nbsp;</a>
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

Vår kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem gjestet <a target="_self" href="https://www.linkedin.com/company/finansavisen/" data-test-app-aware-link="" tabindex="0">Finansavisen</a> TV 27. oktober. Tema var Fixrate som utfordrer i bankmarkedet, nye skatteregler for rentefond samt vergemålsmidler.&nbsp;

Gjest i Finansavisen TV

Privatpersoner og bedrifter sløser bort milliarder ved å la pengene stå på bankkontoer til lav rente, sier Bjørn Erik Sættem i Fixrate til Finansavisen. 

Privatpersoner og bedrifter sløser bort milliarder ved å la pengene stå på bankkontoer til lav rente, sier Bjørn Erik Sættem i Fixrate til Finansavisen. Han trekker frem høyrentekontoer og likviditetsfond som alternativer,&nbsp;som gir høy rente med minimal risiko.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har husholdningene 1.400 milliarder kroner i ikke-bundne innskudd, med en gjennomsnittsrente på 2,8 prosent i 2024. Til sammenligning tilbød de beste høyrentekontoene rundt 5 prosent. Differansen tilsvarer hele 30 milliarder kroner i tapte renteinntekter for privatpersoner.
For bedriftene er bildet det samme. Med 1.000 milliarder i innskudd og en renteforskjell på 1,6 prosentpoeng, går norske virksomheter glipp av ytterligere 16 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger fra Fixrate.
– Det dummeste du gjør er å ha for mye penger på lønnskonto eller driftskonto, sier Bjørn Erik Sættem i Fixrate til Finansavisen. Artikkelen sto på trykk 15. september 2025.&nbsp;
Høyrentekonto og likviditetsfond
To enkle alternativer til tradisjonell bankkonto peker seg ut: høyrentekontoer i nisjebanker (for privatpersoner) og likviditetsfond. Begge gir i dag renter rundt 5 prosent, med lav risiko og relativt god tilgjengelighet på pengene.
Høyrentekontoene med best betingelser til privatpersoner tilbys ofte av forbrukslånsbanker, mens de tradisjonelle bankene gjerne ligger langt lavere. Likviditetsfond har vist seg å gi omtrent samme avkastning som de beste bankinnskuddene, og for større beløp kan de være et tryggere alternativ ettersom bankinnskudd kun er garantert opp til 2 millioner kroner per bank.
– Å få 5 prosent rente på en trygg plassering i dag er nærmest en gratis lunsj, sier Sættem til avisen.
Likviditetsfond et godt alternativ
Et alternativ til høyrentekonto er et likviditetsfond.
– Våre tall fra de siste fem årene viser at de siste årene har likviditetsfond med lav risiko gitt omlag samme avkastning som de aller beste innskuddsrentene i bedriftsmarkedet, sier Sættem.
– Ordinære likviditetsfond har gitt noe høyere avkastning, 20-30 basispunkter mer i gjennomsnitt.
– Forventninger om rentekutt gjør at du må regne med noe lavere avkastning fremover. Forventet avkastning i likviditetsfond de neste 12 månedene er mellom 4,2 og 5,2 prosent målt ved effektiv rente i fondene, presiserer han.&nbsp;
Et likviditetsfond er altså et rentefond som hovedsakelig investerer i kortsiktige rentebærende verdipapirer med lav risiko og høy kredittkvalitet.
Små svingninger
– Fordelen med likviditetsfond er at du kan forvente å få markedsrente minus en lav kostnad, samt at du kan få ut pengene på 2-3 bankdager, sier Sættem.
Ulempen med likviditetsfond er at de svinger noe i verdi.
– Man kan få negativ avkastning enkelte måneder. For eksempel falt likviditetsfond med lav risiko med 0,5–1 prosent på noen uker i mars 2020, og det tok en til to måneder før verdiene var oppe på gamle toppnivå. Ordinære likviditetsfond falt om lag dobbelt så mye, 1–2 prosent, og «time to recovery» var 3–4 måneder, sier han.
Forventer utsatt skatt
En kommende endring kan gjøre likviditetsfond litt mer attraktivt, mener Sættem.
– Regjeringen, ved tidligere finansminister Vedum, har lovet utsatt skatt på norskregistrerte rentefond fra og med 2026. Dette vil gjøre rentefond noe mer attraktivt enn bankinnskudd skattemessig, siden renteinntekter på bankinnskudd fortsatt vil bli beskattet årlig.
Slike akkumulerende rentefond har ikke vært mulig i Norge, men finnes i de fleste andre land.
– Er det store summer, lang tidshorisont og god avkastning, vil skatteutsettelsen dreie seg om betydelige beløp, påpeker Sættem.
Glemmer å forhandle
Fixrate tilbyr bankinnskudd og rentefond for bedrifter i Norge, og er på vei inn i Sverige.&nbsp;
– I bedriftsmarkedet er NIBOR-knyttede bankinnskudd vanlig, og disse har altså pengemarkedsrenten som referanserente. Her kan bedriftene i dag få en innskuddsrente på mellom 4,4 og 4,6 prosent via Fixrate, med 31 dagers oppsigelsestid, som er vanlig i bedriftsmarkedet, sier Sættem til avisen.&nbsp;
Fordi bedriftene fort kan ha store summer stående på konto mener han at mange går glipp av store summer ved ikke å være bevisst.&nbsp;
– Det er et paradoks at folk flest og bedrifter flest er langt mer opptatt av lånerenter enn av innskuddsrenter. Det gjelder også dem med store innskudd. Mange forhandler ned lånerenten, men de færreste forhandler opp innskuddsrenten, sier Bjørn Erik Sættem.&nbsp;
Les hele artikkelen i Finansavisen 15. september eller på <a href="https://www.finansavisen.no/personlig-okonomi/2025/09/14/8292679/hoyrentekonto-eller-likviditetsfond-dette-er-naermest-en-gratis-lunsj?zephr_sso_ott=Gi1NMb" rel="noopener" target="_blank">finansavisen.no (bak betalingsmur).&nbsp;</a>
For mer informasjon om historisk avkastning på likviditetsfond versus de beste innskuddsrentene i bedriftsmarkedet, <a href="https://fixrate.no/innsikt/markedsrapporter/2025-08" rel="noopener">les siste markedsrapport.</a>

Privatpersoner og bedrifter sløser bort milliarder ved å la pengene stå på bankkontoer til lav rente, sier Bjørn Erik Sættem i Fixrate til Finansavisen. Han trekker frem høyrentekontoer og likviditetsfond som alternativer,&nbsp;som gir høy rente med minimal risiko.

Finansavisen: Her får du høy rente nesten uten risiko

Nylig ble vår sjef Brynjar Ellingsen intervjuet i Finanswatch.no. Her slår han et slag for hardt arbeidende grundere som ikke lykkes, og forteller om hvorfor han endte opp i finans.

Nylig ble vår sjef Brynjar Ellingsen intervjuet i Finanswatch.no. Her slår han et slag for hardt arbeidende grundere som ikke lykkes, og forteller om hvorfor han gikk fra fiskeriutdannelse til bank og finans. 

Hver fredag intervjuer bransjenettstedet Finanswatch en person i finansbransjen. Denne gangen var turen kommet til Fixrate-sjefen Brynjar Ellingsen.&nbsp;
Les utdrag fra intervjuet under.
Hva opptar deg mest på jobben din nå? – Nå er det viktig for vår bedrift å vokse lønnsomt. Vi må holde kostnadene nede, mens salget skal opp. Vi er svært fokuserte på å utvikle tjenester som det profesjonelle markedet etterspør, og håper alt nytt som kommer i tiden fremover vil bli satt pris på av kundene våre! Hva mener du har fått ufortjent lite oppmerksomhet, både profesjonelt og personlig, så langt i år? – Jeg vil rope tre ganger hurra for alle de som var tøffe nok til å forlate en trygg jobb for å starte en bedrift, og som nå av ulike årsaker går dunken. Disse er ikke i nærheten av å få den anerkjennelsen de fortjener, de burde vært kraftig applaudert for forsøket. Hva skal vi leve av etter oljen? Skatt? Subsidier? Hvorfor og hvordan endte du opp din bransje? – Jeg har en bachelor i fiskeriøkonomi, og en mastergrad i marin bedriftsledelse. Jeg skulle vel inn i oppdrettsnæringen, kanskje? Men den gang ei – det var få aktuelle jobber å søke på, og etter sommerjobber i bank, var det rett inn i finansnæringen. Finans er en fin næring som på mange måter er blodomløpet i norsk økonomi. Jeg er heldig som har fått vært med på litt forskjellig! <a href="https://finanswatch.no/nyheter/fintech/article18476536.ece" rel="noopener" target="_blank">Les hele intervjuet på Finanswatch.no (bak betalingsmur)</a> &nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

Nylig ble vår sjef Brynjar Ellingsen intervjuet i Finanswatch.no. Her slår han et slag for hardt arbeidende grundere som ikke lykkes, og forteller om hvorfor han gikk fra fiskeriutdannelse til bank og finans.

Droppet fisk og satset på finans – nå har han ansvaret for 40 mrd.

Sven Erik Pløen leder finansavdelingen i Bane NOR, et konsern med over 5.000 ansatte. Konsernet bruker Fixrate til å plassere likviditetsoverskudd.

Sven Erik Pløen leder finansavdelingen i Bane NOR, et konsern med over 5.000 ansatte og totale investeringer på 20 mrd kr i fjor. Konsernet bruker Fixrate til å plassere likviditetsoverskudd.

I syvende episode av podcasten «Renters rente» forteller finansdirektør Sven Erik Pløen om hvordan Bane NOR jobber med likviditetsstyring. Han forteller at konsernet nå styrer all likviditetsforvaltning via Fixrate sin plattform. Link til hele podcast-intervjuet finner du nederst i saken. &nbsp;
<h2>Finansavdelingen i Bane NOR</h2>
Hvordan har du organisert din finansavdeling for å serve organisasjonen best mulig?&nbsp;
&nbsp;– Vi er syv personer i finansavdelingen. Kjernen jobber med bank, treasury, finansiering og plassering. I tillegg har vi noen spesialister som jobber med forsikring, eiendomstransaksjoner og kraft-trading, forteller finansdirektøren. 
Samfunnsoppdraget til Bane NOR er å drifte, vedlikeholde og bygge jernbanen i Norge. Til forskjell fra private bedrifter får Bane NOR sine inntekter fra staten. Bevilgningene kommer i store pengesekker hvert kvartal, som må plasseres fornuftig inntil pengene skal brukes. Virksomheten kjennetegnes ved store og lange prosjekter, gjerne med ti års varighet.
<h2>Bruker Fixrate til overskuddslikviditet</h2>
Bevilgningene fra staten kommer hvert kvartal, og ifølge finansdirektøren må midlene plasseres fornuftig frem til de skal brukes til drift, vedlikehold og investeringer. Han forteller at likviditetsforvaltningen i Bane NOR har vært gjennom en tydelig utvikling de siste årene.
&nbsp;– Først byttet vi hovedbank for å få bedre betingelser. I dag har vi Danske Bank. Deretter spredte vi innskuddene på flere banker av diversifiseringshensyn i tillegg til mulighet for noe bedre renter. Det var da Fixrate kom inn i bildet, fordi plattformen gjorde det lettere å spre innskuddene på flere banker. 
Senere gikk finansavdelingen videre med å utvikle en policy for plassering i rentefond, for å kunne hente noe høyere avkastning på deler av likviditetsporteføljen.
&nbsp;– Litt senere begynte vi å bruke Fixrate på rentefond også, siden vi så fordelene med å ha alt samlet på ett sted. Først måtte vi lage et plasseringsmandat for å kunne plassere i rentefond og ta litt risiko med likviditeten. Mandatet måtte forankres i styret. Nå har vi all likviditetsforvaltning på Fixrate-plattformen, noe som gir god oversikt og en god samlerapportering. 
Han understreker at risikoaspektet alltid er til stede i finansavdelingen:
&nbsp;– Det er stort sett kun nedsiderisiko når du sitter i en finansavdeling i et stort selskap og skal forvalte penger. Du får kjeft hvis det går galt, og ikke så mye skryt hvis det går bra. Derfor må du ha et tydelig mandat som forteller hva du har lov å plassere i. Vi har lav risikoappetitt, men vi har en betydelig likviditet. Kan du hente 10-20 basispunkter over innskuddsrenten i hovedbank på store beløp uten å øke risikoen nevneverdig er det veldig god timelønn. Og når det gjelder rentefond i lav-risikosegmentet er strengt tatt lavere risiko enn store innskudd i enkeltbanker. 
&nbsp;– Jeg sendte nettopp en rapport til ledelsen som sa at hittil i år (per august) har vi tjent 50 millioner kroner ekstra i merinntekt fordi vi har plassert penger utenom hovedbank, og det er ikke fordi vi tar høy risiko.
Finansdirektøren skiller mellom svingporteføljen, som noen vil kalle arbeidskapital, og de litt mer langsiktige midlene.
&nbsp;– Svingporteføljen har kortest tidshorisont, og her plasserer vi i store og likvide likviditetsfond med lav risiko. Nye penger kommer inn hvert kvartal, og vi selger oss gradvis ut gjennom kvartalet. 
De mer langsiktige midlene, som typisk er satt av til fremtidige prosjekter, plasseres i likviditetsfondmed noe høyere kredittrisiko, samt enkelte rentefond i investment grade-segmentet.
&nbsp;– Du kan fint sove trygt om natten dersom du vet at du skal bruke pengene om 1-2 år, og velger et rentefond med moderat risiko. Da tåler du litt svingninger, og får betalt litt ekstra for det.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Bane%20NOR%20Pl%C3%B8en%20pressebilde.jpg" width="1513" height="883" loading="lazy" alt="Bane NOR Pløen pressebilde" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1513px;">
<h2>Bane NOR Eiendom er aktiv på lånesiden</h2>
Infrastrukturselskapet Bane NOR SF har ingen lån, men datterselskapet Bane NOR Eiendom AS finansierer eiendomsutviklingsprosjekter og øvrige investeringer eksempelvis innen togverksteder i lånemarkedet.
Sven Erik Pløen forteller at måten eiendomsselskapet finansierer seg på har endret seg de siste årene:
&nbsp;– Da jeg startet i finansavdelingen for 7 år siden hadde vi 5 mrd kr i banklån, og ingen obligasjonslån. Jeg visste at det ikke var gunstig. Mitt ønske var å diversifisere lånene på flere kilder, og med ulik løpetid. Obligasjonsmarkedet har gitt oss lavere lånerente og ikke minst lengre løpetid på lånene. I tillegg har vi enkelte grønne banklån fra NIB og KfW, samt bruker sertifikatmarkedet etter behov.
Bane NOR Eiendom har en A-rating fra Nordic Credit Rating, som sikrer gode rentebetingelser. Selskapet tar opp usikrede obligasjonslån 1-2 ganger i året, som lånes inn fra toppen, og lånene fordeles ned på enkeltprosjekter.
&nbsp;–&nbsp;I begynnelsen kjente ikke i investorene til oss i obligasjonsmarkedet. Vi har jobbet mye med å få markedet og investorene til å forstå risikoen – og at vi ikke er et ordinært eiendomsselskap, men et infrastrukturselskap med lavere risiko. I starten hadde vi samme rentebetingelser som Entra. Vi liker å sammenligne oss med kraftindustrien, og får i dag omlag samme rentebetingelser som kraftselskaper og solide banker. Vi kunne fint hentet 5 års usikrede obligasjonslån på NIBOR pluss 70 basispunkter i dag, forteller Pløen.
Se eller hør hele podcast-samtalen som Bjørn Erik Sættem i Fixrate har med Sven Erik Pløen, finansdirektør i Bane NOR.
<ul>
<li><a href="https://www.youtube.com/watch?v=_HO5c-3z9vU" rel="noopener" target="_blank">Se hele episoden på Youtube</a></li>
<li><a href="https://open.spotify.com/episode/7G2EBURu4eMME98H5smAHH" rel="noopener" target="_blank">Spotify: Slik styrer Bane NOR milliardene</a></li>
<li><a href="https://podcasts.apple.com/no/podcast/slik-styrer-bane-nor-milliardene/id1802835269?i=1000723687491" rel="noopener" target="_blank">Eller hør episoden på Apple podcast</a></li>
</ul>
Om denne artikkelen: Denne artikkelen bygger på én kundes erfaringer, og resultatene kan variere. Teksten er kun ment som generell informasjon og er ikke investeringsråd eller juridisk rådgivning. Investeringer innebærer alltid risiko, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Før du tar investeringsbeslutninger bør du vurdere egne forhold og eventuelt søke profesjonell rådgivning. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.
&nbsp;
&nbsp;

Sven Erik Pløen leder finansavdelingen i Bane NOR, et konsern med over 5.000 ansatte og totale investeringer på 20 mrd kr i fjor. Konsernet bruker Fixrate til å plassere likviditetsoverskudd.

Slik styrer Bane NOR milliardene

Vi sender ut kake til alle som gjør en bestilling på 5 mill kr eller mer av bankinnskudd eller fond fra nå og innen 15. september.

Vi sender ut kake til alle som gjør en bestilling på 5 mill kr eller mer av bankinnskudd eller fond fra nå og innen 15. september. 
Siden oppstarten av Fixrate høsten 2017 har våre kunder plassert tilsammen 80 milliarder kroner i bankinnskudd via Fixrate. Det ønsker vi å markere!
Vår markedsplass gjør det enkelt for store bedrifter å plassere penger hos flere mindre banker over hele landet - til gode rentebetingelser.
I 2024 lanserte vi fondsplattformen, som er skreddersydd for bedriftskunder. Her har kundekapitalen passert 20 milliarder kroner.&nbsp;
Vi feirer med kakefest og deler ut kake til alle som gjør en bestilling fra nå og senest&nbsp;mandag 15. september - enten det er en bestilling av bankinnskudd eller fond.
&nbsp;Tilbudet gjelder alle kunder – nye som gamle. Minsteinnskudd for å få tilsendt kake er 5 millioner kroner.

Vi sender ut kake til alle som gjør en bestilling på 5 mill kr eller mer av bankinnskudd eller fond fra nå og innen 15. september.

80 mrd i bankinnskudd siden oppstart – vi inviterer til kakefest!

juli var toppsaken på NRK radios nyhetssendinger om morgenen at nordmenn har nær 500 milliarder kroner på brukskonto til 0 % rente. Daglig leder i Fixrate er intervjuet i saken.

11. juli var toppsaken på NRK radios nyhetssendinger om morgenen at nordmenn har nær 500 milliarder kroner på brukskonto til 0 % rente. Daglig leder i Fixrate er intervjuet i saken.

Nordmenn har aldri hatt mer penger i banken. Norske husholdninger har totalt 1485 milliarder kroner på kontoer uten bindingstid, hvorav hver tredje krone står på brukskonto med null eller nær null i rente, viser tall NRK har fått fra SSB.
Dette representerer et betydelig økonomisk potensial som går tapt – både for privatpersoner og norske bedrifter.
Daglig leder i Fixrate, Brynjar Ellingsen (bildet over), uttaler til NRK:
- Det finnes mange som har elendige vilkår. Hvis du har null rente og du kunne fått 5 prosent, så vil man jo kunne si at det er elendig.
Han sier at bankkundene må tenke på banken som en kommersiell aktør – og at det kan være mye å tjene på å flytte deler av innskuddene til kontoer med høyere rente.
– Det er ikke et giftermål man har inngått. Banken er et sted der man kjøper en tjeneste som man kan kjøpe andre steder. Det er ingen tvil om at det ligger milliarder på gata her som venter på å bli plukka opp, både for husholdninger og bedrifter, sier Ellingsen.
(I parentes bemerkes at det er lignende tall for bedrifts-Norge. Flere hundre milliarder kroner står på driftskonto i norske bedrifter til 0 eller nær 0 % rente.)
<a href="https://www.nrk.no/norge/500-milliarder-kroner-pa-konto-med-nullrente-1.17479408" rel="noopener" target="_blank">Les hele nettsaken på NRK.no her.</a>&nbsp;
Hør <a href="https://radio.nrk.no/serie/nrk-nyheter-radio/sesong/202507/NBUL07018025?utm_source=nrkradio&amp;utm_medium=delelenke-ios&amp;utm_content=prf:NBUL07018025" rel="noopener" target="_blank">nyhetssendingen på NRK radio 11. juli kl 07.00 her</a>.
&nbsp;

11. juli var toppsaken på NRK radios nyhetssendinger om morgenen at nordmenn har nær 500 milliarder kroner på brukskonto til 0 % rente. Daglig leder i Fixrate er intervjuet i saken.

NRK: 500 milliarder kroner på konto med nullrente

Geir Kjølgård er økonomisjef i Sparebank1 Gudbrandsdal, og har ansvaret for å forvalte bankens likviditetsportefølje på ca 2 mrd kr. 

Geir Kjølgård er økonomisjef i Sparebank1 Gudbrandsdal, og har blant annet ansvaret for å forvalte bankens likviditetsportefølje på ca 2 mrd kr. I dette intervjuet forteller Geir hvordan han styrer og plasserer bankenes likviditet. &nbsp;
Sparebank1 Gudbrandsdal har 93 årsverk fordelt på fire kontorer, og har hovedmarkedsområde fra Lillehammer i sør til Sel i nord. Forretningskapitalen er på 19 milliarder kroner, noe som er en dobling på sju år. 
<h2>Bankens overordnede likviditetshåndtering</h2>
Sparebank1 Gudbrandsdal har alltid forvaltet bankens likviditet selv. Forvaltningen har utviklet seg over tid, og er blitt noe mer komplisert med årene. En del av likviditeten plasseres i likviditetsfond via Fixrate sin plattform, forteller Geir, som har jobbet som økonomisjef i banken i 12 år. &nbsp;
– Dette er ikke noe hokus-pokus, lover han.
Figuren under viser bankens overordnede likviditetshåndtering&nbsp;
&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Likviditetsh%C3%A5ndtering-sparebank1-gudbrandsdal.png" width="606" height="332" loading="lazy" alt="Likviditetshåndtering-sparebank1-gudbrandsdal" style="height: auto; max-width: 100%; width: 606px; margin-left: auto; margin-right: auto; display: block;">
&nbsp;
Likviditetsporteføljen kan i hovedsak deles i tre, som det fremgår av figuren:&nbsp;
<ul>
<li>Ca 40 %: Daglig likviditet, som plasseres i hovedbank</li>
<li>Ca 40 %: Likviditetsindikatorer (Innskudd Norges Bank, OMF-papirer, OMF-rentefond inntil 10 % vekt i LCR)</li>
<li>Ca 20 %: Likviditetsfond, inntil 20 % vekt i LCR.</li>
</ul>
<h2>&nbsp;&nbsp; Del 1: Daglig likviditet i hovedbank</h2>
Sparebank1 Gudbrandsdal er en nivå 2-bank, og er avhengige av å holde daglig likviditet i en oppgjørsbank. Geir forklarer:
– Her står ca 40 prosent av likviditetsporteføljen. I oppgjørsbanken har vi en terskelstyrt avkastning, som gjør at vi har en viss rente inntil et bestemt nivå, og en lavere rente over. Dette er en vanlig modell i mange banker. Det er beløp over denne terskelverdien som vi forsøker å skape litt meravkastning på, ved å plassere i likviditetsfond. &nbsp;
– Vi styrer volumet i oppgjørsbank etter likviditetsprognoser. Vi vet av erfaring hvilke datoer likviditeten påvirkes betydelig, og da må vi har tilstrekkelig kapital i oppgjørsbank. Vi har også interne varslingsrutiner for større transaksjoner, slik at disse blir fanget opp i våre likviditetsprognoser.&nbsp;
<h2>Del 2: Likviditetsindikatorer</h2>
Neste del er likviditetsindikatorer, som er innskudd i Norges Bank, OMF-papirer og OMF-rentefond inntil 10 % vekt i LCR (Liquidity Coverage Ratio, som er et mål på likviditetsreserven). OMF er en forkortelse for Obligasjoner med fortrinnsrett, og er verdipapirer med pant i bankenes sikreste boliglån, som er meget likvide og meget sikre.
– Innskuddet i Norges Bank forrentes med gjeldende styringsrente, som for tiden er 4,5 %. Denne renten gjelder for innskudd opptil et visst nivå, en kvote, som for vår bank er litt over 50 millioner kroner. Over dette nivået er renten vesentlig lavere, så vi unngår å ha mer penger i sentralbanken enn denne kvoten, forteller økonomisjefen. &nbsp;
– Vi ruller også en portefølje med OMF-enkeltpapirer. I tillegg holder vi OMF-rentefond for å styre LCR og andre indikatorer.
<h2>Del 3: Likviditetsfond</h2>
Siste del er bankens overskuddslikviditet. Denne plasseres i likviditetsfond. Her svinger volumene mer. Her bruker Sparebank1 Gudbrandsdal Fixrate som plattform for kjøp og salg. Banken har en egen policy for likviditetsstyring som gir klare føringer for hvordan pengene skal plasseres. Geir utdyper:
– Rammer og policy er satt av bankens styre, og vurderes årlig. I utvelgelsen av rentefondene legger vi vekt på lav tapsrisiko, lav likviditetsrisiko, lav renterisiko og til sist konkurransedyktig avkastning. Obligasjonsfond ligger med andre ord utenfor vårt investeringsunivers. Vi har også maksgrenser for investering per fond og per forvalter, samt hvor stor andel av et fond vi kan eie. Ingen av fondene vi investerer i skal ha bindingstid. Oppgjørstid på likviditetsfond er 2-3 handelsdager. &nbsp;
– Vi sprer derfor pengene på flere likviditetsfond, som har inntil 20 % risikovekt i LCR-vektingene. Denne delen av likviditetsporteføljen forsøker vi å skape en liten meravkastning på, i forhold til rente i hovedbank.&nbsp; - &nbsp; &nbsp; På Fixrate sin nettside kan kunden huke av for krav til rentefølsomhet, kredittfølsomhet med mer, og få opp en liste over aktuelle fond. Med den nye mandatfunksjonen kan også kunden sette krav til blant annet maksgrenser for investering per fond og per forvalter, samt hvor stor andel av et fond kunden kan eie. Da vil kunden få beskjed dersom han eller hun legger inn en kjøpsordre som overstiger fastsatte grenser.
<h2>Erfaringer med intern forvaltning</h2>
På spørsmål om hva som er bankens erfaring med å forvalte bankens likviditetsportefølje internt, svarer Geir:
– Vi har forvaltet bankens likviditet internt i veldig mange år. En fordel er at vi beholder og øker kompetansen internt i banken på likviditetsforvaltning. Vi mener også det er kostnadsbesparende, samt at vi oppnår noe høyere avkastning på likviditeten, men sistnevnte kan slå begge veier avhengig av periode. Å forvalte likviditeten selv gir også muligheter for raske tilpasninger til bankens utvikling. Til sist vedlikeholder vi eksternt nettverk med forvaltere og distributører, noe som også bidrar til kompetansebygging.
– Ulempen er at intern forvaltning krever litt kapasitet internt samt at det er en nøkkelpersonrisiko, typisk hvis en sentral person slutter. Det er heller ingen andre å skylde på hvis avkastningen blir svak eller LCR-regelverket tolkes feil. Sparebank1 Gudbrandsdal tok i bruk Fixrate høsten 2024, og har blitt en aktiv bruker av plattformen, forteller Geir:
– Vi har fondstransaksjoner stort sett hver måned, så vi styrer overskuddslikviditeten aktivt på Fixrate-plattformen avhengig av likviditetsflyt.
– Med Fixrate har vi fått en langt bedre oversikt over likviditetsstyringen, med alle fond på ett sted og gode samlerapporter. Dette, kombinert med en god fullmaktstruktur, reduserer nøkkelpersonrisikoen dramatisk, fordi flere personer i banken har login og fullmakt på Fixrate, og kan ta over styringen av fondsporteføljen hvis noe skulle skje meg. Tidligere hadde vi fond hos flere forvaltere, med ulik innlogging, forskjellig format på rapporter med mer. Da var nøkkelpersonrisikoen betydelig større.
<h2>Om LCR-rapportering til Finanstilsynet</h2>
Likviditetsregelverket stiller krav til at banker skal ha en likviditetsreserve til å dekke likviditetsutgang i en stressituasjon. Et av disse målene er LCR, Liquidity Coverage Ratio, som skal være på minimum 100 %. I årsrapporten for 2024 oppgir Sparebank1 Gudbrandsdal en LCR på 126 %. For 2023 var tallet 160 % og for 2022 var tallet 175 %. Geir forteller at han og kollegene følger nøye med på denne og andre relevante likviditetsindikatorer.
– Ja, dette følger vi nøye med på. Et LCR-nivå på 126 % er i laveste laget. Et bånd mellom 150 og 180 % er et ønsket nivå for oss, som er behagelig å ligge på. Vi rapporterer månedlig på LCR til Finanstilsynet, og det er ikke veldig tidkrevende. Vi bruker et system fra Evry som fungerer ok, avslutter Geir.&nbsp;
<h2>Se webinar med Geir i Sparebank1 Gudbrandsdal</h2>
Vil du høre mer om hvordan Geir Kjølgård forvalter bankens likviditet? Geir snakket om dette temaet på et webinar i mai 2025 i regi av Fixrate. Se Geir sitt innslag i videoen under. Varighet ca 18 minutter.&nbsp;
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="youtube" data-responsive="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; max-width: 560px; min-width: 256px; display: block; margin: auto;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="position: relative; overflow: hidden; max-width: 100%; padding-bottom: 56.25%; margin: 0px;"><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/bAuOzNJpufk?si=VrL7UdC3NCLCQcG6" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" referrerpolicy="strict-origin-when-cross-origin" allowfullscreen style="position: absolute; top: 0px; left: 0px; width: 100%; height: 100%; border: none;"></iframe></div></div></div>
&nbsp;
Om denne artikkelen: Denne artikkelen bygger på én kundes erfaringer, og resultatene kan variere. Teksten er kun ment som generell informasjon og er ikke investeringsråd eller juridisk rådgivning. Investeringer innebærer alltid risiko, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Før du tar investeringsbeslutninger bør du vurdere egne forhold og eventuelt søke profesjonell rådgivning. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Geir Kjølgård er økonomisjef i Sparebank1 Gudbrandsdal, og har blant annet ansvaret for å forvalte bankens likviditetsportefølje på ca 2 mrd kr. I dette intervjuet forteller Geir hvordan han styrer og plasserer bankenes likviditet. &nbsp;

Slik forvalter Sparebank1 Gudbrandsdal bankens likviditet selv

Fixrate tilbyr rentefond i EUR og USD for bedrifter med valutakonto i hovedbank. Dette sikrer markedsrente og bedriften unngår valutavekslingsgebyr.

Fixrate tilbyr utvalgte rentefond nominert i EUR og USD. Disse fondene kan passe for store bedrifter som har valutakonto i hovedbanken sin, og som vil plassere overskuddslikviditet til en god avkastning.
En del av våre store bedriftskunder har mesteparten av inntektene i utenlandsk valuta, og har dermed en eller flere valutakontoer i hovedbanken sin. Ofte kan rentebetingelsene på disse valutakontoene være et godt stykke under den relevante pengemarkedsrenten.
For disse bedriftene kan rentefond nominert i EUR og USD være et godt supplement. Fixrate tilbyr rentefond gjennom verdipapirforetaket Fixrate Capital, som er et heleid datterselskap. Med slike rentefond får bedriftene markedsrente på innskuddet, de unngår valutavekslingsgebyr og slipper å rulle time-deposits.
Det norske teknologiselskapet sensiBel, som utvikler neste generasjons mikrofoner, er en av våre kunder som bruker rentefond i utenlandsk valuta. CFO i selskapet, Sondre Gullord Graff, forklarer hvorfor de valgte denne løsningen:
- sensiBel falt på Fixrate etter en prosess hvor vi spesifikt søkte etter en norsk plattform med mulighet til å plassere overskuddslikviditet i EUR-denominert fond med akkumulerende andelsklasser. Vi ønsket meget lav risiko og valgte et pengemarkedsfond fra Amundi. Så langt har fondet levert i henhold til mandat. Fixrate sin plattform er også svært brukervennlig, med god støtte for selvstyrt ordrehåndtering og rapportering, uttaler Graff.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Sondre%20-%20senSibel.jpeg" width="3543" height="2362" loading="lazy" alt="Sondre - senSibel" style="height: auto; max-width: 100%; width: 3543px;">Bruker rentefond i utenlandsk valuta: Sondre Gullord Graff, CFO i sensiBel, er godt fornøyd med plasseringen i euro-nominert pengemarkedsfond via Fixrate. (Foto: sensiBel)
Fordelen med et rentefond i utenlandsk valuta er flere:
<ul>
<li>Bedre diversifisering: Bedriften sprer risikoen på både bankinnskudd og ett eller flere rentefond.</li>
<li>Konkurransedyktig avkastning: Bedriften din får markedsbetingelser på EUR- og USD-innskudd uten å måtte forhandle med banken.</li>
<li>Bedre likviditet: Bedriften unngår bindingstid på pengene, som ofte er tilfelle med bankinnskudd. Rentefond har normalt en oppgjørstid på tre virkedager («T+2»).&nbsp;</li>
<li>Eksportbedrifter unngår valutavekslingsgebyrer og slipper å rulle time-deposits.</li>
</ul>
PS: For at bedriftskunder i Fixrate skal få tilgang på rentefond i utenlandsk valuta må de kontakte vårt supportsenter&nbsp;(på chat eller post@fixrate.no), som vil åpne for tilgang til denne fondskategorien.
<h2>Utvalget av rentefond i EUR og USD</h2>
Fixrate tilbyr p.t. fire 4 rentefond i EUR:
<div style="overflow-x: auto;">
<table></table>
<table style="width: 100%; border-collapse: collapse; table-layout: fixed; border: 1px solid #99acc2; height: 283.594px;">
<tbody>
<tr style="height: 32.7305px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 32.7305px;">Fond</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 32.7305px;">Totalkostnad</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 32.7305px;">Rente-følsomhet</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 32.7305px;">Kreditt-følsomhet</td>
</tr>
<tr style="height: 56.7188px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 56.7188px;">AMUNDI EURO LIQUIDITY SELECT IC</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,145%-0,210 %</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,01</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,36</td>
</tr>
<tr style="height: 80.707px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 80.707px;">AMUNDI EURO LIQUIDITY SHORT TERM RESPONSIBLE I</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 80.707px;">0,135%-0,200 %</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 80.707px;">0,00</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 80.707px;">0,15</td>
</tr>
<tr style="height: 56.7188px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 56.7188px;">AMUNDI ULTRA SHORT TERM GREEN BOND I3</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,230%-0,295 %</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,60</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 56.7188px;">1,15</td>
</tr>
<tr style="height: 56.7188px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 56.7188px;">Arctic Return Class B EUR Hedged</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,315%-0,380 %</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,20</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 56.7188px;">1,60</td>
</tr>
</tbody>
</table>
&nbsp;
Fixrate tilbyr p.t. fire 4 rentefond i USD:
<table style="width: 100%; border-collapse: collapse; table-layout: fixed; border: 1px solid #99acc2;">
<tbody>
<tr style="height: 32.7305px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 32.7305px;">Fond</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 32.7305px;">Totalkostnad</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 32.7305px;">Rente-følsomhet</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 32.7305px;">Kreditt-følsomhet</td>
</tr>
<tr style="height: 56.7188px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 56.7188px;">AMUNDI MONEY MARKET FUND - SHORT TERM (USD) IV</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,088%-0,153%</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,09</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,17</td>
</tr>
<tr style="height: 48px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 48px;">AMUNDI FUNDS CASH USD I2</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 48px;">0,195%-0,260%</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 48px;">0,15</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 48px;">0,35</td>
</tr>
<tr style="height: 56.7188px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 56.7188px;">Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss ACC I (USD)</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,135%-0,200%</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,11</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 56.7188px;">1,30</td>
</tr>
<tr style="height: 56.7188px;">
<td style="width: 60%; padding: 4px; height: 56.7188px;">Arctic Return B USD Hedged</td>
<td style="width: 23%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,315%-0,380%</td>
<td style="width: 14%; padding: 4px; height: 56.7188px;">0,20</td>
<td style="width: 15%; padding: 4px; height: 56.7188px;">1,60</td>
</tr>
</tbody>
</table>
&nbsp;
Forklaring til tabellen:
<ul style="font-size: 14px;">
<li>Totalkostnad: Totalkostnad består av løpende kostnader til fondsforvalter samt plattformavgift til Fixrate Capital AS. Størrelsen på plattformavgiften avhenger av kundens samlede portefølje hos Fixrate Capital, derfor er kostanden oppgitt i et intervall.</li>
<li>Rentefølsomhet: Fondets rentefølsomhet defineres som den umiddelbare prosentvise endringen i fondets kurs som følge av ett prosentpoeng endring i rentenivået på fondets plasseringer.</li>
<li>Kredittfølsomhet: Fondets kredittfølsomhet (også kalt kredittdurasjon) forteller hvor mye verdien på rentefondet endrer seg ved endringer i kredittpåslaget. (Tall for rentefølsomhet og kredittfølsomhet er oppgitt per mai 2025.)</li>
</ul>
Merk at 4 av 5 Amundi-fond er klassifisert som pengemarkedsfond, og har dermed enda lavere svingninger enn likviditetsfond. Rentefondene fra Alfred Berg og Arctic, samt Amundi Short Term Green Bond, er likviditetsfond/obligasjonsfond, med noe høyere svingninger. Dette fremgår av nøkkeltallene for rentefølsomhet og kredittfølsomhet. Amundi er for øvrig en av Europas største rentefondforvaltere.
<h2>Litt om det praktiske</h2>
<ul>
<li>Fixrate Capital har egne klientkontoer i EUR og USD, så ingen veksling utover den bedriften velger å gjøre selv.</li>
<li>En enkel KYC registreres i Fixrate og benyttes mot alle motparter, og dekker både plassering i bankinnskudd og rentefond.</li>
<li>Fixrate Capital formidler kjøp og salg via DNB Markets Custody. Fixrate Capital sin klientkonto i DNB Markets holdes utenfor Fixrates balanse, og Fixrate utgjør dermed ingen motpartsrisiko.</li>
<li>Fondshandel via Fixrate belastes med en plattformavgift som varierer med størrelsen på fondsporteføljen, fra 0,15 % og ned til 0,035 %. Plattformavgiften er inkludert i totalkostnaden i tabellen. <a href="https://fixrate.no/priser">Se priser her – trykk på «rentefond».</a></li>
<li>Rentefond har typisk en likviditet på T+2 dager. Det vil si at dersom salgsordre for eksempel blir lagt inn før oppgitt cut-off tid på en mandag (normalt mellom kl 08.00 og 11.30 - se fondssidene for det aktuelle fond for tidsfrister), så er midlene som regel tilbake på oppgitt konto i hovedbank på onsdag. I praksis kan man si at oppgjør tar 3 virkedager.&nbsp;</li>
<li>All rapportering skjer samlet for alle fond på plattformen og er spesielt tilrettelagt med tanke på IFRS.</li>
<li>All handel (kjøp og salg) styres fra Fixrate-plattformen.</li>
<li>Enkel fullmaktstruktur settes opp digitalt i Fixrate for en smidig bruk av plattformen.</li>
<li>Se oppdaterte tall for historisk avkastning og risiko på Fixrate.no (etter du har fått tilgang til rentefond i utenlandsk valuta).</li>
</ul>
Vil du lære mer om rentefond i utenlandsk valuta - og få mer info om enkeltfondene fra Amundi, Alfred Berg og Arctic? Se vårt webinar med Thomas Bruvik, daglig leder i Fixrate Capital og kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem. Varighet: 15 minutter.
&nbsp;
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="youtube" data-responsive="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; max-width: 560px; min-width: 256px; display: block; margin: auto;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="position: relative; overflow: hidden; max-width: 100%; padding-bottom: 56.25%; margin: 0px;"><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/WDV2r5Fm1Rs?si=r-s6jiUddlys2o5Z" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" referrerpolicy="strict-origin-when-cross-origin" allowfullscreen style="position: absolute; top: 0px; left: 0px; width: 100%; height: 100%; border: none;"></iframe></div></div></div>
</div>
&nbsp;

Fixrate tilbyr utvalgte rentefond nominert i EUR og USD. Disse fondene kan passe for store bedrifter som har valutakonto i hovedbanken sin, og som vil plassere overskuddslikviditet til en god avkastning.

Rentefond i utenlandsk valuta

Bjørn Erik Sættem diskuterer pensjonssparing, investeringstabber og Fixrate i Dine Pengers podcast, Pengerådet. Hør episoden og få verdifulle tips!

Vår kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem gjestet nylig Dine Pengers podcast, Pengerådet. Han hadde en interessant samtale med programlederne Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen.
De var innom følgende tema 
<ul>
<li>Pensjonssparing og 100 % aksjer til du dør (for de tøffe)</li>
<li>Investeringstabbene du må unngå</li>
<li>Bankinnskudd vs likviditetsfond</li>
<li>Litt om Fixrate</li>
</ul>
<a href="https://podcasts.apple.com/gb/podcast/429-investeringstabbene-du-m%C3%A5-unng%C3%A5/id1079893665?i=1000711249067" rel="noopener">Hør podcasten her. </a>Fra 34:35 er temaet Bankinnskudd, likviditetsfond og Fixrate sin virksomhet.

Vår kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem gjestet nylig Dine Pengers podcast, Pengerådet. Han hadde en interessant samtale med programlederne Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen.

Bjørn Erik gjestet Dine Pengers podcast - Pengerådet

Økonomiavdelingen i Østfold Fylkeskommune har ansvar for et budsjett på 4 mrd kr. De bruker Fixrate for å få god avkastning på sine likviditetsplasseringer.

Økonomiavdelingen i Østfold Fylkeskommune har ansvar for et budsjett på 4 mrd kroner. Det er mye penger – som det er viktig å få god avkastning på før de skal investeres i skolebygg og samferdsel. Til det bruker de Fixrate. 
I Østfold bor det ca 300.000 innbyggere. Hans Jørgen Gade (bildet over) er fylkesøkonomisjef i Østfold fylkeskommune, en stilling han har hatt 2001, dog med noe annen rolle under Viken-perioden. Hans avdeling teller 20 ansatte og den har ansvar for et budsjett på rundt 4 mrd kr. Halvparten går til drift av videregående skoler og en fjerdedel går til samferdselssektoren. Resten går til kultur, næring, tannhelse med mer.
Vi tok en prat med Hans Jørgen om hvordan økonomiavdelingen jobber med finansiering og likviditetsstyring.
<h2>Hvordan har fylkeskommunen innrettet seg med tanke på banktjenester?</h2>
- Vi har en hovedbankavtale med en stor bank som leverer konto-tjenester med mer. Vi setter ut avtalen ut på anbud med jevne mellomrom, og vi byttet nylig hovedbank fra Danske Bank til Nordea. Vi står fritt til å bruke andre leverandører når det gjelder finansiering og plassering. Dette er et vanlig oppsett i norske fylkeskommuner, forteller Hans Jørgen.
<h2>Hvordan finansierer fylkeskommunen nye investeringer?</h2>
- Vi lager en strategi i forkant av låneopptaket, som typisk er knyttet til fellesfinansiering av investeringer i skoler eller veier. Avhengig av strategien, lånebehov, forfallstruktur i låneporteføljen og behov for rentesikring velger vi mellom banklån, sertifikatlån eller obligasjonslån. Sistnevnte er en noe mer tidkrevende prosess, med blant annet registrering på Oslo Børs. Vårt lånebehov er typisk 400-500 millioner kroner i året. For at vi ikke skal ha for mye ubrukte lånemidler på konto, hender det at vi deler opp lånet i to. Dette for å bedre kunne avstemme lånebehovet mot faktisk framdrift.
<h2>Hvordan styrer dere likviditeten?</h2>
- Vi prøver å todele likviditeten vår. En del har vi i hovedbank, til dekning av løpende utgifter. Den andre delen er penger som skal brukes på mellomlang sikt, og den plasseres stort sett utenfor hovedbank – i rentefond, eventuelt i tidsinnskudd i bank. &nbsp; Tidligere hadde vi likviditetsfond og korte obligasjonsfond hos 5-6 ulike forvaltere, og alle forvaltere hadde sine egne rapporteringssystemer og innlogginger. Vi brukte mye tid på å sammenstille rapporter fra ulike forvaltere. Vi så derfor behovet for å få på plass en samlet rapportering. Da kom vi i dialog med Fixrate, og de kunne tilby en samlet rapportering også for rentefond. Vi testet først Fixrate på bankinnskudd for å plassere overskuddslikviditet, og plasserte rundt 100 millioner kroner på slutten av fjoråret i to banker via Fixrate. Plattformen til Fixrate gir god oversikt over rentetilbudene fra de ulike bankene, og man får gode samlerapporter. For en stor organisasjon som vår kreves det mye papirarbeid for å få på plass den formelle røde tråden i form av nødvendige fullmakter, fra fylkeskommunedirektøren og ned til økonomisjefen. Jeg er imponert over bli-kunde-prosessen og fullmaktstrukturen til Fixrate. Papirarbeid er eliminert og erstattet med Bank ID. Dere har en ryddig struktur som tar ned risikoen for at noe glipper. Her er Fixrate mye bedre enn tradisjonelle banker! Siden kundeopplevelsen var god, ble det besluttet å flytte eksisterende rentefond over til Fixrate-plattformen, for å få en enklere og samlet rapportering. - Vi har rundt 700 millioner kroner i rentefond plassert via Fixrate i dag, fordelt på 5-6 ulike forvaltere. Det er viktig å ha kontroll på rapporteringen når man har bankinnskudd og rentefond plassert i flere banker og hos flere forvaltere. Vi kan bruke de månedlige samlerapportene fra Fixrate til å føre løpende regnskap. Vi sender også en kopi av Fixrate-rapportene månedlig til kommunerevisjonen, noe som sparer begge parter tid, forteller Hans Jørgen. Han kan ennå ikke tallfeste hvor mye fylkeskommunen har tjent i kroner og øre på å bruke Fixrate, siden det ikke er så lenge siden de tok i bruk plattformen. Men noe kan han si om resultatene så langt: - Vi sparer mange timer hver måned på å bruke Fixrate, utbryter Hans Jørgen.
<h2>Hvilke krav har dere til likviditet og verdisvingninger når dere gjør likviditetsplasseringer?</h2>
- Vi tar liten risiko når vi plasserer fylkeskommunenes penger. Alle plasseringer skal være likvide, hvor vi kan få penger på bankkonto i løpet av 2-3 dager. Vi tar lav lav renterisiko og lav kredittrisiko, så vi holder oss til likviditetsfond og korte obligasjonsfond.
Om forventninger til meravkastning uttaler fylkesøkonomisjefen avslutningsvis: - Vi regner med marginalt høyere avkastning på disse lavrisiko-rentefondene enn på renten i hovedbank, anslagsvis 5-10 basispunkter. Det er også et poeng at vi ønsker å diversifisere risikoen litt bort fra hovedbank.
<h2>Se videointervju med Østfold Fylkeskommune</h2>
I forbindelse med at Fixrate skal delta på en konferanse i regi av Kommunalekonomernas förening i Stockholm i juni har vår kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem gjort et videointervju med Hans Jørgen Gade. Du kan se hele intervjuet under. Varighet 20 minutter.
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="youtube" data-responsive="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; max-width: 560px; min-width: 256px; display: block; margin: auto;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="position: relative; overflow: hidden; max-width: 100%; padding-bottom: 56.25%; margin: 0px;"><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/HYsZDxztOGo?si=I81jmOZi1VxXk9Qu" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" referrerpolicy="strict-origin-when-cross-origin" allowfullscreen style="position: absolute; top: 0px; left: 0px; width: 100%; height: 100%; border: none;"></iframe></div></div></div>
&nbsp;
Om denne artikkelen: Denne artikkelen bygger på én kundes erfaringer, og resultatene kan variere. Teksten er kun ment som generell informasjon og er ikke investeringsråd eller juridisk rådgivning. Investeringer innebærer alltid risiko, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Før du tar investeringsbeslutninger bør du vurdere egne forhold og eventuelt søke profesjonell rådgivning. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Økonomiavdelingen i Østfold Fylkeskommune har ansvar for et budsjett på 4 mrd kroner. Det er mye penger – som det er viktig å få god avkastning på før de skal investeres i skolebygg og samferdsel. Til det bruker de Fixrate.

Østfold Fylkeskommune plasserer likviditet hos Fixrate

Større virksomheter har nå mulighet til å sende ut anbud til flere banker samtidig på Fixrate. 

Større virksomheter har nå mulighet til å sende ut anbud til flere banker samtidig. Virksomheten kan skreddersy vilkår som fast eller flytende rente, beløp, rentevilkår og hvilke banker de vil handle med. &nbsp;
I en del tilfeller, og spesielt for større virksomheter med mye likviditet, er det ikke alltid man finner tilbud fra banker som tilfredsstiller behovet. For kunder med slike behov har vi derfor laget et anbudsverktøy. &nbsp; Bedriften kan sende anbud til utvalgte banker basert på følgende kriterier: &nbsp;
<ul>
<li>Minstekrav til bankens forvaltningskapital (antall milliarder kr.)</li>
<li>Ønsket innskuddsbeløp per bank (minst 10 mill kr.)</li>
<li>Ønsket innskuddstype (flytende rente eller fastrente)</li>
<li>Ønsket rentenivå (NIBOR pluss påslag evt en fastrente i x måneder)</li>
<li>Estimert tidshorisont (fra 1 måned til 2 år eller lengre)&nbsp;&nbsp;</li>
</ul>
&nbsp;
For å få tilgang til anbud&nbsp;må virksomheten forholde seg til noen enkle krav: 
<ul>
<li>Over tid (minimum 6 mnd) hatt plasseringer via Fixrate på minst 50 mill</li>
<li>Minimum plassering pr bank: 10 mill</li>
<li>Bekrefte at intensjonen med nye plasseringer er langsiktige og at det er sannsynlig at plassert beløp blir stående på konto i 6 mnd eller mer&nbsp;</li>
</ul>
<h2> Slik fungerer anbud</h2>
Når din virksomhet legger ut en anbudsforespørsel vil de bankene som tilfredsstiller dine krav til minimum forvaltningskapital motta en melding om din anbudsforespørsel. &nbsp; Bankene kan velge å svare på anbudet ved å akseptere dine betingelser, eller de kan gi et «mottilbud» med for eksempel en noe lavere rentesats. Da vil du få beskjed umiddelbart på mail og i din innboks på Fixrate.&nbsp; Du og din virksomhet står fritt til å akseptere tilbudene fra bankene. Får du flere tilbud kan du akseptere så mange du ønsker. &nbsp;&nbsp; Når du har mottatt tilbud fra bankene kan du plassere i de tilbudene som passer din bedrift. Deretter kan du deaktivere anbudet på innlogget side. &nbsp;
<h2>Ønsker du å ta i bruk anbud? Ta kontakt!</h2>
Ta kontakt med din kontaktperson i Fixrate eller vårt supportsenter (på chat eller post@fixrate.no) dersom du ønsker tilgang.&nbsp; Vi oppfordrer bedrifter som tar i bruk anbud&nbsp;å gi oss tilbakemeldinger om nytteverdien, om de mener noe kan forbedres etc. &nbsp; Ta en sniktitt på den nye anbudsfunksjonen under!&nbsp; Les også: <a href="https://fixrate.no/blogg/om-fixrate/fixrate-lanserer-plasseringsmandat-for-oekt-kontroll-og-enkelhet" rel="noopener" style="color: #2a1754;">Nyhet: Plasseringsmandat (betaversjon) for økt kontroll og enkelhet&nbsp;</a>
&nbsp;
&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Skjermbilde%202025-05-28%20kl.%2014.20.14.png" width="1796" height="950" loading="lazy" alt="Skjermbilde 2025-05-28 kl. 14.20.14" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1796px;">
Steg 1: Her velger bedriften om den ønsker å motta anbud på flytende rente-innskudd eller fastrenteinnskudd.&nbsp;
&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Skjermbilde%202025-05-28%20kl.%2014.23.46.png" width="978" height="1060" loading="lazy" alt="Skjermbilde 2025-05-28 kl. 14.23.46" style="height: auto; max-width: 100%; width: 978px;">
Steg 2: Her angir bedriften plasseringsbeløp per bank. I dette eksempelet er det angitt et beløp på 50 mill kr. per bank. Bedriften ønsker flytende rente med en oppsigelsestid på 31 dager (som er standardproduktet til Fixrate). Ønsket rentenivå er NIBOR 3M pluss 0,45 %. Den forventede tidshorisonten på innskuddet er 2 år eller lengre.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;
&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Skjermbilde%202025-05-28%20kl.%2014.23.55.png" width="974" height="1056" loading="lazy" alt="Skjermbilde 2025-05-28 kl. 14.23.55" style="height: auto; max-width: 100%; width: 974px;">Steg 3: Her kan bedriften sette krav til bankenes forvaltningskapital. I dette eksempelet har bedriften satt en grense på minimum 10 mrd kr. Da vil antall banker som får tilsendt anbudet reduseres fra 61 til 28 banker. Når bedriften trykker på «Opprett anbudsforespørsel» sendes anbudet til 28 banker.&nbsp;&nbsp;&nbsp;
&nbsp;

Større virksomheter har nå mulighet til å sende ut anbud til flere banker samtidig. Virksomheten kan skreddersy vilkår som fast eller flytende rente, beløp, rentevilkår og hvilke banker de vil handle med. &nbsp;

Nyhet: Anbud for større bankinnskudd

Fixrate introduserer nå en etterspurt ny funksjon: muligheten til å opprette plasseringsmandat. 

Fixrate introduserer nå en etterspurt ny funksjonalitet: muligheten til å opprette plasseringsmandat. Mandatet&nbsp;er utviklet for å gi bedre styring og tydelige rammer for likviditetsplasseringer, samt forenkle hverdagen for brukere og beslutningstakere i virksomheten.
Behovet for et plasseringsmandat er primært i større bedrifter, hvor eiere og styre ikke er de samme personene som jobber i bedriften med ansvar for likviditetsplasseringer.
Plasseringsmandatet finnes i to varianter: ett for rentefond og ett for bankinnskudd. Foreløpig åpner vi mandatfunksjonen i en betaversjon for bedrifter som ønsker å prøve den ut.
<h2>Plasseringsmandat for bankinnskudd og rentefond</h2>
For fondsmandatet kan virksomheter ved å definere parametere som fondskategorier, risikonivå og forvaltningskapital, skreddersy hvilke plasseringsalternativer som skal være tilgjengelige på plattformen.
For bankinnskudd kan mandatet blant annet stille krav til minimum forvaltningskapital i banken, stille krav til rating og angi maksimalt beløp per bank.
Formålet med plasseringsmandatet er å skape trygghet i bedriften ved å sikre at plasseringene på plattformen følger definerte rammer. Dette reduserer risikoen for feil og bidrar til enklere beslutningsprosesser.
Dersom du for eksempel legger inn en kjøpsordre på et fond som ligger utenfor mandatet, vil du få følgende advarsel: "Det er et fond i handlekurven som ikke tilfredsstiller krav som er satt i bedriftens mandat på Fixrate." Du kan overstyre denne advarselen ved å krysse av på en knapp hvor det står: "Jeg ønsker å kjøpe fondene i handlekurven selv om det bryter med mitt nåværende mandat".&nbsp;
Mandatet gjelder kun for plasseringer som gjøres via Fixrate, ettersom plattformen ikke har oversikt over plasseringer som skjer utenfor Fixrate. Det anbefales derfor at mandatet fra Fixrate inngår som vedlegg til virksomhetens overordnede finansmandat.
Ta kontakt med din kontaktperson i Fixrate eller vårt supportsenter (+47 96 00 86 89, post@fixrate.no) dersom du ønsker tilgang.
Vi oppfordrer bedrifter som tester eller tar i bruk mandatfunksjonen å gi oss tilbakemeldinger om nytteverdien, om de mener noe kan forbedres etc.&nbsp;
Ta en sniktitt på mandatfunksjonen under!
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/image%20(23).png" width="3616" height="2382" loading="lazy" alt="image (23)" style="height: auto; max-width: 100%; width: 3616px;">
Mandat for bankinnskudd: I skjermdumpen over kan du se begrensningene du kan sette når det gjelder hvilke banker bedriften kan bruke gjennom Fixrate.&nbsp;&nbsp;
&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/image%20(21).png" width="3616" height="2382" loading="lazy" alt="image (21)" style="height: auto; max-width: 100%; width: 3616px; margin-left: auto; margin-right: auto; display: block;">Mandat for rentefond: I skjermdumpen over kan du se begrensningene du kan sette for din bedrift når det gjelder fondskategorier, størrelse på fond, maksbeløp per fond m.m. for plassering via Fixrate.&nbsp;

Fixrate introduserer nå en etterspurt ny funksjonalitet: muligheten til å opprette plasseringsmandat. Mandatet&nbsp;er utviklet for å gi bedre styring og tydelige rammer for likviditetsplasseringer, samt forenkle hverdagen for brukere og beslutningstakere i virksomheten.

Nyhet: Plasseringsmandat (betaversjon) for økt kontroll og enkelhet

Regnskaps- og kompetansehuset Admento har tatt i bruk Fixrate for å hjelpe kundene til å få bedre rente. Vi har snakket med en regnskapsfører, en kunde og en regionsjef. 

Regnskaps- og kompetansehuset Admento har rundt 200 ansatte fordelt på 22 kontorer rundt om i Norge. Flere av deres regnskapsførere har tatt i bruk Fixrate for å hjelpe kundene til å få bedre rente på bankinnskudd. Vi har snakket med en regnskapsfører, en kunde og en regionsjef.&nbsp;
<h2 style="font-weight: normal;"></h2>
Artikkelen oppsummert:&nbsp;
<ul>
<li style="font-weight: normal;">Regnskapshuset Admento bruker Fixrate for å hjelpe kundene med å oppnå bedre renter på bankinnskudd.</li>
<li style="font-weight: normal;">Kjell Håvard Vassmo, statsautorisert regnskapsfører, forteller at Fixrate har økt fokuset på likviditetsstyring som en del av den økonomiske veiledningen til kundene.</li>
<li style="font-weight: normal;">Kenneth Bratberg i Roel Produkter AS bruker Fixrate etter anbefaling fra Admento, noe som resulterte i bedre avkastning på selskapets bankinnskudd.</li>
<li style="font-weight: normal;">Admento har alltid hatt som mål å finne de beste løsningene for kundene sine, enten det handler om økonomistyring, effektivisering eller kapitalutnyttelse. Ifølge Magnus Haukdal, regiondirektør Trøndelag, tilbyr Fixrate en trygg og strukturert måte å sikre at overskuddslikviditet blir plassert til gode betingelser og lav risiko.</li>
</ul>
<h2 style="font-weight: normal;">– Vi hjelper kundene med likviditetsstyring</h2>
Kjell Håvard Vassmo jobber som statsautorisert regnskapsfører på Admento i Steinkjer. Ved å ta i bruk Fixrate har han hjulpet kundene til å få bedre avkastning på bankinnskuddene.
Vassmo ble først kjent med Fixrate gjennom media og ble raskt nysgjerrig på mulighetene det kunne gi. Mange av kundene hans hadde betydelige bankinnskudd med lav rente, og han så en mulighet til å hjelpe dem med å øke avkastningen på disse midlene.
Regnskapsføreren forteller at Fixrate har økt fokuset på likviditetsstyring som en del av den økonomiske veiledningen til kundene. Tidligere ble rentebetingelser på bankinnskudd ofte sett på som en passiv post i regnskapet. Nå har det blitt en mer aktiv del av veiledningen han gir.&nbsp;
– Fixrate har gjort det enklere å hjelpe kundene til å sikre bedre rentevilkår – uten å bruke mye tid på forhandlinger med banken, forteller Vassmo.
For kundene gir Fixrate flere fordeler. De kan enkelt spre innskuddene sine på flere banker og samtidig oppnå konkurransedyktige renter. En annen fordel er at kundene kun forholder seg til én samlet rapport, noe som gjør oppfølgingen enkel både for kunden og oss som regnskapsfører, forklarer han.
Vassmo beskriver Fixrate som et effektivt og brukervennlig verktøy, som ikke krever mye ekstra arbeid i hverdagen, men som gir stor verdi for kundene når det brukes strategisk. For kunder som ikke er vant til å tenke på renter på bankinnskudd, forklarer Vassmo verdien av Fixrate på følgende måte:
– Fixrate er en enkel og risikofri måte å få bedre avkastning på bankinnskudd. Fixrate sørger for at kundene får markedsrente uten at de må bruke tid på å forhandle med banker eller administrere flere kontoer. Samtidig får jeg som regnskapsfører en samlet rapport, noe som forenkler regnskapsføringen.
Når kundene ser hvor mye ekstra de kan få i renteinntekter, hvor enkelt det er å flytte pengene, og at man ikke trenger å bytte hovedbank, er Fixrate en løsning de fleste kunder med penger på bok er åpne for å ta i bruk, forteller Vassmo.&nbsp;
Et konkret eksempel han trekker frem er en kunde som hadde innskudd i en bank med svært lav rente. Etter å ha brukt Fixrate fikk kunden en betydelig bedre rente, noe som resulterte i flere titusen kroner i ekstra renteinntekter årlig – uten store endringer i bankforholdet.
For fremtiden ser Vassmo potensial i at Fixrate kan utvikles videre gjennom bedre integrasjoner med regnskapssystemer, slik at rapportering av renteinntekter og innskudd blir enda mer sømløs.
Han er ikke i tvil om at han vil anbefale Fixrate til andre regnskapsførere.
– Det gir kundene bedre avkastning på innskudd uten ekstra administrasjon, samtidig som det forenkler vår jobb. Det gir en merverdi for kundene og styrker vår rolle som økonomisk rådgiver innen likviditetsstyring, avslutter han.
<h2 style="font-weight: bold;">– Nå vet jeg at pengene jobber for oss</h2>
Kenneth Bratberg, daglig leder i Roel Produkter AS på Steinkjer, har funnet en smartere måte å plassere selskapets bankinnskudd på. Selskapet, som produserer barduner og verktøy, ble anbefalt av sin regnskapsfører Admento å ta i bruk Fixrate for å oppnå bedre rentevilkår.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Roel-produkter.jpg" width="4032" height="2143" loading="lazy" alt="Roel-produkter" style="height: auto; max-width: 100%; width: 4032px;">Kenneth Bratberg, daglig leder i Roel Produkter AS og Kjell Håvard Vassmo i Admento
Bratberg forteller at firmaet hans plutselig satt med mye likviditet og syntes det var synd at pengene bare stod på driftskonto uten rente.
– Fixrate ga meg en enkel måte å få bedre avkastning på innskuddene, sier han.
Han hadde tidligere reflektert over renten på selskapets bankinnskudd, men siden midlene tilhører flere – han eier firmaet sammen med en partner – var det viktig å unngå risiko. Samtidig var det viktig at midlene skal være lett tilgjengelige. Fixrate ga en god løsning med kort bindingstid og høyere rente, forklarer han.
Prosessen med å opprette et nytt kundeforhold via Fixrate beskriver han som smidig og effektiv.
– Det var veldig enkelt! Prosessen var rask, oversiktlig og nærmest selvkjørende, sier han.
Det å vite at selskapets innskudd nå gir avkastning i stedet for å stå urørt på en driftskonto med null prosent rente, gir en god følelse.
– Tidligere tenkte jeg ikke over det, men nå vet jeg at pengene jobber for oss, sier han fornøyd.
På spørsmål om han ville anbefale andre bedriftseiere å bruke Fixrate via sin regnskapsfører, er han tydelig.
Definitivt! For bedrifter med overskuddslikviditet er dette en enkel og trygg måte å få bedre rente på, avslutter han.
<h2 style="font-weight: bold;">– Vi vil øke lønnsomheten til våre kunder</h2>
Magnus Haukdal er regiondirektør Trøndelag og leder Stjørdal &amp; Meråker i Admento. Her forteller han hvorfor han tror at samarbeidet med Fixrate kan bli en konkurransefordel for Admento.
Admento har alltid hatt som mål å finne de beste løsningene for kundene sine, enten det handler om økonomistyring, effektivisering eller kapitalutnyttelse. Ifølge Haukdal tilbyr Fixrate en trygg og strukturert måte å sikre at overskuddslikviditet blir plassert til gode betingelser og lav risiko.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Magnus-Haukdal-Admento.png" width="1198" height="998" loading="lazy" alt="Magnus-Haukdal-Admento" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1198px;">Magnus Haukdal er regiondirektør Trøndelag og leder Stjørdal &amp; Meråker i Admento.
Han forklarer at Admento ikke bare fokuserer på regnskapsføring, men også på å identifisere smarte løsninger for kundene som kan gi bedre lønnsomhet.
– Fixrate passer fint inn i denne strategien. Vi ønsker ikke at overskuddslikviditet skal være en passiv ressurs, men i stedet jobber for kunden og gir en attraktiv avkastning.
Hvis vi ser at en kunde har 2 eller 4 millioner for mye stående på en driftskonto uten rente, kan vi fortelle dem at disse pengene kan plasseres i en annen bank via Fixrate til 4,5 til 5 prosent rente. Det kan bety 100.000 til 200.000 kroner ekstra i året for bedriften!
Han mener at Fixrate kan bli en konkurransefordel for regnskapsførere, siden de har tett kontakt med kundene og stadig får forespørsler om mer enn bare rapportering.
– Kundene forventer at vi, med den innsikten vi har, gir strategiske innspill. Fixrate lar oss tilby en tilleggstjeneste som direkte øker lønnsomheten til kundene våre. Det styrker vår rolle som en proaktiv samarbeidspartner, forteller Haukdal.
For at regnskapsførere skal bli flinkere til å ta i bruk Fixrate som et verktøy, mener han at nøkkelen er kompetanse og bevissthet.
– Regnskapsførere må få innsikt i hvordan Fixrate fungerer og hvilken verdi det gir kundene. Når vi integrerer det i likviditetsplanlegging og økonomisk støttefunksjon, kan vi bidra til en mer solid økonomi for kundene, avslutter regiondirektøren.
<h2 style="font-weight: bold;">Over 120 millioner kroner har fått bedre rente via Fixrates partnertjeneste</h2>
Som Fixrate partner har regnskapsførere hjulpet kundene sine med å plassere over 120 millioner kroner i bankinnskudd med bedre rente.
Fredrik Misfjord, partneransvarlig i Fixrate, forteller at stadig flere regnskapskontorer tar i bruk markedsplassen for å skape merverdi for kundene sine.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Fredrik-misfjord-partneransvarlig.jpg" width="2400" height="1452" loading="lazy" alt="Fredrik-misfjord-partneransvarlig" style="height: auto; max-width: 100%; width: 2400px;">Fredrik Misfjord, partneransvarlig i Fixrate
– Regnskapsføreryrket er i sterk utvikling, og mye av det tradisjonelle arbeidet blir automatisert. Det gjør veilederrollen enda viktigere. Vi ser at regnskapsførere som gir råd om plassering av overskuddslikviditet, og i tillegg gjør forarbeidet for kunden, bygger sterkere relasjoner og leverer tydelig merverdi. Fixrate Partner gjør dette enkelt, sier Misfjord.
Med Fixrate får regnskapsførere tilgang til et effektivt verktøy som gir oversikt over bankenes rentetilbud, mulighet for diversifisering, og samlet rapportering – alt på vegne av flere kunder og banker.
<a href="https://fixrate.no/regnskapsforer" rel="noopener" style="color: #3a1c70; font-weight: bold;">Les mer om Fixrate for regnskapsfører</a>

Regnskaps- og kompetansehuset Admento har rundt 200 ansatte fordelt på 22 kontorer rundt om i Norge. Flere av deres regnskapsførere har tatt i bruk Fixrate for å hjelpe kundene til å få bedre rente på bankinnskudd. Vi har snakket med en regnskapsfører, en kunde og en regionsjef.&nbsp;
<h2 style="font-weight: normal;"></h2>

Regnskapshuset Admento gir kundene bedre innskuddsrenter

Norges nest største fornybarkonsern, Hafslund, bruker Fixrate og rentefond i likviditetsstyringen. 

Norges nest største fornybarkonsern, Hafslund, bruker Fixrate for bruk av rentefond i likviditetsstyringen. – Vi hadde et behov som Fixrate løste veldig bra, uttaler Henry Borchgrevink-Lai, Treasury manager i Hafslund.&nbsp;

I andre episode av podcasten «Renters rente» forteller Henry Borchgrevink-Lai om hvordan Hafslund jobber med likviditetsstyring. Han benytter også anledningen til å snakke varmt om Fixrate sine løsninger for likviditetsplasseringer. Link til hele podcast-intervjuet finner du nederst i saken. &nbsp;
<h2>Likviditetsplasseringer i Hafslund</h2>
Treasury-avdelingen i Hafslund håndterer konsernets finansiering og kapitalstruktur, rente- og valutarisiko samt likviditetsstyring.
– Vi skal til enhver tid ha solide likviditetsreserver for å dekke alle våre løpende forpliktelser. Midlertidig likviditet utover dette kan vi plassere innenfor fastsatte rammer, forteller Henry.&nbsp;
Mesteparten av likviditeten plasseres i bankinnskudd og en del i likviditetsfond.
– Vi følger løpende med på markedet for bankinnskudd, fastrenteinnskudd og likviditetsfond. Bankinnskuddene er fordelt på flere banker. En mindre andel er plassert i likviditetsfond og alt er plassert via Fixrate, forteller han videre.
I podcasten forteller Henry også om hvordan Hafslund finansierer seg obligasjonsmarkedet og i bankmarkedet.
<h2>Hvordan bruker Hafslund Fixrate?</h2>
Hafslund ble kunde i Fixrate høsten 2024. Da flyttet Hafslund over sin eksisterende beholdning av rentefond fra ulike forvaltere til Fixrate sin plattform. Før og under flytteprosessen hadde Henry og hans kolleger flere møter med Fixrate sine ansatte for å sikre en smidig overgang. &nbsp;
– Vi hadde et behov som Fixrate løste veldig bra. Vi ønsket å effektivisere og samle fondsplasseringene våre ett sted. Her traff Fixrate veldig bra med sin «value proposition», forteller Henry.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Henry%20Borchgrevink-Lai%2c%20treasury%20manager%20i%20Hafslund.jpeg" width="1816" height="1026" loading="lazy" alt="Henry Borchgrevink-Lai, treasury manager i Hafslund" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1816px;">
Før Hafslund tok i bruk Fixrate hadde de ikke noe godt system for plasseringer i rentefond. Da brukte treasury-avdelingen Excelark, og gjorde fondsplasseringer direkte hos de ulike fondsforvalterne. De måtte fylle ut en egen KYC mot hver forvalter og bank, og opererte med flere innlogginger på flere handelsplattformer.
– Med Fixrate fikk vi en one-stop-shop med én KYC og én motpart som vi gjør alle fondshandler med. Den samlede rapporteringsløsningen er også veldig nyttig. Norske rentefond har en litt særegen rapportering hvor man skatter av avkastning løpende, og det har Fixrate sine rapporter løst på en god måte, forteller Henry.
Han legger til at Hafslund har blitt mer aktive med fondshandelen etter overgangen til Fixrate, siden terskelen er lavere for å ta i bruk nye fond og gjøre justeringer i beholdningen. &nbsp;
– Fixrate har en veldig god løsning for plassering av likviditet. Løsningen har gjort hverdagen i treasuryavdelingen enklere, forteller Henry.
Se eller hør hele podcast-samtalen som Bjørn Erik Sættem i Fixrate har med Henry Borchgrevink-Lai, Treasury manager i Hafslund.
<ul>
<li><a href="https://youtu.be/UKTd5CHP3aU?si=xcGWiFraHzF6JKwM" rel="noopener" target="_blank" style="color: #3a1c70;">Se hele episoden på Youtube</a></li>
<li>Spotify: <a href="https://open.spotify.com/episode/0ROoQCXN5DuHT7OR8ri4mu?si=a9167053e5384f30" rel="noopener" target="_blank" style="color: #3a1c70;">Hvordan jobber Hafslund med likviditetsstyring?</a>&nbsp;</li>
<li>Eller hør <a href="https://podcasts.apple.com/no/podcast/hvordan-jobber-hafslund-med-likviditetsstyring/id1802835269?i=1000700861129" rel="noopener" target="_blank" style="color: #3a1c70;">episoden på Apple podcast</a></li>
</ul>
&nbsp;
Om denne artikkelen: Denne artikkelen bygger på én kundes erfaringer, og resultatene kan variere. Teksten er kun ment som generell informasjon og er ikke investeringsråd eller juridisk rådgivning. Investeringer innebærer alltid risiko, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Før du tar investeringsbeslutninger bør du vurdere egne forhold og eventuelt søke profesjonell rådgivning. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Norges nest største fornybarkonsern, Hafslund, bruker Fixrate for bruk av rentefond i likviditetsstyringen. – Vi hadde et behov som Fixrate løste veldig bra, uttaler Henry Borchgrevink-Lai, Treasury manager i Hafslund.&nbsp;

Hafslund bruker Fixrate til likviditetsplasseringer

Fixrate får mange spørsmål om hvordan bedrifter skal føre renteinntekter og balanseverdier av rentefond i årsregnskapet. Her får du svarene.

Vi får mange spørsmål om hvordan bedriften skal føre renteinntekter og balanseverdier av rentefond i årsregnskapet. Her får du svarene.

Årsaken til at mange kunder lurer på dette er primært særnorske skatteregler. Norskregistrerte rentefond må nemlig dele ut avkastningen til andelseierne i form av et utbytte som umiddelbart reinvesteres i nye fondsandeler hvert årsskifte. Samtidig blir fondets kurs nedjustert tilsvarende verdien på de nye andelene.
Vi starter med en gladnyhet: Nylig avgått finansminister Vedum varslet i januar at norskregistrerte rentefond vil kunne opprette akkumulerende andelsklasser fra og med 2026. Dermed vil kundene få utsatt skatt på renteinntekter fra rentefond, noe som også vil medføre enklere regnskapsføring – slik man har med utenlandskregistrerte rentefond.
Det er noen ord i avstemmingsrapportene som kan være ukjente for enkelte:
<ul>
<li>«Kjøpte renter» er renteinntekter opptjent i fondet før kundens kjøpstidspunkt. Ikke skattepliktig renteinntekt for kunden.</li>
<li>«Påløpte renter» er renteinntekter opptjent i fondet etter kjøpstidspunktet.</li>
<li>«Urealisert gevinst / tap»: Verdiendringer i fondet som ikke kan tilskrives renteinntekter, men endring i kredittspread (kredittpremie) og lignende. Merk at man kan ha en negativ urealisert verdiendring pr. 31.12, men fortsatt ha positiv avkastning på fondet fra renteinntekter.</li>
</ul>
<h2>Eksempel</h2>
Vi bruker en ekte (anonymisert) bedrift som eksempel i fortsettelsen.
Nedenfor viser vi avstemmingsrapporten for 2024. Den finner du under «Rapporter» og «Fond» i menyen i venstre marg. Avstemmingsrapporten viser en visualisering av balanseutviklingen i 2024, deretter følger balanseoppstillingen med inngående saldo, endringer i perioden og utgående saldo Nederst i rapporten finner man resultatet. Om den tas ut for hele året får man følgelig resultatet for hele året, som eksemplet vårt viser.
Denne rapporten kan tas ut for ulike perioder etter behov; månedlig, kvartalsvis, tertial, halvårlig og årlig. (Vi har også planer om å skrive en artikkel for større virksomheter som fører regnskap løpende gjennom året, siden behovene deres er annerledes.) &nbsp;
&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/regnskap%20bilde1.jpg" width="1992" height="1034" loading="lazy" alt="regnskap bilde1" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1992px;">
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/regnskap%20bilde2.jpg" width="1988" height="1356" loading="lazy" alt="regnskap bilde2" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1988px;">
Alle transaksjoner ligger også tilgjengelig under «Portefølje» og «Fondstransaksjoner» i menyen i venstre marg. Der finner man også sluttsedlene. Vi viser alle transaksjonene under og forklarer dem kort.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/regnskap%20bilde3.jpg" width="2214" height="1276" loading="lazy" alt="regnskap bilde3" style="height: auto; max-width: 100%; width: 2214px;">
Bedriften kjøpte sine første fondsandeler 27. september 2024, og solgte de samme fondsandelene igjen en måneds tid senere. Den 12. november kjøpte bedriften nye fondsandeler, som de fortsatt eide ved årsskiftet.
La oss gå gjennom de 5 fondstransaksjonene i 2024 i tur og orden:
27.9.24: Kjøpte andeler i fondet Pareto Obligasjon D for 2 MNOK. Av sluttseddelen fremgår følgende:
<ul>
<li>Andeler: 1&nbsp;942,4161</li>
<li>NAV (Net Asset Value, netto verdi per fondsandel) kr&nbsp;1&nbsp;029,6455</li>
<li>Beløp kr&nbsp;2&nbsp;000&nbsp;000,00 (som består av Kostverdi kr&nbsp;1.904.263,16 og Kjøpte renter* kr&nbsp;95.736,83)</li>
</ul>
20.10.24: Solgte andeler i fondet Pareto Obligasjon D for 2.009.539,01 kr. Av sluttseddelen fremgår følgende:
<ul>
<li>Andeler 1.942,4161</li>
<li>NAV kr&nbsp;1.034,5564</li>
<li>Beløp kr&nbsp;2.009.539,01 (som består av Kostverdi kr&nbsp;1.904.263,16 og Rentedel kr&nbsp;108.148,87, herav kjøpte renter kr&nbsp;95.736,83)</li>
<li>Netto gevinst på kr. 9&nbsp;539,02
<ul>
<li>Realisert tap kr. -2&nbsp;873,02</li>
<li>Renteinntekter kr. 12&nbsp;412,04</li>
</ul>
</li>
</ul>
12.11.24: Kjøpte andeler i fondet Pareto Obligasjon D for 3 MNOK. Av sluttseddelen fremgår følgende:
<ul>
<li>Andeler 2.895,5503</li>
<li>NAV kr&nbsp;1&nbsp;036,0725</li>
<li>Beløp kr&nbsp;3.000&nbsp;000,00 (som består av Kostverdi kr&nbsp;2.830.221,72 og Kjøpte renter kr&nbsp;169.778,28)</li>
</ul>
31.12.24: Utbytte fra Pareto Obligasjon D på kr 197.403,28
Norskregistrerte rentefond må som nevnt dele ut avkastningen til andelseierne i form av et utbytte som umiddelbart reinvesteres i nye fondsandeler. Av sluttseddelen fremgår følgende:
<ul>
<li>Andeler 2.895,5503</li>
<li>NAV kr 68,1747 (som her betyr fondets kurs på utbytte)</li>
<li>Beløp kr 197.403,28</li>
</ul>
31.12.24: Kjøp av Pareto Obligasjon D (som er automatisk reinvestering av mottatt utbytte). Av sluttseddelen fremgår følgende:
<ul>
<li>Andeler 202,1159</li>
<li>NAV kr&nbsp;976,6836</li>
<li>Beløp kr&nbsp;197.403,28</li>
<li>Kostverdi kr&nbsp;197.403,28 (hvorav Kjøpte renter er lik 0)</li>
</ul>
<h2>Balanse per 31.12.24</h2>
Tallene nedenfor skal inn balansen per 31.12.24. Tallene finner du i avstemmingsrapporten for 2024 – under utgående balanse pr 31.12.24:
<ul>
<li>Kostverdi på andelene bedriften eier per 31.12.24 – i vårt eksempel kr 3.027.625
<ul>
<li>Dette beløpet er summen av Andeler kjøpt 12.11.24 på kr 2.830.222 + Andeler kjøpt etter reinvestert utbytte 31.12.24 på kr 197.403.</li>
</ul>
</li>
<li>Urealisert gevinst/tap på andelene bedriften eier per 31.12.24 – i vårt eksempel kr -2.185,57
<ul>
<li>*I de fleste tilfeller vil norske selskaper som fører regnskap etter GRS følge samme prinsipp som FVTPL etter IFRS, der urealisert verdiendring balanse- og resultatføres.</li>
</ul>
</li>
</ul>
<h2>&nbsp;Resultat per 31.12.24</h2>
Tallene nedenfor skal inn i resultatregnskapet. Tallene er hentet fra avstemmingsrapporten for 2024 – under resultat 1.1.24-31.12.24:
<ul>
<li>Realisert gevinst/tap ved salg 30.10.24 – i vårt eksempel et realisert tap på kr - 2.873,02 (informasjon ligger også i sluttseddel).</li>
<li>Renteinntekter – i vår eksempel kr 40.037 totalt.
<ul>
<li>Dette beløpet er summen av utbytte på kr 197.403 + Renteinntekter på solgte andeler 30.10.24 på kr 12.412 - Kjøpte renter på kr 169&nbsp;778.</li>
</ul>
</li>
<li>Urealisert gevinst/tap på andelene bedriften eier per 31.12.24 – i vårt eksempel kr -2.185,57</li>
</ul>
Avslutningsvis kan vi også nevne at våre beregninger følger FIFO-prinsippet (first in, first out):
<ul>
<li>FIFO brukes ved realisasjon av andeler for å bestemme hvilken kjøpskurs som skal brukes ved gevinst-/tapsberegning.</li>
<li>Dette betyr at de første andelene som ble kjøpt, er de første som blir solgt
<ul>
<li>Eksempelvis om man har kjøpt samme rentefond i flere omganger og selger en del av beholdningen, beregnes gevinst/tap basert på prisen på de første andelene.</li>
</ul>
</li>
</ul>
Har du spørsmål til dette temaet? Vennligst send oss en epost på support@fixrate.no eller send oss en melding i chatten.

Vi får mange spørsmål om hvordan bedriften skal føre renteinntekter og balanseverdier av rentefond i årsregnskapet. Her får du svarene.

Slik fører bedriften rentefond i årsregnskapet

Vi sender ut kake til alle som gjør en bestilling av bankinnskudd eller fond fra nå og innen 15. februar.

Vi sender ut kake til alle som gjør en bestilling av bankinnskudd eller fond fra nå og innen 15. februar.
&nbsp;
Det tok Fixrate nesten seks år å nå 20 milliarder i kundekapital i bankinnskudd. Kundekapitalen i rentefond har passert 20 mrd på ni måneder! Her har vi tydeligvis truffet en nerve – og det er vi stolte av!&nbsp;
Vi feirer med kakefest og sender ut kake til alle som gjør en bestilling fra nå og innen 15. februar - enten det er en bestilling av bankinnskudd eller fond. Tilbudet gjelder alle kunder – nye som gamle.
Tilbakemeldingene fra kundene er svært positiv. For både bankinnskudd og rentefond får vi høre: 
<ul>
<li>Transparent oversikt over plasseringsmuligheter i markedet</li>
<li>Enkel fullmakts-struktur og handelsprosess</li>
<li>God, samlet rapportering</li>
</ul>
I tillegg setter kundene pris på god informasjon om rentefondene: 
<ul>
<li>Nøkkeltall som angir rentefølsomhet, kredittfølsomhet og effektiv rente</li>
<li>Et av markedets bredeste tilbud innen likviditetsfond</li>
<li>Institusjonell prising av fondene, med ulike andelsklasser</li>
<li>Mulighet for valutaeksponering uten swaps via rentefond i EUR og US</li>
</ul>

Vi sender ut kake til alle som gjør en bestilling av bankinnskudd eller fond fra nå og innen 15. februar.
&nbsp;
Det tok Fixrate nesten seks år å nå 20 milliarder i kundekapital i bankinnskudd. Kundekapitalen i rentefond har passert 20 mrd på ni måneder! Her har vi tydeligvis truffet en nerve – og det er vi stolte av!&nbsp;
Vi feirer med kakefest og sender ut kake til alle som gjør en bestilling fra nå og innen 15. februar - enten det er en bestilling av bankinnskudd eller fond. Tilbudet gjelder alle kunder – nye som gamle.
Tilbakemeldingene fra kundene er svært positiv. For både bankinnskudd og rentefond får vi høre: 
<ul>
<li>Transparent oversikt over plasseringsmuligheter i markedet</li>
<li>Enkel fullmakts-struktur og handelsprosess</li>
<li>God, samlet rapportering</li>
</ul>
I tillegg setter kundene pris på god informasjon om rentefondene: 
<ul>
<li>Nøkkeltall som angir rentefølsomhet, kredittfølsomhet og effektiv rente</li>
<li>Et av markedets bredeste tilbud innen likviditetsfond</li>
<li>Institusjonell prising av fondene, med ulike andelsklasser</li>
<li>Mulighet for valutaeksponering uten swaps via rentefond i EUR og US</li></ul>

20 milliarder i rentefond – vi inviterer til kakefest!

Etter at Fixrate lanserte fond, har kundekapitalen vokst med 75 prosent. For å fortsette veksten ansettes nå Bjørn Erik Sættem som ny kommunikasjonssjef.

Etter at Fixrate lanserte fond i fjor, har kundekapitalen vokst med 75 prosent. For å fortsette veksten ansettes nå Bjørn Erik Sættem som ny kommunikasjonssjef i Fixrate.
Bjørn Erik har jobbet med sparing og investering i over 25 år, og er utdannet siviløkonom. Han kommer fra stillingen som spareøkonom i Nordnet, hvor han har jobbet med fond, pensjon og investeringer. Før det var han kommunikasjonssjef i Storebrand, samt journalist og senere redaktør i magasinet Dine Penger. &nbsp; Etter at vi lanserte rentefond som et produkttilbud på Fixrate, har vi sett sterk vekst blant bedriftskunder. Og til tross for at milliardene har trillet inn, er det mye upløyd mark der ute. Denne marken skal Bjørn Erik bearbeide ved å informere og utdanne økonomisjefer og CFOer i bruk av Fixrate-plattformen gjennom pedagogisk og nyttig innhold. Han skal også jobbe med å øke synligheten til Fixrate i tradisjonelle og sosiale medier.&nbsp; &nbsp; - Mens det har vært mye innovasjon i privatmarkedet for sparing og investering de siste årene, har det skjedd lite i bedriftsmarkedet. Nykundeprosesser er tungvindte, rapporteringsløsninger middelmådige og rentebetingelsene for dårlige. Dette har Fixrate fikset, og løser dermed et problem for mange bedrifter, uttaler Sættem.
Ved årsskiftet har Fixrate ca 40 milliarder kroner i kundekapital, fordelt på bankinnskudd og rentefond. I 2024 vokste kundekapitalen med ca 75 prosent.
I 2024 bidro Fixrate med økt merverdi for kundene våre på over 340 millioner.&nbsp;
Fremdeles er det massevis av kunder der ute som hver dag jobber knallhardt for å drive sin bedrift best mulig, mens de intetanende taper penger på dårlige rentebetingelser. &nbsp; Hvorfor skal norske bedrifter ta til takke med lave renter på en kjip driftskonto, når det finnes bedre alternativer? &nbsp;&nbsp; Vi gleder oss til å "slippe løs" Bjørn Erik på upløyd mark, og tror ansettelsen vil verdsettes høyt av våre kunder!
<h3>Les mer</h3>
<ul>
<li>Dagens Næringsliv: <a href="https://www.dn.no/marked/dn-investor/bjorn-erik-sattem/anders-skar/fixrate-mer-enn-dobler-portefoljen-til-41-milliarder/2-1-1760141" rel="noopener">Fixrate mer enn dobler porteføljen til 41 milliarder </a></li>
<li style="font-weight: bold;">Finansavisen: <a href="https://www.finansavisen.no/finans/2025/01/10/8228158/spareokonom-bjorn-erik-saettem-fra-nordnet-begynner-hos-fixrate" rel="noopener">Nordnet-profil går til renterakett</a></li>
<li style="font-weight: bold;">BankShift: <a href="https://www.bankshift.no/nyheter/fra-spareokonom-i-nordnet-til-kommunikasjonssjef-i-fixrate/370534" rel="noopener">Fra spareøkonom i Nordnet til &nbsp;kommunikasjonssjef i Fixrate</a></li>
<li style="font-weight: bold;">FinansWatch: <a href="https://finanswatch.no/nyheter/fintech/article17795436.ece" rel="noopener">Nordnet-profil går til Fixrate</a></li>
</ul>

Etter at Fixrate lanserte fond i fjor, har kundekapitalen vokst med 75 prosent. For å fortsette veksten ansettes nå Bjørn Erik Sættem som ny kommunikasjonssjef i Fixrate.

Fixrate vokser kraftig – ansetter Bjørn Erik Sættem

Finansavisen skriver: Kundene har plassert 41 milliarder kroner til gullrenter gjennom vekstraketten Fixrate. Nå hentes Nordnets tidligere spareøkonom inn.

Kundene har plassert 41 milliarder kroner til gullrenter gjennom vekstraketten Fixrate. Nå hentes Nordnets tidligere spareøkonom inn.

Les hele saken i Finansavisen: <a href="https://www.finansavisen.no/finans/2025/01/10/8228158/spareokonom-bjorn-erik-saettem-fra-nordnet-begynner-hos-fixrate" rel="noopener" target="_blank">Nordnet-profil går til renterakett</a>
&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Nordnet-profil%20g%C3%A5r%20til%20renterakett.png" width="1000" height="950" loading="lazy" alt="Nordnet-profil går til renterakett" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1000px;">
&nbsp;

Kundene har plassert 41 milliarder kroner til gullrenter gjennom vekstraketten Fixrate. Nå hentes Nordnets tidligere spareøkonom inn.

Finansavisen: Nordnet-profil går til renterakett

DN skriver om Fixrate: Å tilby bedrifter bedre rente gir kjempevekst for gründer Brynjar Ellingsen. Nå ansetter han Bjørn Erik Sættem fra Nordnet.

Å tilby bedrifter bedre rente gir kjempevekst for gründer Brynjar Ellingsen. Nå ansetter han Bjørn Erik Sættem fra Nordnet, skriver Dagens Næringsliv.

Fixrate har hatt et formidabelt år. Den totale kundeporteføljen har mer enn doblet seg og passert 41 milliarder kroner – en vekst på hele 75 prosent fra året før. Veksten skyter fart etter at plattformen i fjor vår åpnet for at bedrifter ikke bare kunne plassere overskuddslikviditet i bankinnskudd, men også i rentefond.
– Vi gikk fra null til 18 milliarder i fond, primært fra store kunder, sier daglig leder og gründer Brynjar Ellingsen til DN.
Selskapets mål har hele tiden vært klart: gjøre det enkelt for bedrifter å få bedre avkastning på kapitalen sin, uten unødig friksjon. Mange bedrifter har betydelige midler stående på konto, men det å finne beste rente i markedet har vært både tidkrevende og lite oversiktlig. Fixrate løser dette ved å gjøre bankenes tilbud synlige og tilgjengelige – og kobler bedriftene direkte med tilbyderne, uten at de må bytte hovedbank.
– Det å finne de beste rentene har vært et sant mareritt for mange. Man må ringe rundt, sende skjemaer, og bruke masse tid. Fixrate gjør alt dette tilgjengelig digitalt og effektivt, sier Ellingsen til avisen.
Med utvidelsen til fond har Fixrate også utviklet gode løsninger for en samlet rapportering og tilgang til institusjonelle fondsklasser. Anders Skar, tidligere Nordnet-sjef og i dag aktiv styreleder i Fixrate, peker på at det nettopp er dette som skiller plattformen fra tradisjonelle løsninger.
For å styrke vekstambisjonene ytterligere, er Bjørn Erik Sættem nå ansatt som kommunikasjonssjef i Fixrate. Han har tidligere vært spareøkonom i Nordnet i syv år.
Nå er ambisjonen at Fixrate skal bli for bedrifter det Nordnet er blitt for privatinvestorer, skriver DN.
Fixrate hadde en omsetning på 25,7 millioner kroner i 2024. Samtidig har veksten krevd investeringer, og selskapet budsjetterer med et negativt driftsresultat for året. Ifølge Ellingsen er det imidlertid et bevisst valg for å bygge posisjon og ta markedsandeler.
Med nye krefter på laget, sterk kundevekst og etterspørsel fra nye markeder, er ambisjonen nå å ekspandere til Sverige i løpet av 2025.
Les hele saken i DN 9. januar 2025:<a href="https://www.dn.no/marked/dn-investor/bjorn-erik-sattem/anders-skar/fixrate-mer-enn-dobler-portefoljen-til-41-milliarder/2-1-1760141">&nbsp;Fixrate mer enn dobler porteføljen til 41 milliarder</a>
&nbsp;
&nbsp;

Å tilby bedrifter bedre rente gir kjempevekst for gründer Brynjar Ellingsen. Nå ansetter han Bjørn Erik Sættem fra Nordnet, skriver Dagens Næringsliv.

DN: Fixrate mer enn dobler porteføljen til 41 milliarder

Fem måneder etter lansering runder vi faktisk 10 milliarder i fond, og dette skal feires!

Fem måneder etter lansering runder vi 10 milliarder i rentefond. Dette skal feires!
I april lanserte muligheten for å tegne rentefond via Fixrate. Vi forventet at en del kunder ville komme i gang relativt kjapt, men at vi skulle nå ti milliarder de neste fem månedene var ikke på veggene i våre lokaler. 
Vel, nå har det skjedd.
En rekke kunder har trykket på knappen og kjøpt sine første rentefond. Tilbakemeldingen fra kundene er svært positiv. Oversiktlig informasjon om fondene, riktige kostnader og svært god rapport er tre stikkord som går igjen.
Vi er veldig fornøyd med tilbakemeldingen så langt, og gleder oss over å ha laget noe kundene vil ha. Bankinnskudd og rentefond på én plass, med enkle prosesser og oversiktlig rapportering – det er tydelig for oss at dette slår an blant økonomisjefer og CFO’er der ute.
&nbsp;
<h2 style="font-weight: bold;">Bli med på kakefest!&nbsp;</h2>
Vi feirer med kakefest og deler ut kake til alle som gjør en bestilling fra og med nå og ut september - enten det er en bestilling av bankinnskudd eller fond. Ja du hørte riktig, og tilbudet gjelder alle kunder – nye som gamle.
Lykke til med høstens plasseringer, og til dere som klarer å klore inn et tastetrykk før vi klokker ut av september – kos dere med kaka!
&nbsp;
<h2 style="font-weight: bold;">Våre kunder elsker å bruke Fixrate&nbsp;</h2>
Kunder og CFO-er som har valgt å bruke Fixrate er fornøyde. Vi effektiviserer driften og øker lønnsomheten:
<h2>Trøndelag Fylkeskommune</h2>
– Vi syntes systemet Fixrate har utviklet var oversiktlig og bra, og valgte derfor å flytte inn fondene vi benytter til Fixrate. Her får vi god oversikt over fondene, og det er enkelt å kjøpe og selge. Dette gjør det også enkelt for oss å diversifisere. Rapporteringen får vi også samlet på én plass. Det er tidsbesparende for oss, og vi opplever også at brukerstøtten er god og med rask respons.&nbsp;
<a href="https://fixrate.no/blogg/bedrift/trondelag-fylkeskommune-om-pengestrommer-gjeld-og-likviditetsplasseringer" rel="noopener" style="text-decoration: underline;">Les mer om hvordan Trøndelag fylkeskommune bruker Fixrate til sine likviditetsplasseringer</a>
<h2>Bane NOR</h2>
– Vi har hatt god erfaring med Fixrate på bankinnskudd, og vil nå flytte eksisterende plasseringer i rentefond og benytte Fixrate aktivt til nye plasseringer fremover. En viktig forutsetning har vært enkelheten, som igjen frigjør tid hos oss som kan brukes på andre ting enn knotete administrasjon mot banker og fondsselskaper
<a href="https://fixrate.no/blogg/bedrift/pressemelding-fintech-selskap-med-pangstart-med-ny-plattform-n%C3%A5r-banenor-utvider-samarbeid" rel="noopener" style="text-decoration: underline;">Les mer om hvordan Bane NOR har flyttet milliardbeløp i rentefond</a>
<h2>Helgeland Kraft</h2>
– Da vi skjønte hvilke muligheter som lå i rentefond hos Fixrate, gikk vi gjennom plasseringsfullmaktene våre og fikk endret rammeverket slik at det ble tilpasset plattformen deres. Det har resultert i større fleksibilitet, en fantastisk oversikt og ikke minst bedre avkasting.
<a href="https://fixrate.no/blogg/bedrift/helgeland-kraft-endret-fullmakter-for-aa-plassere-i-likviditetsfond-gjennom-fixrate" rel="noopener" style="text-decoration: underline;">Les mer om hvordan Helgeland Kraft plasserer i likviditetsfond</a>
<h2>Strise</h2>
– Jeg må få lov til å komme med ektefølt og oppriktig skryt av løsningene til Fixrate! Ikke bare er plattformen lettfattelig og enkel å navigere i, men den gir også en fantastisk merverdi til oss kunder både gjennom god oversikt over plasseringene og god avkastning på disse.
<a href="https://fixrate.no/blogg/bedrift/strise-plasserer-rekordemisjon-i-likviditetsfond" rel="noopener" style="text-decoration: underline;">Les hvordan Strise har brukt Fixrate for å plassere rekordemisjon i likviditetsfond</a>

Fem måneder etter lansering runder vi 10 milliarder i rentefond. Dette skal feires!

10 milliarder i rentefond – vi inviterer til kakefest!

Veier, videregående skoler, idrett og friluftsliv, kultur og kollektivtransporten. En fylkeskommune har mange oppgaver som skal løses, og store summer ruller over bankkontoene i løpet av et år. Men hvordan ser pengestrømmen ut, og hvordan opererer en økonomiavdeling i fylkeskommunen?

Veier, videregående skoler, idrett og friluftsliv, kultur og kollektivtransporten. En fylkeskommune har mange oppgaver som skal løses, og store summer ruller over bankkontoene i løpet av et år. Men hvordan ser pengestrømmen ut, og hvordan opererer en økonomiavdeling i fylkeskommunen?

En prat med økonomisjef Einar Spjøtvoll og seniorrådgiver Sveinung Salater i Trøndelag fylkeskommune gav oss svar på det.
– Pengestrømmen i fylkeskommunen består i hovedsak av inntekter fra rammetilskudd og skatteinntekter. I tillegg kommer ulike tilskudd, samt midler eksempelvis fra havbruksfond. Totalt utgjør inntektene rundt 11 milliarder kroner. &nbsp;Utgiftene består av lønninger for ansatte (lærer i videregående skoler, tannleger etc.), samferdsel og vei (bygging, vedlikehold, brøyting), kultur og næring. Også finanskostnadene utgjør en stor andel, noe som er naturlig med vel 13 milliarder i gjeld, sier Sveinung Salater.
Utfordringen til økonomiavdelingen er at inntekter og utgifter ikke nødvendigvis kommer samtidig.
I tillegg gjøres det store investeringer i både veier og bygg, for eksempel når det bygges ny videregående skole. Selve byggingen skjer kanskje over et par år, men finansieres over lengre tid. I tillegg kommer sesongvariasjoner – på vinteren skal veier brøytes, og på sommeren skal det bygges og vedlikeholdes.
<h2>Mandat for likviditetsplasseringer</h2>
Med store tall, og variasjon i inntektene fra måned til måned, må økonomiavdelingen sørge for å alltid ha likviditet til å dekke kostnader. For å unngå perioder med ubehagelig svak likviditet er det derfor viktig at økonomiavdelingen har god oversikt over budsjettene.
– Vi må ha en tydelig plan. Fylkeskommunen har gjort store investeringer de senere årene, og har stor gjeld. Derfor er vi opptatt av å drive god gjeldsforvaltning. Vi sikrer ca 50 prosent av gjelden til fylkeskommunen. Men vi skal samtidig være likvide til enhver tid, og plasserer derfor en del kapital i ulike bankinnskudd og likviditetsfond, sier økonomisjef Einar Spjøtvoll.
Selv om fylkeskommunen har plassert midler i markedet betyr ikke det at risikovilligheten er stor.
Pengene som er i systemet er primært tiltenkt utgifter &nbsp;som er like rundt hjørnet, og derfor må plasseringene være forutsigbare. Fylkeskommunen har et definert mandat som styrer plasseringsmulighetene. Likviditet skal plasseres i enten bankinnskudd eller i «likviditetsfond» eller «likviditetsfond med lav risiko». Hvis fylkeskommunen har midler som skal stå over lengre tid, kan obligasjonsfond eller termininnskudd med noe binding benyttes.
Økonomiavdelingens representanter forteller om planmessig arbeid også på dette området.
– Hvert fjerde år gjør vi anbud for hovedbank, og vi har tydelig mandat for hva vi kan og ikke kan gjøre. Vi har krav til størrelse på bankene som vi skal plassere penger i, vi har krav om å bruke velkjente finansforetak og vi har begrensninger på hvor mye vi kan plassere i hver bank. Vi har også begrensninger i hvilke fondskategorier vi kan benytte. For å holde oss oppdatert har vi kontaktmøter og samtaler med folk i næringen, sier Spjøtvoll.
<h2>Rentefond gjennom Fixrate</h2>
Økonomiavdelingen i fylkeskommunen består av ni ansatte, noe som betyr at avdelingen må arbeide effektivt. Samarbeidet med Fixrate har lang historikk, og går tilbake til 2017.
– Vi fikk besøk av noen offensive gründere for en del år siden, og vi er jo nysgjerrig på nye ting. Vi har en positiv grunnholdning til fintech, og derfor var det naturlig å bruke litt tid på å forstå hvilke muligheter Fixrate kunne gi oss. Vi hadde på den tiden en svært god hovedbankavtale, så bruken av Fixrate var ikke så stor de første årene, sier Salater.
Derimot ble det mer aktuelt for fylkeskommunen å bruke Fixrate da rentefond ble tilgjengelig gjennom plattformen.
– Noe kapital står plassert i likviditetsfond, der målet er at avkastningen skal være over renten vi får på innskudd i hovedbanken. Vi syntes systemet Fixrate har utviklet var oversiktlig og bra, og valgte derfor å flytte inn fondene vi benytter på plattformen. Her får vi god oversikt over fondene, og det er enkelt å kjøpe og selge. Dette gjør det også enkelt for oss å diversifisere. Rapporteringen får vi også samlet på én plass. Det er tidsbesparende for oss, og vi opplever også at brukerstøtten er god og med rask respons, sier Salater.
Til tross for rosende ord er det fremdeles ting som kunne vært bedre.
– For oss som er opptatt av budsjetter, og å ha kontroll på likviditeten, ville det vært fint om vi kunne fått et estimat på fremtidige renteinntekter. Kanskje kan man ta inn forwardkurven, og gitt budsjettestimater basert på denne, foreslår Salater.
Vi runder av denne saken med å takke Trøndelag fylkeskommune for et langt og lærerikt samarbeid, og ønsker lykke til videre både med budsjettarbeid og avkastning!&nbsp;
PS: Forwardkurve er på tegnebrettet :)
&nbsp;
Dette er en informasjonsartikkel som representerer akkurat denne kundens erfaringer. Individuelle resultater kan variere, og beslutninger bør baseres på egne forhold og mål. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Veier, videregående skoler, idrett og friluftsliv, kultur og kollektivtransporten. En fylkeskommune har mange oppgaver som skal løses, og store summer ruller over bankkontoene i løpet av et år. Men hvordan ser pengestrømmen ut, og hvordan opererer en økonomiavdeling i fylkeskommunen?

Trøndelag fylkeskommune om pengestrømmer, gjeld og likviditetsplasseringer

Lær hvordan du kan plassere midler i rentefond på en effektiv måte gjennom disse syv stegene.

Det kan være mye å sette seg inn i for bedrifter som vurderer å investere i rentefond. I denne artikkelen belyser vi syv punkter som vi og mange av våre kunder anser som viktige, steg-for-steg.&nbsp;

<h2>Steg 1: Definer investeringsformålet</h2>
Når man investerer i rentefond, bør bedriften ha en strategisk tilnærming i form av et klart definert investeringsformål, som henger sammen med selskapets finansielle mål. Det første spørsmålet man bør stille seg er: «Hva ønsker bedriften å oppnå med å investere i rentefond?»
Spørsmålet kan lede til en rekke ulike svar, inkludert <a href="https://fixrate.no/innsikt/likviditetsplassering" rel="noopener" target="_blank">plassering av overskuddslikviditet</a>, inntektsgenerering, risikoreduksjon eller balansering av investeringsporteføljen – som hver for seg eller i kombinasjon med hverandre kan utgjøre ett investeringsformål og påvirke den videre investeringsstrategien og valg av rentefondsprodukter, som er neste steg. &nbsp;
Les også: <a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond">Rentefond: En guide til alternativ plassering av likviditet</a>
<h2>Steg 2: Velg riktig type rentefond</h2>
Med et tydelig investeringsformål er bedriften nå klar for å velge hvilken type rentefond som kan passe til formålet. Her har man grovt sett tre valg når det gjelder rentefond: Likviditetsfond, obligasjonsfond eller høyrentefond.&nbsp;
Om investeringsformålet til bedriften er plassering av overskuddslikviditet, ser vi at mange ofte finner likviditetsfond som et passende alternativ. Sammenlignet med obligasjonsfond og høyrentefond har likviditetsfond en lavere historisk risiko. Når man nå vet hvilken type rentefond man ønsker å investere i, har bedriften litt «papirarbeid» å gjøre før den er klar til å handle. Husk at historisk avkastning ikke er en pålitelig indikator for fremtidig avkastning.
Les også: <a href="https://fixrate.no/blogg/innsikt/likviditetsfond-obligasjonsfond-eller-hoeyrentefond-the-good-the-balanced-and-the-bold" rel="noopener" target="_blank">Likviditetsfond, obligasjonsfond eller høyrentefond? “The Good, the Balanced, and the Bold”</a>
<h2>Steg 3: Velg kanal for handel av rentefond</h2>
Det første skrittet i reisen med å plassere bedriftens midler er å velge hvor bedriften skal kjøpe fond. Dette kan gjøres hos de fleste banker og meglerhus, eller hos en uavhengig fondsdistributør, som Fixrate. Hver fondsdistributør har sitt eget utvalg av fond, sine egne gebyrer og sine egne plattformer – å orientere seg rundt disse tingene er naturlig før man velger kanalen man ønsker å bruke.&nbsp;
<h2>Steg 4: Opprett en verdipapirkonto</h2>
I dette steget må bedriften opprette en verdipapirkonto. Dette gjøres som regel der bedriften handler rentefond, enten det er en bank eller en fondsdistributør som Fixrate. En verdipapirkonto er en konto for oppbevaring av fondsandeler, som gjør bedriften i stand til å handle og oppbevare fondsandeler. Kontoen gir tilgang til å kjøpe, eie og selge forskjellige typer verdipapirfond hos ulike tilbydere.
<h2>Steg 5: KYC / kundeerklæring</h2>
Før bedriften kan starte å investere må man bekrefte selskapets identitet overfor fondsdistributøren(e). Dette skjer gjennom den lovpålagte KYC-prosessen (Know Your Customer), som skal forhindre hvitvasking av penger, finansiering av terror og beskytte det finansielle systemet.
Dette innebærer at den innloggede på vegne av bedriften fyller ut og sender inn en kundeerklæring, som ofte må signeres av flere personer i ledelsen eller styret. Dette må gjøres hos hver enkelt fondsleverandør eller bank. Med Fixrate gjøres denne prosessen kun én gang, og man får tilgang til en rekke forskjellige fond på ett sted. Har bedriften allerede registrert seg hos Fixrate gjennom bankinnskudd, så gjenbrukes denne kundeerklæringen.
<h2>Steg 6: Opprette fullmakter</h2>
Det siste formelle som må på plass er fullmakter til de som skal gjøre transaksjoner i rentefond på bedriftens vegne. Som regel er det kun den som har prokura eller signaturrett som kan logge seg inn i løsningen og kjøpe fond på vegne av bedriften. Dette kan være helt greit for mindre selskaper og holdingselskaper hvor det er få personer og lett å være «hands-on».
For større selskaper har Fixrate en smidig digital løsning for opprettelse og tildeling av fullmakter. Dette er ofte tungvint hos andre aktører.
<h2>Steg 7: Investering og oppfølging av porteføljen</h2>
De som har fått fullmakter kan nå kjøpe rentefondsandeler via den valgte plattformen. Siden løsningene varierer, vil vi avslutningsvis si litt om hvordan dette fungerer hos Fixrate.
Når man logger inn i Fixrate, kan den innloggede velge mellom flere fond fra ulike kapitalforvaltere. Man kan se hvilken historisk utvikling de har hatt med tanke på risiko og løpende renter – noe som gjør det enklere å sammenligne de forskjellige fondene og komme til en god beslutning. På bedriftens egen porteføljeside kan man enkelt følge utviklingen på bedriftens plasseringer. Fordelen med Fixrate er at man sitter med alt på ett sted: plattformen, innlogging, rapportering, handel i alle fond og fullmakter for alt. Det gjør det enkelt å følge med på porteføljen man har plassert og kommet frem til.&nbsp;&nbsp;
&nbsp;
PS: Ved handel med rentefond er det viktig å være oppmerksom på cut off-tidene, som kan variere mellom forskjellige fondsforvaltere. Cut off-tiden er det spesifikke tidspunktet på dagen hvor en kjøps- eller salgsordre må være registrert for at transaksjonen skal bli behandlet samme dag. Cut off-tiden er angitt på hvert enkelt fonds informasjonsside hos Fixrate.
<ul>
<li aria-level="1">For kjøp: Om bedriften plasserer en ordre og midler er innbetalt og bokført på klientkonto før cut off-tiden, vil man få dagens kurs.</li>
</ul>
<ul>
<li aria-level="1">For salg: Hvis bedriften plasserer en salgsordre før cut off-tiden vil pengene bli overført til driftskontoen typisk to virkedager senere. Dette kalles T+2, hvor "T" er transaksjonsdagen. Hvis man selger etter cut off, blir salgskursen fra påfølgende dag registrert. Med T+2 vil pengene altså overføres to dager etter den påfølgende dagen.&nbsp;</li>
</ul>
<h2>Hvordan komme i gang med rentefond</h2>
Fixrate har skapt en plattform for rentefond og bankinnskudd, hvor bedrifter enkelt kan velge det beste alternativet for sitt formål. Fondene våre tar ingen gebyr for handel. Ønsker du å se hvordan Fixrate kan hjelpe din bedrift med å potensielt øke avkastningen på overskuddslikviditet? <a href="https://market.fixrate.no/marketplace?register">Registrer deg nå</a> for å komme i gang!
Les mer om rentefond: <a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener" target="_blank">Din guide til alternativ plassering av overskuddslikviditet</a>
&nbsp;
Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Det kan være mye å sette seg inn i for bedrifter som vurderer å investere i rentefond. I denne artikkelen belyser vi syv punkter som vi og mange av våre kunder anser som viktige, steg-for-steg.&nbsp;

7 steg for plassering av overskuddslikviditet i rentefond

Rentefond er en populær løsning for plassering av overskuddslikviditet, men er rentefond bare gull og grønne skoger? Vi deler vår oppfatning av fordeler og ulemper.

Vi ser at rentefond er en populær løsning for plassering av overskuddslikviditet blant mange bedrifter, men er rentefond bare gull og grønne skoger? I denne artikkelen deler vi vår oppfatning av fordeler og ulemper ved å plassere midler i rentefond, og hvilke fordeler Fixrate sin plattform gir.&nbsp;

<h2>Rentefond – kort forklart</h2>
Vi har tidligere gått i dybden på <a href="https://fixrate.no/blogg/innsikt/hva-er-rentefond-og-hvordan-kan-bedrifter-bruke-rentefond" rel="noopener">hva et rentefond er</a>, og hvilke fordeler og ulemper denne investeringsformen har, men veldig enkelt forklart er det en felles pott der mange investorer legger inn penger. Forvalteren av fondet bruker disse pengene til å kjøpe rentepapirer, som obligasjoner og sertifikater. Disse rentepapirene eller lånene gir hver for seg en gitt rente til den som er medeier i fondet, akkurat som en sparekonto i banken. Fixrate gjør det enklere for bedrifter å plassere penger i rentefond.
<h2>Fixrate – kort forklart</h2>
Som med mange andre selskaper, startet vår historie med at noen støtte på et problem de ønsket å løse. Vår historie startet en vårdag i 2015, da vår gründer, Brynjar Ellingsen, fikk en idé: Han ville lage en transparent markedsplass for store bankinnskudd. Som leder i pensjonskassen til SpareBank 1 SMN syntes han det var tungvint å plassere innskudd i banker. Det var vanskelig å se priser, sammenligne produkter, og det var tidkrevende å etablere kundeforhold i ulike banker. Resultatet ble Fixrate, markedsplassen for bankinnskudd, som har løst disse utfordringene, og som fra og med 2024 også tilbyr plassering i rentefond.
Dette er altså en av to mulige plasseringsformer for å få <a href="https://fixrate.no/innsikt/likviditetsplassering" rel="noopener">bedre avkastning på bedriftens overskuddslikviditet </a>hos Fixrate.
Men hvilke fordeler og ulemper har rentefond?
&nbsp;
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="vimeo" data-responsive="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; max-width: 640px; min-width: 256px; display: block; margin: auto;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="position: relative; overflow: hidden; max-width: 100%; padding-bottom: 56.25%; margin: 0px;"><iframe title="vimeo-player" src="https://player.vimeo.com/video/953899909?h=11fa79389b" width="640" height="360" frameborder="0" allowfullscreen style="position: absolute; top: 0px; left: 0px; width: 100%; height: 100%; border: none;"></iframe></div></div></div>
<h2>Fordeler med rentefond</h2>
Når vi snakker om rentefond, mener vi likviditetsfond, som er den typen rentefond med lavest risiko.
<ul>
<li aria-level="1">Lav risiko: Rentefond har en lavere risiko enn aksjefond, høyrentefond og obligasjonsfond. Dette betyr at det er mindre sannsynlig at man taper penger i et rentefond, en fordel for bedrifter som ikke ønsker å ta for stor risiko med overskuddslikviditeten sin.&nbsp;</li>
<li aria-level="1">Forutsigbar avkastning: Rentefond gir vanligvis en forutsigbar avkastning. Husk likevel at historisk avkastning ikke er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning.&nbsp;</li>
<li aria-level="1">Høyere rente: Sammenlignet med plassering på driftskonto med lav rente, som mange bedrifter har, gir rentefond vanligvis en bedre rente.</li>
<li aria-level="1">Likviditet: Rentefond er svært likvide, noe som betyr at du kan ta ut pengene dine raskt og enkelt hvis du trenger dem i løpet av typisk 2-3 arbeidsdager.</li>
</ul>
Les også: <a href="https://fixrate.no/innsikt/artikler/rentefond" rel="noopener">Rentefond: En guide til alternativ plassering av likviditet</a>
<h2>Ulemper med rentefond</h2>
Det er noen kjente baksider ved å plassere midler i rentefond, som selvfølgelig vil variere ut fra hva man sammenligner det med.
<ul>
<li aria-level="1">Lavere avkastning: Selv om rentefond vanligvis gir høyere avkastning enn å la pengene stå på en driftskonto og også høyrentekonto i mange tilfeller, gir de vanligvis lavere avkastning enn risikable plasseringer.&nbsp;</li>
<li aria-level="1">Gebyrer: Rentefond er utsatt for kostnader som for eksempel bankinnskudd ikke er. Det er likevel slik at avkastningen som er oppgitt er den man får og den oppgis etter kostnader.</li>
<li aria-level="1">Risiko: Rentefond, selv på det laveste risikonivået i Norge, svinger i verdi basert på variabler som markedsrenten, inflasjon, likviditet og generell uro eller positivitet i finansmarkedene. Selv om disse lavrisikofondene over et år sjelden går i minus, så kan det i korte perioder som for eksempel under nedstengningen i forbindelse med Covid, oppleves turbulent også i en slik lavrisikoplassering.&nbsp;</li>
<li aria-level="1">Horisont: I utgangspunktet bør man ha minimum 3 måneders horisont på likviditetsfond. Selv om pengene er tilgjengelig på kort tid vil det likevel kunne oppleves som en litt for lang horisont for noen bedrifters overskuddslikviditet.</li>
</ul>
<h2>Fordeler med å bruke Fixrate på rentefond</h2>
Fixrate gjør handel med rentefond enklere og gir bedrifter følgende fordeler:&nbsp;
<ul>
<li aria-level="1">Enkel innlogging og registrering (<a href="https://market.fixrate.no/marketplace?register">har du ikke konto, åpne en her</a>)</li>
<li aria-level="1">Enkelt å sammenligne fond og forvaltere</li>
<li aria-level="1">En samlerapport for alle fondene, inkludert skatt</li>
<li aria-level="1">Rapportering i samsvar med IFRS-standardene (internasjonale regnskapsstandarder for børsnoterte selskaper)</li>
<li aria-level="1">Tilgang til Fixrates institusjonelle klasser, som sikrer best mulig pris gitt den totale summen av likviditet&nbsp;</li>
<li aria-level="1">En fullmaktsstruktur som gjør det trygt og enkelt å delegere fullmakter for å foreta handel. Fullmakter fordeles digitalt og signeres og godkjennes med den enkeltes BankID.</li>
<li aria-level="1">Effektiv digital handel i alle fond</li>
<li aria-level="1">En enkelt kundeerklæring for tilgang til alle fond</li>
</ul>
<h2>Oppsummering</h2>
Rentefond har sine fordeler og ulemper, som må overveies nøye før man plasserer bedriftens overskuddslikviditet. Samtidig som at rentefond tilbyr lavere risiko, forutsigbar avkastning og vanligvis bedre renter sammenlignet med vanlige driftskontoer, gir de historisk sett lavere avkastning sammenlignet med andre investeringsalternativer, medfører gebyrer og påvirkes av endringer i markedet.
Fixrate tilbyr en enkel plattform for handel med rentefond, som forenkler prosessen, gir mer oversikt og forhåpentligvis øker sjansen for å lykkes med rentefondsplasseringer.
&nbsp;
&nbsp;
Om denne artikkelen: Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.&nbsp;

Vi ser at rentefond er en populær løsning for plassering av overskuddslikviditet blant mange bedrifter, men er rentefond bare gull og grønne skoger? I denne artikkelen deler vi vår oppfatning av fordeler og ulemper ved å plassere midler i rentefond, og hvilke fordeler Fixrate sin plattform gir.&nbsp;

Fordeler og ulemper med rentefond for bedrifter

I denne artikkelen forklarer vi hva rentefond er, hvorfor rentefond brukes, hva som skiller rentefond fra aksjefond og hvordan du kommer i gang.

Et rentefond er et investeringsverktøy i rentemarkedet. Likviditetsfond er en type rentefond der bedrifter kan plassere sin overskuddslikviditet og øke avkastningen uten å ta for stor risiko. Rentefond har høyere risiko enn banksparing, men lavere risiko enn aksjefond. Det regnes for å være på nedre del av risikoskalaen. I denne artikkelen forklarer vi hva rentefond er, hvorfor rentefond brukes, hva som skiller det fra aksjefond og hvordan man kommer i gang.

<h2>Hva er et rentefond?</h2>
Mens man i et aksjefond eier andeler av selskaper sin egenkapital, vil man i et rentefond eie andeler av verdipapirer som beviser at andelseier gjennom fondet har lånt bort penger til bedrifter, myndigheter og kommuner. Man har som andelseier i rentefond dermed rett til rentebetalingene samt tilbakebetalingen av lånebeløpets hovedstol.&nbsp; Rentefond er et investeringsalternativ der virksomheten kan plassere penger sammen med andre og bli en andelseier. Fondene styres av profesjonelle forvaltere som kjøper og selger verdipapirer på vegne av andelseierne for å optimalisere avkastningen over tid. Avkastningen kommer fra renter på lånepapirer som fondet eier og verdistigning på disse verdipapirene. Denne fortjenesten samles opp i fondet og betales ut til bedriftene ved salg.
<h2>Hvorfor plassere penger i rentefond?</h2>
Vi ser at rentefond er et populært alternativ til bankinnskudd blant våre kunder. Bedrifter investerer i rentefond for å potensielt tjene mer på sin ekstra kontantbeholdning (<a href="https://fixrate.no/innsikt/likviditetsplassering" rel="noopener" target="_blank">overskuddslikviditet</a>) med lav risiko. Fordi et fond består av innskudd fra mange investorer, kan det investere i et bredere spekter av verdipapirer enn hva en enkelt investor vanligvis kan, noe som bidrar til å spre risikoen.&nbsp;
<a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener" target="_blank">Rentefond: En guide til alternativ plassering av likviditet</a>
<h2>Hvilke ulike typer rentefond finnes</h2>
Hvert fond har et mandat og klare retningslinjer for hvordan det skal forvaltes – og det er disse retningslinjene som legger grunnlaget for om fondene kan kategoriseres som likviditetsfond, obligasjonsfond eller høyrentefond.&nbsp;
Når man vet forskjellen på de ulike typene rentefond, kan man plassere penger med en ganske god formening om hvordan de fungerer og hvilken risiko de medfører. Vi har dekket temaet ganske grundig <a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener" target="_blank">i denne guide</a>, men under gir vi en kortere beskrivelse av de ulike typene rentefond:
&nbsp;
<ul>
<li aria-level="1">Likviditetsfond investerer i kortsiktige lån (sertifikater), eller lengre lån i slutten av deres levetid (obligasjoner). Likviditetsfond er definert som den formen for rentefond med lavest risiko.&nbsp; Vi ser at mange bedrifter som ønsker å plassere overskuddslikviditet velger dette investeringsalternativet. </li>
<li aria-level="1">Obligasjonsfond investerer i lån (obligasjoner) innen Investment Grade-segmentet* med lengre løpetid og har varierende risiko og avkastning ut fra hvor lenge lånene varer og låntakers kredittverdighet. </li>
<li aria-level="1">Høyrentefond investerer i den delen av markedet som kalles high yield eller høyrentemarkedet. Til forskjell fra det man kaller Investment Grade rating, så har lånene i høyrentemarkedet lavere rating i forhold til kredittverdighet. Lånene her har høyere usikkerhet rundt selskapenes soliditet og vil typisk derfor ha høyere renter. Det kan sammenlignes med å kjøpe en uspesifisert sydentur. Man vet ikke helt hva man får, om hotellet er førsteklasses eller dårlig.&nbsp; </li>
</ul>
Hvilke verdipapirer investerer rentefond i?
Et rentefond investerer i kortsiktige og langsiktige lån, også kalt sertifikater og obligasjoner.&nbsp;
Lånene kan være utstedt av selskaper, kommuner, finansforetak eller myndigheter. De enkelte lånene i en portefølje kan ha forskjellig rente, men alle har en dato for når pengene skal være tilbakebetalt.&nbsp;
Renten på lånene i porteføljen til rentefondet kan være fast eller flytende. Om den er fast, så får andelseier samme rente i hele lånets løpetid. Er den flytende, vil lånet typisk ha et fast påslag på en varierende referanserente. I Norge bruker man typisk <a href="/news/hva-er-nibor-og-hvorfor-velge-innskuddsprodukt-med-nibor-kobling" rel="noopener" target="_blank">3MNIBOR</a> som referanserente. Påslaget låntager betaler utover referanserenten utgjør risikoen for lånet. Påslaget kan derfor variere, men blir fastsatt ved lånets start. Lånet har da i praksis flytende rente, og renten varierer med referanserenten.
Et lån utstedt i januar 2024, som skal tilbakebetales i januar 2029, vil kategoriseres som en obligasjon, på grunn av løpetiden – 5år. Et sertifikat har en løpetid opp mot ett år.
Det spesielle med obligasjoner og sertifikater i verdipapirmarkedet er at det ikke betales avdrag, men kun periodiske renter. Lånene er såkalte “bulletlån”, som forfaller til tilbakebetaling i sin helhet. Dette gjør det enklere å kjøpe og selge disse lånene i annenhåndsmarkedet, noe fondene også gjør.
Så hvordan tjener et rentefond penger? Det er den løpende renten som lånene til sammen gir over en periode som skaper avkastning i et rentefond. Utover dette kan lånene øke eller synke i verdi.
<h2>Rentefond og risiko</h2>
Man kan lese mer om risiko på vår <a href="https://fixrate.no/rentefond" rel="noopener" target="_blank">temaside om rentefond</a>, men la oss berøre temaet kort. For å investere i enkeltobligasjoner eller sertifikater, bør man være en høyt kvalifisert investor.
Men når man plasserer penger i et rentefond, kan andelseier lene seg tilbake i visshet om at fondets profesjonelle forvaltere sprer midlene over mange lån. Noen ganger flere hundre. Dette tar ned risikoen og luker bort såkalte selskapsspesifikke risikoelementer. Som andelseier sitter man da igjen med markedsrenten på de selskapene fondet samlet sitter med.
Les også: <a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener" target="_blank">Rentefond: En guide til alternativ plassering av likviditet</a>
<h2>Hvilke kostnader knytter seg til rentefond?</h2>
Rentefond styres av profesjonelle forvaltere som hver dag jobber for å optimalisere avkastningen for de som eier andeler i fondet. Som betaling for dette arbeidet, tar de et forvaltningshonorar. I Norge, der åpenhet om disse gebyrene er lovpålagt, skal andelseier alltid nøyaktig hva han eller hun betaler i kostnader for dette.
Det er også slik at all oppgitt avkastning på rentefond i formelle dokumenter er etter kostnader knyttet til det spesifikke fondet og andelsklassen man ser på. Dette gir en trygghet og gjør det samtidig enklere å sammenligne avkastning over perioder.
Kostnader til forvaltning beregnes på daglig basis. Om det aktuelle fondet man ser på har et forvaltningshonorar på 0,12% årlig så vil dette beregnes daglig og reflekteres i den løpende NAV-kursen som settes løpende. NAV er en forkortelse for Net Asset Value og denne kursen vil reflektere andelseiernes underliggende verdi gjennom en kurs. Andelseiere vil således kunne beregne verdien sin i fondet ved å gange med antall andeler man sitter med. NAV-kursen settes altså etter at forvaltningshonoraret er beregnet. Forvaltningshonoraret beregnes ved å dele 0,12% i dette tilfellet med 365 dager.
For en fondskunde i Fixrate består totalkostnader av løpende kostnader til fondsforvalter som trekkes inne i fondet, samt plattformavgift til Fixrate Capital AS. Link til oversikt over plattform fee hos Fixrate finnes her.
<h2>Hvordan komme i gang med rentefond</h2>
Fixrate har skapt en plattform for rentefond og bankinnskudd, hvor man enkelt kan velge det beste tilbudet for sin bedrift. Fondene våre tar ingen gebyr for handel. Ønsker du og din bedrift å oppdage hvordan Fixrate kan hjelpe til med å maksimere avkastningen på overskuddslikviditet? <a href="https://market.fixrate.no/marketplace?register">Registrer bedriften nå</a> for å komme i gang!
Les mer om rentefond på vår ressursside: <a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener" target="_blank">Rentefond: Guide til smart plassering av overskuddslikviditet</a>
&nbsp;
&nbsp;
Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Et rentefond er et investeringsverktøy i rentemarkedet. Likviditetsfond er en type rentefond der bedrifter kan plassere sin overskuddslikviditet og øke avkastningen uten å ta for stor risiko. Rentefond har høyere risiko enn banksparing, men lavere risiko enn aksjefond. Det regnes for å være på nedre del av risikoskalaen. I denne artikkelen forklarer vi hva rentefond er, hvorfor rentefond brukes, hva som skiller det fra aksjefond og hvordan man kommer i gang.

Hva er rentefond og hvordan kan bedrifter bruke rentefond?

Utforsk når bedrifter bør vurdere investering i likviditetsfond for å optimalisere sin pengeplassering og likviditet. Lær om fordelene og det riktige tidspunktet for slike investeringer.

Ved å ha et bevisst forhold til sin likviditet kan bedrifter ha et bevisst forhold til hvordan penger plasseres. I denne sammenhengen fremstår investering i likviditetsfond som et attraktivt verktøy for mange. Men når er det egentlig riktig tidspunkt for en bedrift å vurdere en slik investering? La oss utforske dette nærmere.

<h2>Forståelse av likviditetsfond</h2>
Før vi dykker ned i spørsmålet om timing, er det viktig å forstå hva likviditetsfond er. Likviditetsfond, også kjent som pengemarkedsfond, investerer i rentepapirer typisk utstedt av stat og kommune. Disse fondene tilbyr bedrifter en måte å parkere overskuddslikviditet på, med lav risiko og bedre avkastning sammenlignet med tradisjonelle sparekontoer eller å holde pengene på driftskonto.
<h2>Når bør en bedrift vurdere likviditetsfond?</h2>
&nbsp;
<h3>1. Overskudd av kontanter</h3>
<h4>Når en bedrift genererer mer kontantstrøm enn det som umiddelbart er nødvendig for daglig drift eller kortsiktige forpliktelser, kan det være et godt tidspunkt å vurdere investering i et likviditetsfond. Sammenlignet med å ha penger på driftskonto, vil likviditetsfondet som regel gi bedre avkastning samtidig som pengene er tilgjengelig temmelig raskt. Les mer om likviditetsfond her.</h4>
<h4>&nbsp;</h4>
<h3>2. Sesongmessige svingninger</h3>
Mange bedrifter opplever sesongmessige svingninger i inntekter og utgifter. I perioder hvor inntektene overstiger utgiftene, kan midlene effektivt investeres i likviditetsfond. Dette gir en mulighet for bedriften til å tjene ekstra inntekter på sine midlertidig ledige ressurser, og pengene kan enkelt tas ut når bedriften går inn i en periode hvor de trenger pengene i driften.
&nbsp;
<h3>3. Risikostyring</h3>
Mange bedrifter har en strategi for sin overskuddslikviditet hvor de bruker en kombinasjon av bankinnskudd (oftest med binding) og likviditetsfond. Hensikten er å spre risiko.
&nbsp;
<h3>4. Kontantstrømforvaltning</h3>
For bedrifter som arbeider med å forbedre sin kontantstrømforvaltning, kan likviditetsfond spille en nøkkelrolle. Ved å plassere i disse fondene, kan bedrifter sikre at de har tilstrekkelige midler tilgjengelig for å dekke plutselige behov eller benytte seg av uventede muligheter uten å måtte ty til kostbare kortsiktige lån. Gjennom å kombinere bankinnskudd og likviditetsfond kan bedriften plassere noe penger med binding (eller oppsigelsestid), mens andelen som står i likviditetsfond er tilgjengelig på kort tid.
<a href="https://fixrate.no/innsikt/likviditetsplassering" rel="noopener" target="_blank" style="color: #7155ad;">Lær mer om likviditetsplasseringer og likviditetsfond i denne guiden.</a>
<h2>Vurderinger før Investering</h2>
Før en bedrift beslutter å investere i likviditetsfond, er det viktig å vurdere noen nøkkelfaktorer, blant annet:
<ul>
<li aria-level="1">Investeringens likviditet: Sikre at fondet tilbyr daglig likviditet, slik at midlene kan hentes ut raskt ved behov.</li>
<li aria-level="1">Kostnader og gebyrer: Forstå alle kostnader knyttet til investeringen, inkludert forvaltningshonorarer.</li>
<li aria-level="1">Risikoprofil: Selv om likviditetsfond generelt anses som lavrisikoinvesteringer, er det viktig å forstå den spesifikke risikoprofilen for det fondet man vurderer</li>
</ul>
&nbsp;
 Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Ved å ha et bevisst forhold til sin likviditet kan bedrifter ha et bevisst forhold til hvordan penger plasseres. I denne sammenhengen fremstår investering i likviditetsfond som et attraktivt verktøy for mange. Men når er det egentlig riktig tidspunkt for en bedrift å vurdere en slik investering? La oss utforske dette nærmere.

Hva er likviditetsfond og når bør en bedrift investere i likviditetsfond?

BaneNOR er en stor, offentlig bedrift som bruker Fixrate for plassering av likviditet i bankinnskudd og likviditetsfond. Dette for å effektivisere prosesser.

Etter å ha samarbeidet med gründerselskapet Fixrate over tid velger BaneNOR å flytte milliardbeløp plassert i rentefond til ny fondsplattform for bedrifter. Siden etableringen av sin markedsplass for store bankinnskudd i 2017 har Fixrate opplevd sterk vekst, og er i dag foretrukket partner for over 60 banker og 1000 bedriftskunder. Til sammen har bedriftene plassert ca 60 milliarder i bankene via plattformen. Nå har Fixrate også utviklet en fondsplattform for bedriftskunder. Den nye fondsplattformen gir bedrifter tilgang til rente- og obligasjonsfond med institusjonelle priser. Videre omfatter tjenesten en felles kundeerklæring som brukes ifm. kundekontroll (KYC/AML), i tillegg til standardiserte rapporter og integrasjonsmuligheter mot treasury- og regnskapssystemer. - Fondsplattformen har kommet som en følge av etterspørsel fra bedriftskunder som har brukt oss på bankinnskudd. Mange kunder har behov for et større investeringsunivers med hensyn til risiko, valuta og diversifisering – men også på grunn av fleksibilitet rundt oppgjør og mer effektive prosesser. Fram til i dag har bedrifter og større profesjonelle fondskunder enten måtte bli direktekunder i fondsselskaper eller benytte de samme fondsplattformer som privatkunder når de skal investere i fond, forteller Brynjar Ellingsen, CEO i Fixrate. Bane NOR som har ansvar for infrastrukturen på jernbanen i Norge, og som en følge av dette har betydelige midler å forvalte i det norske markedet har benyttet Fixrates tjeneste for bankinnskudd i flere år. Finansdirektør i Bane NOR Sven Erik Pløen forteller at de det siste året har jobbet sammen med Fixrate og software selskapet STACC Escali for å finne løsninger som tilfredsstiller deres behov, og at de nå vil flytte et milliardbeløp til den nye fondsplattformen. - Vi har hatt god erfaring med Fixrate på bankinnskudd over lengre tid, og vil nå flytte eksisterende plasseringer i rentefond og benytte plattformen aktivt til nye plasseringer fremover. En viktig forutsetning har vært forenkling og frigjøre tid hos oss som kan brukes på andre ting enn knotete administrasjon mot banker og fondsselskaper, sier Sven Erik Pløen. Ifølge Pløen er det ikke bare pris som er avgjørende for at de nå velger å ta i bruk den nye plattformen. - Det er klart at kostnader er viktig, men en underliggende forutsetning har vært å finne effektive løsninger som bidrar til forenkling og smidige prosesser. Dette omfatter håndtering av handel og kundeforhold (KYC), standardisert rapportering til vårt treasury-system STACC Escali og fondsdata, forteller han. Ellingsen i Fixrate er takknemlig for samarbeidet med Bane NOR, og mener det har vært svært nyttig i forbindelse med utviklingen av tjenesten. - Vi synes det er prisverdig at en stor aktør som Bane NOR har brukt tid på oss og vår tjeneste. Det er ikke gitt at slike store foretak har tid og ork til å utforske slike samarbeid, og for oss er det utrolig nyttig å få innsikt i deres behov innen likviditetsplassering og hvordan vi best kan serve slike kunder på en effektiv måte, avslutter Ellingsen.

Pressemelding: Fintech-selskap med pangstart med ny plattform når BaneNOR utvider samarbeid

Likviditetsplasseringer handler om å plassere penger på kort sikt. Les hvilke altivernativer bedrifter har for plassering av sin overskuddslikviditet. 

En økonomisjef bruker mest tid på kjernevirksomheten, men også overskuddslikviditet kan være lønnsomt å ta tak i. Temaet kan virke komplekst, men er overkommelig og potensielt lønnsomt. I denne artikkelen ser vi på mulige alternativer og hvordan man kan tenke.&nbsp;

Vi mener at likviditetsplasseringer handler om å plassere penger på kort sikt, med muligheten for høyere rente til en begrenset risiko. Det er altså ikke snakk om investeringer, som er mer langsiktige av natur, og som gjerne innebærer risiko. Likviditetsplasseringer handler om å komme seg bort fra nullrenteprodukter i banken (typisk driftskonto), og over i noe som regnes for å være på nedre del av risikoskalaen.&nbsp;
Så, hvilke alternativer har man for plassering av likviditet? Overordnet ser vi at bedrifter benytter to ulike produktkategorier for plassering av likviditet - bankinnskudd og rentefond.
<h2>Aktuelle bankkontoer: </h2>
<h3>1. Driftskonto i banken</h3>
Klassikeren – driftskonto i bank er en konto som er beregnet til daglig bruk, altså for transaksjoner som knytter seg til virksomhetens drift - penger inn og ut. De fleste banker gir tilnærmet nullrente på driftskonto, og man kan diskutere om driftskonto bør tas med som et alternativ til likviditetsplasseringer.
Det viser seg derimot at svært mye penger står nettopp på denne kontotypen. SSB fører statistikk på dette.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Fordeling%20mellom%20kontoer.jpg" width="1513" height="1513" loading="lazy" alt="Fordeling mellom kontoer" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1513px;"> 
Av kakediagrammet ser vi at 84% av innskuddene hos bedrifter står på ordinær driftskonto, mens bare 12% står på kontoer med kort binding. En av grunnene til at så mye penger står på driftskonto med svært lav rente, er nok at mye av denne kapitalen er svært kortsiktig og til bruk «i morgen».
Med litt bedre planlegging kunne nok temmelig mange milliarder vært plassert annerledes, og potensielt bidratt til bedre avkastning for bedrifter.&nbsp;
<h3>2. Konto med binding</h3>
Det finnes ulike typer rentebinding – den tradisjonelle hvor man inngår en fast rente over en fast løpeperiode, og konto med oppsigelsestid. Oppsigelsestid innebærer at man må melde oppsigelse før man skal ha ut pengene. Det typiske oppsigelsesproduktet innebærer at man må varsle banken 31 dager før man skal ha dem tilgjengelig for transaksjoner.
Av kakediagrammet over ser man at 12% av bedriftenes midler er knyttet opp til binding eller oppsigelsesfrist. Disse kontoene gir normalt langt bedre rente enn ordinær driftskonto, og er for mange et svært godt alternativ.&nbsp;
Ønsker du øke bedriftens inntekter ved å plassere overskuddslikviditet mer strategisk? Les denne guiden: <a href="https://fixrate.no/innsikt/bankinnskudd" rel="noopener" style="color: #7155ad;">Hvordan styrke bunnlinjen gjennom plassering av overskuddslikviditet.</a>
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="vimeo" data-script-embed="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; min-width: 256px; display: block; margin: auto; max-width: 800px;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><iframe src="https://player.vimeo.com/video/953898386?badge=0&amp;autopause=0&amp;player_id=0&amp;app_id=58479" frameborder="0" allow="autoplay; fullscreen; picture-in-picture; clipboard-write" style="position:absolute;top:0;left:0;width:100%;height:100%;" title="De to viktigste faktorene som påvirker din innskuddsrente"></iframe></div><script src="https://player.vimeo.com/api/player.js"></script></div></div>
<h2>Aktuelle rentefond:</h2>
Rentefond er en samlekategori for flere typer fond: likviditetsfond, obligasjonsfond og high yield-fond er de tre hovedkategoriene. Når det kommer til likviditetsplassering ser vi at det er likviditetsfond som i stor grad benyttes. I denne kategorien finner vi to underkategorier – likviditetsfond med lavere risiko, og likviditetsfond.
<h3>&nbsp;</h3>
<h3>1. Likviditetsfond med lav risiko</h3>
De viktigste egenskapene til et likviditetsfond med lav risiko er at det har
<ul>
<li aria-level="1">Kort rentebinding og liten renterisiko: Rentefølsomhet under 0,5</li>
<li aria-level="1">Kort varighet på utlån frem til forfall: Kredittfølsomhet under 1</li>
<li aria-level="1">Utelukkende norske utstedere i porteføljen</li>
<li aria-level="1">Solide låntagere: Utelukkende utstedere ratet innen Investment Grade-segmentet, offentlige utstedere (stat, kommune, statsforetak) og banker</li>
</ul>
<h3>2. Likviditetsfond</h3>
De viktigste egenskapene til et likviditetsfond er at det har
<ul>
<li aria-level="1">Kort rentebinding og liten renterisiko: Rentefølsomhet under 0,5</li>
<li aria-level="1">Kort varighet på utlån frem til forfall: Kredittfølsomhet under 1,5</li>
<li aria-level="1">Utelukkende norske utstedere i porteføljen</li>
<li aria-level="1">Solide låntagere: Utelukkende utstedere ratet innen Investment Grade-segmentet, offentlige utstedere (stat, kommune, statsforetak) og banker - samt solide private foretak som industriselskaper og lignende</li>
</ul>
Den store forskjellen mellom disse to fondstypene er altså at likviditetsfond kan ha et halvt år lengre varighet (målt i kredittfølsomhet) på sine utlån i snitt enn likviditetsfond med lav risiko. 1,5 år versus 1 år. Samt at likviditetsfond også kan investere i solide private foretak. Dette gir noe bedre avkastning og noe høyere risiko for utlånene likviditetsfond
Rentefond har høyere risiko enn banksparing, men lavere risiko enn aksjefond. Det regnes for å være på nedre del av risikoskalaen.
Les mer om <a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener" style="color: #7155ad;">hva rentefond er, hvordan de fungerer, hvilke typer rentefond som finnes,</a> og hvilken rolle de kan spille i en virksomhets investeringsportefølje.
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="vimeo" data-script-embed="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; min-width: 256px; display: block; margin: auto; max-width: 800px;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><iframe src="https://player.vimeo.com/video/953899909?badge=0&amp;autopause=0&amp;player_id=0&amp;app_id=58479" frameborder="0" allow="autoplay; fullscreen; picture-in-picture; clipboard-write" style="position:absolute;top:0;left:0;width:100%;height:100%;" title="Optimaliser din overskuddslikviditet med rentefond"></iframe></div><script src="https://player.vimeo.com/api/player.js"></script></div></div>
<h2>Praksis blant kunder</h2>
For bedrifter som innehar likviditet utover det som er nødvendig for daglig drift, vil det med stor sannsynlighet være svært lønnsomt å bruke noen timer på å definere en strategi for plassering av penger.
Utgangspunktet for de fleste er at pengene står på driftskonto, og med tilnærmet nullrente er det for mange naturlig å titte etter alternativer. Vi ser at produktvalget bedriftene foretar er avhengig av flere elementer, hvor særlig tidshorisont er viktig.
<img src="https://lh7-us.googleusercontent.com/VnJmatQ0kYnzvWZLhKnT-0OPXvSuontO_fQ4xUeAyQZuzYg7VSDzpWA5sQwytKQ73dkvFyxWvPH9w7zpMQgduAsZ5zKolObT8s96wUVhRhdvGAKOzPUDZFI8L8YJ-5qZxzYcHmbCk9YyCkTtXRlaxw" width="605" height="235" loading="lazy">
For penger som i nær fremtid skal brukes, brukes typisk driftskonto. Årsaken er enkel. Bundne bankinnskudd er jo nettopp bundet, og ikke tilgjengelig for bruk. Likviditetsfond benyttes av enkelte, men selv likviditetsfond vil potensielt svinge litt i verdi, og kan i ytterste konsekvens ha negativ avkastning sett over en kort periode.
Hvis pengene skal stå i 1 måned eller lengre, vil flere se til likviditetsfond. For penger som skal stå i tre måneder eller mer, benyttes både innskudd med rullerende oppsigelse og likviditetsfond.
Beveger vi oss over 6 måneder, vil naturligvis innskudd med 6 måneders bindingstid dukke opp, og samme over 12 måneder. Mange velger også å holde pengene i likviditetsfond, selv om horisonten skulle være litt lengre - dette som følge av fleksibiliteten ved uttak av midler fra denne produktkategorien.&nbsp;&nbsp;
Merk at bankenes «stunt» for å få rekruttert nye innskuddskunder normalt er å skru opp renten på fastrenteprodukter med 6 eller 12 måneders binding. Disse produktene gir banken stor forutsigbarhet, og om bankene betaler dyrt for pengene vet de at varigheten bare er 6 eller 12 måneder, og kan reforhandles etter utløp. Når bindingstiden er over forsøker bankene som regel å få deg over i andre produkter som de har bedre inntjening på.&nbsp;
<h2>Finnes det noen fasit?</h2>
Av våre observasjoner foreligger ikke noen fasit, men vi noterer oss at én ting er felles for de observante økonomisjefene der ute.
Hvis <a href="https://fixrate.no/blogg/innsikt/hvordan-forvalte-overskuddslikviditet-p%C3%A5-en-enkel-m%C3%A5te" rel="noopener">bedriften har overskuddslikviditet</a>, sørger de for å gjøre noe annet enn å ha pengene på en driftskonto. En vanlig løsning er å velge en kombinasjon av ulike former for bankinnskudd og likviditetsfond, som passer bedriftens likviditetsbehov. Andelen i hver av bestanddelene er mer individuell, og gjerne begrunnet i bedriftens størrelse, egenskapene til produktene og egne behov.
&nbsp;
Om denne artikkelen: Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

En økonomisjef bruker mest tid på kjernevirksomheten, men også overskuddslikviditet kan være lønnsomt å ta tak i. Temaet kan virke komplekst, men er overkommelig og potensielt lønnsomt. I denne artikkelen ser vi på mulige alternativer og hvordan man kan tenke.&nbsp;

CFOens guide til likviditetsplasseringer

De tre hovedtypene rentefond: Oppdag om det er standhaftig sikkerhet, avveid balanse eller dristig eventyr som fører til suksess når overskuddslikviditeten skal forvaltes.

Når overskuddslikviditeten til bedriften skal settes i arbeid, kan utfordringen virke like dramatisk som scenen fra en klassisk spaghetti-western. Vil det være den standhaftige sikkerheten, den avveide balansen eller den dristige eventyreren som trekker det lengste strået? I denne artikkelen rir vi gjennom finansverdenens støvete landskap og introduserer de tre hovedkategoriene av rentefond.

<h2>Overflødig likviditet: En strategisk ressurs</h2>
Som CFO eller økonomisk «sheriff» i en virksomhet står man overfor to utfordringer: Hvordan optimalisere avkastningen og samtidig sikre bedriftens finansielle smidighet? Det kan være en nervepirrende øvelse å balansere disse to perspektivene, men den kan også være ganske lønnsom. Vi erfarer at overskuddslikviditet ikke nødvendigvis bare er en buffer i uforutsigbare tider, men en potensiell strategisk ressurs som kan bidra til bedriftens vekst og stabilitet – hvis den forvaltes riktig! En av nøklene ligger i å balansere behovet for umiddelbar tilgjengelighet med målet om inntjening, samtidig som risikoaspektet er ivaretatt – og her kommer rentefond inn som et alternativt investeringsverktøy.&nbsp; Denne artikkelen er ikke ment som råd, men en guide til de tre primære rentefondsvalgene som står til disposisjon for bedrifter: likviditetsfond, obligasjonsfond, og høyrentefond. Ved å belyse særtrekk og bruksområder for hver fondstype, ønsker vi å bidra med innsikt som kan være nyttig å inneha når man skal gjøre økonomiske valg. Bedrifter bør i tillegg vurdere å søke rådgivning før en eventuell investering gjøres.
La oss gå i gang og ta for oss «The Good, the Balanced, and the Bold». Les også: <a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener" target="_blank">Hva er rentefond?</a>
<h2>1. Likviditetsfond – «The Good»: Det pålitelige valget for overskuddslikviditet</h2>
Likviditetsfond tilbyr stabilitet og rask tilgang til bedriftens midler. De plasserer primært i trygge, kortvarige rentepapirer, som sertifikater og nesten forfalte lån, som regnes som lavrisiko og lett omsettelige. Norske likviditetsfond velger investeringer med en Investment Grade-rating, som representerer de mest pålitelige betalerne i rentemarkedet. Eksempel på 5 års avkastningsprofil for et typisk likviditetsfond med lav risiko: <img src="https://lh7-us.googleusercontent.com/UcA16zpDZ76Z-KIIHtPVUsxtq9ekmaB2tJDkWcciLw2TPTgHt-dgkH1JAOuA0nNIEXl4AG0lVYlWaYzAe5NYET9y21BRi3gM67shGa9ooc9r3F4T8i717nR6vaif2VINmIJXoEecZT3ppvlH3OkIHg" width="550" height="465" loading="lazy">
Fondet som er illustrert i denne oversikten er Storebrand Likviditet B sin fem års historikk med kursdato 10. april 2024. Av grafen kan du ser at avkastningen er meget stabil. Den kraftigste korreksjonen siste fem år var i mars 2020, da corona-epidemien brøt ut. Da falt Storebrand Likviditet B ca 0,7 prosent på få uker. Etter ca to måneder var fondsverdien oppe på tidligere toppnivå.&nbsp;&nbsp; Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt
<h2>2. Obligasjonsfond, «the Balanced»: Balanse mellom avkastning og risiko for langsiktig vekst</h2>
Obligasjonsfond er et rentefond som tilbyr en balanse mellom avkastning og risiko som passer for mer langsiktig vekst. De investerer i en rekke obligasjoner som varierer i løpetid og kredittrisiko, noe som kan gi høyere risiko enn likviditetsfond. Noen obligasjonsfond har kortere løpetider som minimerer renterisiko, mens andre kan ha en del investeringer i høyrentemarkedet for høyere forventet avkastning.&nbsp; Her er et eksempel på 5 års avkastningsprofil for et typisk obligasjonsfond med medium renterisiko:
<img src="https://lh7-us.googleusercontent.com/GTvHeg78pAcZvBz4bUdp2qiXfHyX0VBtkNmpJKig-ykWMvgqs986GZLPGiVRanQW0tAO39bdqAYuxGmUoJK4dxS65fOsQGNn552DlKMmZ_aI4DA65WMPHRwZ1mH6MENBUFEUOHXoPlPZVr_L0-bW4w" width="552" height="470" loading="lazy">
 Fondet som er illustrert i denne oversikten er Alfred Berg Obligasjon A sin fem års historikk med kursdato 10. april 2024. Dette fondet har utelukkende investeringer i Investment Grade. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt
<h2>3. Høyrentefond, «The Bold»: Mulighet for høyere avkastning med økt risikovillighet</h2>
Høyrentefond har et potensial for å oppnå høyere avkastning, men med tilsvarende høyere risiko. De investerer i papirer med lavere kredittrating enn Investment Grade, kjent som High Yield eller høyrentepapirer. Slike fond er vanligvis ikke det foretrukne valget for bedrifter som ser etter plassering for sin overskuddslikviditet på grunn av den høye risikoen. Fixrate har derfor for tiden ingen rene høyrentefond i sitt utvalg, men dette kan endre seg.
<h2>Hvilket rentefond skal man så velge?</h2>
Når vi avslutter vår utforskning av finansens «ville vesten», står valget mellom de tre kategoriene likviditetsfond, obligasjonsfond og høyrentefond. Vi mener at valget kommer an på om man ønsker å plassere eller å investere penger. Det ligger mer dyptgående informasjon om dette <a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener" target="_blank">på temasiden vår om rentefond</a> – Dette er erfaringer vi har gjort oss på de to scenariene:&nbsp;&nbsp;
<ul>
<li aria-level="1">Plassering av overskuddslikviditet: Når en bedrift plasserer overskuddslikviditet er målet å sikre rask tilgang til kontanter for å dekke kortsiktige behov og forpliktelser i tillegg til å optimalisere avkastningen av disse pengene. Dette gjøres gjennom investeringer med lavere risiko, alternativt likviditetsfond, som tilbyr sikkerhet og rask likviditet, og som gir en forsiktig avkastning for å opprettholde kapitalens verdi. Likviditetsfond innebærer svingninger over tid som bankinnskudd ikke har. I fondsverdenen er det likevel likviditetsfond som har den laveste risikoen.</li>
<li aria-level="1">Investering av penger: For langsiktig vekst fokuserer bedrifter ofte litt mer på investeringer som innebærer høyere risiko og dermed gir et potensial for høyere avkastning. Dette kan innebære å plassere midler i obligasjonsfond for en balansert tilnærming eller i høyrentefond for mer modige og langsiktige investeringer, begge med sikte på å generere betydelig kapitalgevinst over tid.</li>
</ul>
<h2>Hvordan komme i gang med rentefond</h2>
Fixrate har skapt en markedsplass for rentefond og bankinnskudd, hvor du enkelt kan velge det beste tilbudet for din bedrift. Fondene våre tar ingen gebyr for handel. Ønsker du å oppdage hvordan Fixrate kan hjelpe din bedrift med å maksimere avkastningen på overskuddslikviditet? <a href="https://market.fixrate.no/marketplace?register">Registrer deg nå</a> for å komme i gang!
Les mer om rentefond på vår ressursside: Rentefond: <a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener" target="_blank">En guide til alternativ plassering av overskuddslikviditet</a>
&nbsp;
&nbsp;
Om denne artikkelen: Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Når overskuddslikviditeten til bedriften skal settes i arbeid, kan utfordringen virke like dramatisk som scenen fra en klassisk spaghetti-western. Vil det være den standhaftige sikkerheten, den avveide balansen eller den dristige eventyreren som trekker det lengste strået? I denne artikkelen rir vi gjennom finansverdenens støvete landskap og introduserer de tre hovedkategoriene av rentefond.

Hva er likviditetsfond, obligasjonsfond og høyrentefond? The Good, the Balanced, and the Bold.

Optimalisering av bankinskudd: Utforsk alternativer som plasseringskontoer og fastrenteinnskudd for å maksimere avkastningen på overskuddslikviditet. 

Mange bedrifter har penger på bok, som typisk skal stå til et dedikert formål eller som generell reserve «for a rainy day». Disse pengene står gjerne på en driftskonto til dårlig rente som knapt ligger over 0%. Hvorfor har mange så mye penger på bok, og hvilke alternative innskuddsprodukter kunne vært brukt?

I henhold til tall fra <a href="https://www.ssb.no/statbank/table/11003" style="color: #467886;">SSB</a> dag står ca 1100 milliarder på konto hos norske bedrifter. 84% av disse pengene står på «transaksjonskonto», hvilket typisk er driftskonto. Årsaken til at så mye står på driftskonto varierer, men i dialog med kunder ser vi at:
<ol>
<li aria-level="1">Pengene skal brukes i løpet av kort tid, og rentebinding eller lignende er uaktuelt</li>
<li aria-level="1">Økonomisjefen har ikke hatt tid eller ork til å sjekke alternativer</li>
<li aria-level="1">Økonomisjefen har ikke funnet relevante alternativer i banken han bruker</li>
</ol>
Dette er for så vidt greie begrunnelser, særlig gjelder dette punkt en. Det er også enkelt å forstå punkt to og tre. Men om man gjøres oppmerksom på merverdien på å gjøre en liten jobb innen dette området vil nok motivasjonen øke. <a href="https://fixrate.no/bedrift/rentekalkulator" rel="noopener">Du kan selv sjekke merverdien her</a>.&nbsp;
<h2>Alternativer til driftskonto</h2>
Bedrifter har gjerne tilgang til fire ulike innskuddsprodukter:
<ol>
<li aria-level="1">Driftskonto&nbsp;</li>
<li aria-level="1">Plasseringskonto</li>
<li aria-level="1">Fastrenteinnskudd</li>
<li aria-level="1">Konto med kobling til NIBOR3M (pengemarkedsrenten)</li>
</ol>
Plasseringskonto er en konto med en gitt rente som banken vil endre i takt med endringer i markedet. Denne minner om den gode, gamle sparekontoen folk flest har i banken. Renteendringene kommer på et tidspunkt banken ene og alene velger, med en gitt varslingstid før eventuelle renteendringer trer i kraft. Plasseringskonto har normalt få begrensninger for uttak, og man kan ta ut penger når det er nødvendig. Renten på plasseringskonto trenger ikke nødvendigvis være all verden sammenlignet med andre kontotyper. Dette ettersom banken ikke har like god forutsigbarhet for en konto hvor kunden raskt kan ta ut penger.
Fastrenteinnskudd er en gammel klassiker. Banken tilbyr en gitt rente i en gitt periode, og dette er dermed et produkt som brukes av bedrifter som har en veldig klarlagt likviditet. Et fastrenteinnskudd gir gjerne noe bedre avkastning enn en ordinær plasseringskonto – du som kunde får betalt for å gi fra deg likviditeten og mulighetene for uttak underveis. Merk at du tar renterisiko når du slår til på et fastrenteinnskudd – hvis du binder innskuddet (for eksempel 12 mnd) i en periode renten går opp, ja da går du glipp av oppgangen. Hvis renten går ned er det du som kan juble, for din rente er låst i den avtalte perioden.
Konto med kobling til NIBOR3M har tradisjonelt vært benyttet av de litt større kundene, som gjerne også har lån som er koblet til NIBOR3M. Dette er et produkt som gir rente tilsvarende NIBOR3M (pengemarkedsrenten) pluss en margin, f.eks. 0,20%. <a href="/news/hva-er-nibor-og-hvorfor-velge-innskuddsprodukt-med-nibor-kobling" rel="noopener" target="_blank">Du kan lese mer utfyllende om NIBOR her</a>.
I perioder hvor renten beveger seg mye, vil renten på produktet bevege seg (ca) tilsvarende. Det fine med produkter som er koblet til NIBOR3M er at de er rettferdige – hvis renten går opp, ja da får du bedre innskuddsrente. Hvis renten går ned, blir renten lavere.
Sammenlignet med tradisjonelle plasseringskontoer (som også vil variere med rentenivået) gir NIBOR-produkter en rettferdighet som ikke nødvendigvis banken gir deg. I et stigende rentemarked kan en bank somle med eller unnlate å endre renten positivt, mens i et fallende rentemarked kan de være svært raske til å sette ned renten. Altså fristiller du deg fra bankenes kortspill ved å bruke NIBOR3M-produkter.
<h2>Hva er best?</h2>
Én ting kan vi slå fast. Å har overskuddslikviditet på driftskonto er lite smart. De fleste driftskontoer gir rente ned mot null prosent, noe som forenkler konklusjonen i forrige setning. Men når det kommer til hva man skal velge av de tre øvrige produktene, er svaret på spørsmålet noe mer innfløkt.
Plasseringskonto – kan være et godt alternativ i perioder, men banken sitter med all makt, og du er avhengig av å ha en svært velvillig bank for å være trygg på at renten er god over tid.
Fastrenteinnskudd – Særlig hvis banken har «kjøpt» deg som kunde via et tilbud på fastrenteinnskudd kan du smile lurt. Normalt vil dette være en grei innskuddsform for dem som har mulighet til å binde i (typisk) 6 eller 12 måneder, og som kan rullere innskuddet videre frem i tid.
Konto med NIBOR3M-tilknytning er et «rettferdig» tilbud for både deg og banken, og gir typisk gode renter over tid. Merk også at denne type produkter gjerne har oppsigelsestid, noe som kan minne om fastrenteinnskudd, men som likevel er ulikt. Kontoer med oppsigelsestid medfører varslingsfrist for å ta ut penger, du må «si fra» 31 dager før du skal ha pengene på konto. Årsaken til oppsigelsestiden er igjen bankens forutsigbarhet for pengene, men dette får du altså betalt for i form av høyere rente.
Om du ikke finner noe som passer din bedrift her, så kan du lese <a href="https://fixrate.no/blogg/innsikt/%C3%B8konomisjefens-guide-til-likviditetsplasseringer" rel="noopener">Økonomisjefens guide til likviditetsplasseringer</a>.
<h2>Hva har Fixrate valgt, og hvorfor?</h2>
På Fixrate og markedsplassen vår kan du finne fastrenteinnskudd og konto med NIBOR3M-tilknytning med oppsigelsestid. Årsaken er enkel – dette er produkttypene vi synes er mest rettferdig, og man unngår spill fra banken underveis. I tillegg er oppsigelsestid overkommelig og fleksibelt for mange – hvis nødvendig kan pengene stå plassert over lengre perioder, og det eneste å huske på er å ta høyde for oppsigelsestiden når man skal ha ut penger.&nbsp;
Lykke til i valget av kontotype!

Mange bedrifter har penger på bok, som typisk skal stå til et dedikert formål eller som generell reserve «for a rainy day». Disse pengene står gjerne på en driftskonto til dårlig rente som knapt ligger over 0%. Hvorfor har mange så mye penger på bok, og hvilke alternative innskuddsprodukter kunne vært brukt?

Slik får du bankinnskudd med høyrente

Strise har revolusjonert måten finansinstitusjoner håndterer identifisering og risikovurdering. I fjor hentet de 118 investormillioner. Mye av dette er plassert i likviditetsfond. 

I miljødebatten snakkes det mye om et nullutslippsmål. Banknæringen har sitt eget null-mål. For dem handler det om en fremtidig verden fri for økonomisk kriminalitet. I dette arbeidet spiller norske Strise en viktig rolle.
Gjennom sin innovative tilnærming til anti-hvitvaskingsteknologi og «kjenn din kunde tjenester», har det norske tech-selskapet revolusjonert måten finansinstitusjoner over hele Norden nå håndterer identifisering og risikovurdering av kundene på. I fjor hentet de inn 118 friske investormillioner som skal ta dem videre. Mye av dette er nå plassert i likviditetsfond via Fixrate, mens de jobber ufortrødent videre mot å avdekke hver eneste skurk med uærlige hensikter.
<h2>AI som effektiv skurkedetektor</h2>
- Nøkkelen i antihvitvaskprosesser er data, men ofte er denne dataen frakoblet, dårlig strukturert, ufullstendig eller utdatert. Og de kriminelle som har noe å skjule prøver å utnytte nettopp dette, informerer CFO, Daniel Drangsholt.
Med dette som bakteppe har Strise de siste årene bygget et system hvor AI og en egenutviklet grafmodell samler data effektivt og automatiserer anti-hvitvasking prosesser. De har bygget en programvare som hjelper brukerne med å vite det som er verdt å vite om kundene sine.
<h2>Effektivt og kostnadsbesparende</h2>
- Ved å implementere våre systemer kan kundene våre si “ha det” til tidkrevende og manuelle anti-hvitvask- oppgaver, og heller bruke tiden sin på å jakte på de faktiske skurkene. Det beste er at vi har pakket det hele inn i en skybasert løsning som bankene kan ta i bruk umiddelbart, legger Drangsholt til.
At det fungerer er det liten tvil om. Tallenes tale er klar.
- Strise sine kunder opplever en markant effektivisering med opptil 90% kortere tid brukt på due diligence og kontinuerlig kundekontroll. Redusert fra dager til minutter, samtidig som kvaliteten forbedres. I tillegg opplever de i snitt en kostnadsreduksjon på mer enn 30%, informerer han videre.
<h2>Over hele Norden</h2>
Strise ble født som et forskningsprosjekt ved NTNU i Trondheim, og har siden vokst til å bli en ledende aktør innen en stadig mer aktuell anti-hvitvaskteknologi. De fleste bankene i Norden har nå tatt i bruk løsningene deres, og på kundelisten finner man selskaper som Nordea, Handelsbanken, SpareBank 1, og Vipps MobilePay for å nevne noen. Strise åpnet nylig et kontor i Storbritannia, og ser mot stadig videre horisonter når de tegner opp sine strategiske markedsområder.
<h2>Den perfekte partneren</h2>
At de i fjor fikk Atomico, et av Europas ledende ventureselskap, med på laget, understreker potensialet i teknologien de bygger. - Med Atomico har vi fått både frisk kapital og et helt fantastisk team med oss på den videre reisen. De er i tillegg London-basert, noe som passer perfekt inn i våre internasjonale ekspansjonsplaner. De kan definitivt være med å både utvikle oss som selskap og å åpne nye dører for oss. At de ville bli en del av Strise tar vi som en stor tillitserklæring, oppsummerer Drangsholt. En tillitt som ble ytterligere styrket ved deres nylige inkludering på Fast Companys liste over verdens mest innovative selskaper.
<h2>Enkel og oversiktlig «pengepasser»</h2>
Med 118 friske investormillioner på bok, kom også behovet for en fleksibel plassering av den viktige utviklingskapitalen. Slik fattet de interessen for likviditetsfondene på plattformen til Fixrate.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/2023.12.03_Strise_TeamPhotos_5466_AndreasTurau%C2%A92024_JPEG%20-%202048px_star_3.jpg" width="1200" height="723" loading="lazy" alt="2023.12.03_Strise_TeamPhotos_5466_AndreasTurau©2024_JPEG - 2048px_star_3" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1200px;">Daniel Drangshold, CFO i Strise.
&nbsp;
- Jeg må få lov til å komme med ektefølt og oppriktig skryt av løsningene til Fixrate! Ikke bare er plattformen lettfattelig og enkel å navigere i, men den gir også en fantastisk merverdi til oss kunder både gjennom god oversikt over plasseringene og god avkastning på disse.
Ikke minst er det utrolig hyggelige og hjelpsomme mennesker i Fixrate. Vi har fra første kontaktpunkt opplevd en uovertruffen service og alltid følt oss trygg og ivaretatt. Det er viktig når det tross alt er snakk om store millionbeløp som er involvert, beskriver økonomisjefen.&nbsp;
Vil du lære mer om plassering i rentefond? Les vår <a href="https://fixrate.no/innsikt/artikler/rentefond" rel="noopener" style="color: #7155ad;">guide til alternativ plassering av likviditet</a>.
<h2>Fleksible fondsløsninger</h2>
Han og resten av administrasjonen hos Strise er spesielt begeistret for fondsløsningen til Fixrate og muligheten til å plassere i kortsiktige likviditetsfond. - Årsaken til det er enkel. Vi er i en situasjon hvor vi har behov for å trekke ut penger løpende for å bruke dem i driften og i den videre utviklingen av selskapet. Derfor passer det oss godt å kunne ha penger på konto en liten arbeidsuke fra vi legger inn en salgsordre. Binding av kapital gjennom bankinnskudd i lengre perioder er også mulig, men krever mer planlegging fra vår side, beskriver Drangsholt.
Les også: <a href="https://fixrate.no/blogg/innsikt/hva-er-rentefond-og-hvordan-kan-bedrifter-bruke-rentefond" rel="noopener" style="color: #7155ad;">Hva er rentefond og hvordan kan bedrifter bruke rentefond?</a>
- Rapportene er også et viktig element i løsningen. Med Fixrate sine verktøy er det såre enkelt for regnskapsførere å hente ut rapporter og bilag til regnskapsføring. Vi applauderer alt som letter arbeidshverdagen og gjør at vi kan konsentrere oss om det vi er best på, nemlig å innovere rundt stadig bedre antihvitvask-teknologi, fortsetter han. 
<h2>På rett spor</h2>
For Strises visjon går langt utover deres nåværende suksess. Med et mål om å utvikle teknologi som kan bidra til å utrydde økonomisk kriminalitet over hele verden, er de fast bestemt på å fortsette å støtte både nasjonale og internasjonale banker i deres videre kamp mot kriminelle aktører. - Vi føler vi er på rett spor av både teknologi og fremtidige skurker. Vi ser i aller høyeste grad lyst på fremtiden og vil fortsette vår del arbeidet mot en verden fri for økonomisk kriminalitet, avslutter Drangsholt.
&nbsp;
Dette er en informasjonsartikkel som representerer akkurat denne kundens erfaringer. Individuelle resultater kan variere, og beslutninger bør baseres på egne forhold og mål. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

I miljødebatten snakkes det mye om et nullutslippsmål. Banknæringen har sitt eget null-mål. For dem handler det om en fremtidig verden fri for økonomisk kriminalitet. I dette arbeidet spiller norske Strise en viktig rolle.

Strise plasserer rekordemisjon i likviditetsfond - mens de jobber mot en verden fri for økonomisk kriminalitet

Oppdag hvordan bedrifter kan dra nytte av likviditetsfond gjennom Fixrate, med fleksible plasseringsalternativer og bedre kontroll over likviditeten. 

Fixrate har siden oppstart i 2017 gitt bedrifter enklere tilgang til bedre betingelser for sine bankinnskudd. Bedrifter har plassert over 60 milliarder kroner i bankene som annonserer på markedsplassen. Nå tilbyr Fixrate også handel i rentefond, og mer spesifikt har vi spesialisert oss på likviditetsfond. Hvorfor lanserer Fixrate denne tjenesten, og hvorfor er dette positivt for bedrifter?

Fixrate har hatt fokus på å utvikle en tjeneste som enklest mulig gir bedrifter god rente, og svært mange bedrifter har benyttet tjenesten til å evakuere driftskonto med tilnærmet nullrente, eller en hovedbank som har vært lite villige til å tilby en rente man fortjener. Underveis i denne utviklingen har vi oppdaget at mange også ønsker å plassere penger i rentefond med lav risiko, altså likviditetsfond. Hvorfor ønsker de dette?
Rentefond har høyere risiko enn banksparing, men lavere risiko enn aksjefond. Det regnes for å være på nedre del av risikoskalaen. Inne på plattformen kan man gå inn på hvert enkelt fond for å finne mer detaljer om fondets risiko.
<h2>Bankinnskudd medfører binding</h2>
Bankinnskuddene som tilbys via Fixrate har bindingstid eller oppsigelsestid. Bindingstid kan forklares enkelt – man binder pengene for en gitt periode, typisk 6 eller 12 måneder til en gitt rente. Innskudd med oppsigelsestid fungerer på en litt annen måte – man putter pengene i banken, og der kan de i teorien stå til Dovre faller, men om man skal ha ut pengene må man varsle 1 måned i forveien. Felles for innskudd med binding og innskudd med oppsigelsestid er at de begge er temmelig låst, og lite likvid. Likviditetsfond er mer fleksible, og på dette området kan likviditetsfond gi en merverdi sammenlignet med bankinnskudd.
<h2>Likviditetsfond for fleksibilitet</h2>
Vi erfarer at større bedrifter gjerne følger en strategi som inkluderer både innskudd med binding og likviditetsfond. Disse bedriftene innehar gjerne en del likviditet, og har god kontroll på fremtidige kontantstrømmer og investeringer. En av de viktigste egenskapene ved likviditetsfond er likviditeten – dersom en bedrift trenger likviditet, kan likviditetsfond innløses med normalt to-tre dagers oppgjørstid.
<a href="https://fixrate.no/innsikt/rentefond" rel="noopener">For ytterligere informasjon om likviditetsfond kan vår guide til rentefond leses.</a>
<h2>Korte og lange penger</h2>
Mange av kundene som benytter Fixrate har altså både innskuddsprodukter med binding eller oppsigelsestid og likviditetsfond. Ofte ser vi at:
<ul>
<li aria-level="1">Bankinnskudd typisk brukes på penger som skal stå i 1 måned pluss (produkter med oppsigelsestid har gjerne 1 måned oppsigelsestid)</li>
<li aria-level="1">Likviditetsfond typisk brukes for penger som er tiltenkt horisont på én måneder pluss, men kan også ivareta en buffer som raskt kan gjøres likvid</li>
</ul>
<h2>Merverdien ved Fixrate</h2>
Altså – bedrifter som innehar likviditet, og som har kontroll på sine budsjetter, vil ha behov for å plassere penger. Nå som Fixrate også tilbyr plasseringer i likviditetsfond får våre kunder tilgang til en one-stop-shop for likviditetsplasseringer.&nbsp;
Ved å benytte Fixrate får bedriftskunder tilgang til innskuddstilbud fra over 60 banker, og kan i tillegg handle fond fra kjente leverandører. Rapportering er også tatt hånd om, bedriftene finner både kontoutskrifter fra banker samt avkastningsrapporter for fondene via vår plattform.&nbsp;
Lykke til med likviditetsplasseringene!
&nbsp;
&nbsp;
Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Fixrate har siden oppstart i 2017 gitt bedrifter enklere tilgang til bedre betingelser for sine bankinnskudd. Bedrifter har plassert over 60 milliarder kroner i bankene som annonserer på markedsplassen. Nå tilbyr Fixrate også handel i rentefond, og mer spesifikt har vi spesialisert oss på likviditetsfond. Hvorfor lanserer Fixrate denne tjenesten, og hvorfor er dette positivt for bedrifter?

Slik kan bedrifter dra nytte av å plassere penger i likviditetsfond

Oppdag hvordan du effektivt kan forvalte overskuddslikviditet på en enkel måte for å sikre stabil økonomisk vekst.

Økonomisjef, finansdirektør eller daglig leder er gjerne ansvarlig for bedriftens likviditet. Dette alene kan være vanskelig nok, å alltid sørge for at kassa har klingende mynt for investeringer og løpende drift. Men, med bakgrunn i dårlig innskuddsrente på driftskonto, så skal man altså i tillegg sette av tid til å bedrive forvaltning av pengene? Denne artikkelen forklarer hvordan man som økonomisjef på en enkel måte kan forvalte overskuddslikviditeten.

I andre artikler har vi beskrevet ulike produkter som egner seg for likviditetsplasseringer. Vi ser at to kategorier utmerker seg som «standarder» som mange bedrifter benytter seg av. Bankinnskudd med binding eller oppsigelsestid, og rentefond, herunder likviditetsfond.
<h2>Lite action – men lønnsomt</h2>
Vi mener at plassering av bedriftens likviditet handler primært om å få flyttet pengene bort fra driftskonto i bank til alternativer med muligheten for høyere rente og begrenset risiko. Driftskonto gir hos de fleste banker nær nullrente, og større beløp plassert over tid på driftskonto betyr tapte rentekroner. Men alternativene skal ikke være fulle av action, altså er ikke dette anledningen til å plassere penger i eks. aksjefond.
Kort fortalt skal likviditetsplasseringer være kjedelige. Men, hvis utgangspunktet er en driftskonto med tilnærmet nullrente, trenger man ikke all verdens avkastning før jobben med å sette opp forvaltningen blir veldig lønnsom.
<a href="https://fixrate.no/bedrift/rentekalkulator" rel="noopener" target="_blank" style="font-weight: bold;">Du kan beregne merverdi ved å velge en god innskuddskonto her.</a>
<h2>Utfordringer økonomisjefer møter</h2>
Man kan si at jobben med å forvalte likviditet har flere faser. Første fase handler om å forstå bedriftens økonomiske situasjon, og å få kartlagt potensialet for plasseringer. Altså hvor mye som skal plasseres, hvor lang tid pengene skal stå plassert etc. Dette har vi skrevet en artikkel om <a href="https://fixrate.no/blogg/innsikt/%C3%B8konomisjefens-guide-til-likviditetsplasseringer" rel="noopener" target="_blank">Økonomisjefens guide til likviditetsplasseringer</a>. Men problemet oppstår gjerne når man skal i gang med selve plasseringen.&nbsp; For bankinnskudd, finner man raskt ut at:
<ul>
<li>Det er tungvint å finne banken som gir best rente</li>
<li>Prosessen med å åpne konto er tungrodd</li>
<li>Det er irriterende å forholde seg til nettbanker utenom hovedbank for å finne kontoutskrifter etc.</li>
</ul>
For likviditetsfond er historien mye det samme, men i fondsverden finnes allerede plattformer. Utfordringen er at disse primært er skreddersydd til retail-markedet, altså privatpersoner og SMB’er. For større virksomheter som plasserer større beløp (10 mill. +) har det tradisjonelt vært normalt å forholde seg direkte til forvalterne – man har oppnådd lavere forvaltningshonorar. Men også disse direkterelasjonene har sin pris:
<ul>
<li aria-level="1">Det er tidkrevende å sjekke forvaltningshonorarer direkte hos x antall fondsforvaltere</li>
<li aria-level="1">Prosessen med å opprette kundeforhold er også hos fondsforvalterne tidkrevende</li>
<li aria-level="1">Rapporteringen fra forvaltere er ulik, og man må forstå tallene for å komme i mål med regnskap</li>
</ul>
Felles for både bankinnskudd og likviditetsfond, er at man tradisjonelt oppretter kundeforhold direkte mot motparten (banken eller fondsforvalteren). Hvis man ønsker flere motparter, ja da øker antall relasjoner og antall bli-kunde prosesser.&nbsp;
For enklere håndtering av likviditetsplasseringer kan Fixrate benyttes. Fixrate har utviklet en plattform som ivaretar både bankinnskudd og likviditetsfond, og som samler alt på én flate. Fordelen ved å bruke Fixrate er:
<ul>
<li aria-level="1">Én bli-kundeprosess gir din bedrift tilgang til tilbud på innskudd fra over 60 banker og alle de fremste fondsforvalterne i landet</li>
<li aria-level="1">Tegning og transaksjoner skjer via plattformen, og man trenger ikke forholde seg til ulike nettbanker/flater for å opprette kundeforhold hos flere parter</li>
<li aria-level="1">Rapportering håndteres via plattformen, og man slipper innlogging i x antall kundeflater for å ha oversikt over likviditetsplasseringene</li>
</ul>
I sum fungerer Fixrate altså som en one stop shop for likviditetsplasseringer.
 Lykke til med dine plasseringer!
&nbsp;
Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Økonomisjef, finansdirektør eller daglig leder er gjerne ansvarlig for bedriftens likviditet. Dette alene kan være vanskelig nok, å alltid sørge for at kassa har klingende mynt for investeringer og løpende drift. Men, med bakgrunn i dårlig innskuddsrente på driftskonto, så skal man altså i tillegg sette av tid til å bedrive forvaltning av pengene? Denne artikkelen forklarer hvordan man som økonomisjef på en enkel måte kan forvalte overskuddslikviditeten.

Slik forvalter du overskuddslikviditet på en enkel måte

Fixrate har kommet opp med løsninger som gjør det fantastisk enkelt å tjene penger på penger. Klart vi grep sjansen og ble eiere når vi fikk muligheten.

- Fixrate har kommet opp med løsninger som gjør det fantastisk enkelt og oversiktlig å tjene penger på penger, uavhengig om man nå ønsker å plassere via bankinnskudd eller i rentefond. Klart vi grep sjansen og ble eiere når vi fikk muligheten, forteller konserncontroller i Nordlaks Tord Øverås.
Som aktiv bruker av markedsplassen for bankinnskudd gjennom flere år har han og Nordlaks rukket å bli godt kjent med Fixrate. Når selskapet skulle rulle ut sin nye plattform for rentefond ble Nordlaks invitert inn som en selvskreven pilotkunde. Samarbeidet ble så godt at lakseprodusenten fra Stokmarknes også endte opp som medeier. - Gjennom alle disse årene har vi ikke bare fått sansen for løsningene og produktene til Fixrate, men vi har i tillegg fått skikkelig tro på gjengen bak. I sum gjorde dette at vi grep muligheten og ble medeier da vi nylig fikk sjansen, forteller Øverås.
<h2>Oversiktlig og tidsbesparende</h2>
Han er full av lovord om verktøyene og oversikten Fixrate tilbyr på sin plattform for plassering av overskuddslikviditet. - Når det gjelder bankinnskudd, gjør plattformen det svært enkelt å plukke ut banker, vurdere disse, og til sist plassere penger i dem. I motsetning til de største bankene som i beste fall tilbyr en innskuddsrente lik NIBOR, består plattformen av mange mindre banker som ofte tilbyr et påslag utover referanserenten. Når vi nå i tillegg via samme plattform kan velge å hoppe over banken og plassere penger direkte i pengemarkedet via rentefond gir dette ytterligere fleksibilitet og muligheter for å optimalisere selskapets kapitalplasseringer, forteller Øverås. Det aller beste ifølge Øveråas er allikevel forenklingen Fixrate plattformen bidrar til for det tidligere var svært tidkrevende prosesser, både ved plassering av bankinnskudd og rentefond.&nbsp; - Skal vi plassere penger i fem ulike banker uten Fixrate, må vi gjennom minst fem ulike møter, signere papirer i alle bankene, levere pass til samtlige, finne tak i signaturberettigede personer osv. Den samme forenklingen har de nå gjort mot fondsselskaper og tilgang til et stort utvalg rentefond. Alt dette gjør du kun en gang hos Fixrate, før du trykker på en knapp og setter pengene i arbeid. Helt genialt, applauderer Øverås.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Tord-%C3%98veraas-nordlaks-fixrate.jpeg" width="3023" height="1983" loading="lazy" alt="Tord-Øveraas-nordlaks-fixrate" style="height: auto; max-width: 100%; width: 3023px;">
<h2>Unike rapporter</h2>
Han trekker også frem oversikten i porteføljen, hvor du både kan følge utviklingen på dine bankinnskudd og rentefond, samt forenklet rapportering som viktige spydspisser ved tjenesten Fixrate leverer. Er du kunde hos ulike fondsselskaper rapporteres kursutvikling, gevinst og påløpte renter på litt ulike måter. De små forskjellene fra fondsselskap til fondsselskap gjør det tidkrevende og komplisert å holde oversikt, i tillegg til å bokføre dette på en rask og enkel måte. Fixrate har standardisert dette for oss, forteller Øverås. - På bankinnskudd får vi i tillegg en samlerapport som gjør at man slipper å innhente ørten kontoutskrifter og isteden kan bokføre og avstemme alt under en operasjon. Jeg er overbevist om at de gode rapportene, både på bankinnskudd og rentefond, alene er årsak god nok for at flere velger å bruke Fixrate i stedet for å bli direktekunder hos en rekke banker og fondsselskaper, legger lakseøkonomen til.
<h2>Et lakseeventyr</h2>
I 35 år har selskapet han jobber for vært en av Norges største lakseprodusenter. En reise som startet i 1989 da Inge Berg etablerte sin første lokasjon i vakre Vesterålen. Den gang var utstyret delvis hjemmelaget og fôret ble fraktet ut til merdene i robåt og spredt for hånd. Gjennom konstant fokus på ny teknologi og nye produksjonsmetoder har de utviklet løsninger som i dag brukes i store deler av akvakulturnæringen, og på den måten bidratt til å bygge både sin egen bedrift og andre i næringen. I dag er Nordlaks fortsatt en lokalt eid familiebedrift som er ledende på innovasjon i lakseindustrien.
<h2>Fremst på innovasjon</h2>
I 2020 introduserte de blant annet Havfarmen, en 385 meter lang og 60 meter bred flytende stålkonstruksjon. Den helelektriske innovasjonen holder mer enn 400.000 kubikkmeter vann og kan huse mer enn 1,7 millioner laks samtidig, noe som gir et volum på 10.000 tonn laks eller 70 millioner middager. - Med den mobile Havfarmen kan vi nå drive kontrollert oppdrettsvirksomhet i nye områder som ikke er passende for tradisjonelle oppdrettsanlegg, forklarer Øverås Gjennom å bygge stein på stein har Nordlaks i dag hånd om store deler av verdikjeden i lakseproduksjonen. De driver stamfiskefasiliteter, smoltanlegg, oppdrett på tradisjonelt vis og på Havfarmen, de driver brønnbåter, slakteri og filetproduksjon i tillegg til salg og distribusjonsvirksomhet. Fokus på å bygge konsernet alltid vært deres hovedprioritet. Det gjør at de i dag sysselsetter mer enn 800 personer og er mer enn en hjørnestein i lokalsamfunnet på Stokmarknes.
<h2>Sammen mot nye markeder og løsninger</h2>
Mye av pengene fra den storstilte virksomheten brukes i dag til å videreutvikle både eget selskap og lokalsamfunnene rundt, mens en del blir investert i påvente av å settes i arbeid. - Som mange andre ønsker vi å plassere pengene med høyest mulig avkastning, til lavest mulig risiko, og med best mulig likviditet. Kombinasjonen av bankinnskudd med ulike løpetider, og fond med ulik risiko hvor oppgjør i tillegg er på driftskonto et par dager etter at salgsordren er lagt gir oss fleksibilitet og mulighetene vi trenger.&nbsp; - Det er ingen tvil om at Fixrate har blitt et av våre viktige verktøy i forvaltnings-kassa.&nbsp; Nå ser vi frem til å bli med dem på den videre reisen mot nye markeder og nye innovative løsninger som kunde og som medeier, avslutter representant Øverås for den ferske medeieren.&nbsp;
&nbsp;
Dette er en informasjonsartikkel som representerer akkurat denne kundens erfaringer. Individuelle resultater kan variere, og beslutninger bør baseres på egne forhold og mål. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

- Fixrate har kommet opp med løsninger som gjør det fantastisk enkelt og oversiktlig å tjene penger på penger, uavhengig om man nå ønsker å plassere via bankinnskudd eller i rentefond. Klart vi grep sjansen og ble eiere når vi fikk muligheten, forteller konserncontroller i Nordlaks Tord Øverås.

Nordlaks - Fra pilotkunde til totalkunde og medeier i Fixrate

En grundig veiledning for økonomisjefer om hvordan man best kan plassere likviditet for bedriftens beste.

De fleste økonomisjefer bruker mye tid på å skaffe bedriften likviditet – enten gjennom inntekter eller gjennom investorer. Som om ikke denne jobben var tøff nok, må økonomisjefen også ta stilling til hvordan likviditeten skal plasseres. Dette er et tema mange vegrer seg for å dykke inn – men fatt mot! Her kommer en guide til likviditetsplasseringer.

Til tross for at det kan være vanvittig lønnsomt, sliter mange økonomisjefer med å komme i gang med likviditetsplasseringer. Noe er helt åpenbart selv for de mest travle økonomisjefer – som å sikre at bedriften har tilstrekkelig med kontanter til å dekke daglige utgifter og investeringer. Men å kritisk forvalte disse midlene slik at de bidrar til bedriftens vekst og stabilitet, sitter noe lengre inne. Temaet likviditetsplasseringer er kanskje noe komplisert, men det skal vi prøve å gjøre noe med.&nbsp;
I denne artikkelen vil vi utforske hvordan økonomisjefer kan tilnærme seg oppgaven med likviditetsplasseringer, med fokus på strategier for å maksimere avkastning samtidig som risiko holdes i sjakk. 
Forstå bedriftens kontantstrømmer
Før man tar stilling til plassering av likviditet, er det viktig å ha en klar forståelse av bedriftens kontantstrøm. Dette innebærer en grundig gjennomgang av forventede inntekter og utgifter. En slik analyse vil hjelpe økonomisjefen med å forstå hvordan pengene skapes, når de kommer på konto og hvor lenge de blir der før de skal ut igjen.&nbsp;
<h2>Fastsett likviditetsbehov</h2>
Det neste steget er å fastsette bedriftens likviditetsbehov. Dette vil variere fra bedrift til bedrift, avhengig av faktorer som bransje, bedriftsstørrelse, og vekstfase. Noen bedrifter kan ha behov for å holde en større andel av likviditeten lett tilgjengelig for å dekke uforutsette utgifter, mens andre kan ha større spillerom for langsiktige plasseringer.
Bedriftene som bruker Fixrate er ulike – en del vekstbedrifter som er i en investeringsfase gjør større emisjoner, hvor pengene som hentes inn til selskapet skal investeres over tid. I disse tilfellene har pengene gjerne en forventet «levetid» i selskapet på mellom ett og tre år.
<a href="https://fixrate.no/blogg/innsikt/slik-handterer-vekstselskaper-sin-overskuddslikviditet" rel="noopener" style="font-weight: bold;">Les artikkel om hvordan vekstbedrifter tenker her. </a>
Andre har bedrifter har en stabil sykel, kanskje får de inntekter i januar mens kostnadene fordeler seg over hele året. Mer modne bedrifter akkumulerer gjerne penger i form av at de driver sin virksomhet med positive resultater, disse gir gjerne eierne utbytte årlig, og har gjerne i tillegg en «krigskiste» som er avsatt til ikke-identifiserte investeringsformål som jo kan dukke opp når som helst. Bedrifter er ulike, og likviditetsbehovet varierer sterkt. Derfor må økonomisjefer ha kontroll og oversikt før de gjør noen som helst form for plasseringer av midlene.
<h2>Diversifiser midlene</h2>
Når man tar stilling til hvor og hvordan likviditeten skal plasseres, er diversifisering et nøkkelord. Å spre investeringene over ulike instrumenter (som bankinnskudd, obligasjoner, pengemarkedsfond) kan redusere risiko og potensielt øke avkastning.
Økonomisjefer bør vurdere forskjellige plasseringsalternativer basert på deres avkastningspotensial i forhold til bedriftens risikotoleranse. Dette er individuelle vurderinger som må gjøres. Føler man at kompetansen og erfaringen ikke strekker til, kan man søke profesjonell rådgivning.
Typisk vil private bedrifter ofte kunne gjøre mer offensive valg enn offentlige eller offentlig eide bedrifter. Dog opererer de fleste med en ide om at driftsselskap skal holde seg til drift, og ikke gjøre investeringer ut over kjernevirksomheten og vedtatte investeringer. Altså er aksjeinvesteringer uaktuelt ettersom plasseringen av pengene skal innebære lav risiko.
Typisk vil likviditetsplasseringer innebære plassering i bankinnskudd og rentefond, mer spesifikt likviditetsfond. Dette er plasseringsalternativer som anses tryggere enn aksjeinvesteringer, men dog viktig å presisere at de ikke er risikofri.
<h2>Overvåk likviditetsplasseringer regelmessig</h2>
Å plassere bedriftens likviditet er ikke en engangsforeteelse. Markedsforhold endrer seg, og det kan også bedriftens likviditetsbehov gjøre. Derfor er det viktig å regelmessig revurdere og justere likviditetsplasseringene. Dette innebærer å overvåke avkastningen på investeringene og å være på vakt for nye muligheter eller risikoer som kan oppstå.
Vi har også skrevet guide for plassering av overskuddslikviditet som går mer spesifikt inn på ulike aktuelle produkter - <a href="https://fixrate.no/innsikt/likviditetsplassering" rel="noopener">denne kan leses her.</a>
<h2>Teknologi og verktøy</h2>
I dagens digitale æra er det en rekke teknologiske verktøy og plattformer som kan bistå økonomisjefer i å forvalte bedriftens likviditet. Disse verktøyene kan tilby verdifull innsikt gjennom analyser av data, prognoser, og automatiserte anbefalinger for likviditetsplassering. Å ta i bruk slike verktøy kan ikke bare spare tid, men også forbedre nøyaktigheten og effektiviteten i likviditetsforvaltningen. Dette trenger ikke å være rocket science, for mange holder det med et greit regnskapsprogram.
<h2>Konklusjon</h2>
Likviditetsplassering er en kritisk oppgave for økonomisjefer, med potensial til å påvirke bedriftens finansielle helse betydelig. Ved å forstå bedriftens likviditetsbehov, diversifisere plasseringene, overvåke investeringene regelmessig, og utnytte teknologiske verktøy, kan økonomisjefer gjøre informerte valg som sikrer både vekst og stabilitet. Husk, nøkkelen til suksess ligger i å balansere mellom å opprettholde tilstrekkelig likviditet for daglig drift og å søke avkastning for å fremme bedriftens langsiktige mål. For å forenkle denne jobben, har vi utviklet vår plattform for bankinnskudd og likviditetsfond. Lykke til i arbeidet med bedriftens likviditetsplasseringer! 
Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

De fleste økonomisjefer bruker mye tid på å skaffe bedriften likviditet – enten gjennom inntekter eller gjennom investorer. Som om ikke denne jobben var tøff nok, må økonomisjefen også ta stilling til hvordan likviditeten skal plasseres. Dette er et tema mange vegrer seg for å dykke inn – men fatt mot! Her kommer en guide til likviditetsplasseringer.

Økonomisjefens guide til likviditetsplasseringer

Da vi skjønte hvilke muligheter som lå i rentefond, gikk vi gjennom fullmaktene våre og fikk endret rammeverket slik at det ble tilpasset Fixrate.

Helgeland Kraft har lenge vært fornøyde kunder av Fixrate på bankinnskudd. Nå handler det meste om likviditetsfond.&nbsp;

- Da vi skjønte hvilke muligheter som lå i rentefond hos Fixrate, gikk vi gjennom plasseringsfullmaktene våre og fikk endret rammeverket slik at det ble tilpasset plattformen deres. Det har resultert i større fleksibilitet, en fantastisk oversikt og ikke minst bedre avkasting, sier regnskapssjef i Helgeland Kraft, Johan Greva.
Sammen med porteføljeforvalter Rune Jørgensen har han ansvaret for at likvidene til kraftkonsernet fra nord plasseres trygt, med lav risiko og i henhold til gjeldende mandat.
<h2>Flyttet pengene fra bank til fond</h2>
- Vi opplever den nye fondsløsningen deres som veldig god da vi får et klart overblikk over viktige nøkkeltall som renterisiko og kredittrisiko hos de ulike fondene. Det gjør det enkelt for oss å sjekke hvilke fond som er innenfor vårt mandat og våre strategier, forklarer Jørgensen. - Med verktøyene til Fixrate har vi i dag flyttet en andel av vår likviditet som tidligere sto på bankbok, over til likviditetsfond, noe som har gitt oss bedre avkasting og større fleksibilitet, legger han til.
<h2>Verdiskapende energi</h2>
Hver dag går rundt 300 arbeidere i Helgeland Kraft på jobb for å bedre forsyningssikkerheten &nbsp;å øke verdiskapningen over hele det vakre Helgelandet.&nbsp; Mens noen ser til at deres 18 kraftverk gjør jobben med å forvandle rennende vann til grønn energi, sørger andre for at linjene som fører energien ut til «verden» er intakte. Et linjenett på 8000 km som i utstrekning kan føres fra Helgeland helt til Japan. En tredje grupper selger og leverer strøm til over 90 prosent av alle husholdninger på Helgeland, samtidig som de kjøper og selger kraft på en til tider komplisert nordisk kraftbørs.
<h2>Nest vanskeligste råvaremarked</h2>
- Da jeg startet i bransjen i 2007 ble jeg fortalt at det nordiske kraftmarkedet var det nest mest utfordrende råvaremarkedet på planeten, kun slått av kokainmarkedet i Colombia, humrer Jørgensen. Som en del av en kraftbransje i daglig endring hvor krig og energikrise i Europa har endret spillereglene totalt, er fleksibiliteten i fondsporteføljen ekstra kjærkommen. - Skal vi ha meravkastning på bankinnskudd må vi ofte binde de. På deler av den frie likviditeten har vi ikke så lang visibilitet i markedet. Derfor endte det tidligere opp med at pengene ble stående i ordinære bankinnskudd.
<h2>Perfekte likviditetsfond</h2>
- Gjennom plattformen til Fixrate har vi nå sett at kortsiktige likviditetsfond passer oss perfekt. Via plattformen kan vi enkelt gå inn, og like enkelt trekke oss ut av de ulike fondene, og ikke minst kan vi realisere pengene i løpet av 2 til 5 dager om det blir nødvendig.
Derfor passer denne typen fond veldig godt til oss og vår noe uforutsigbare bransje, forklarer Greva.&nbsp; Han forteller videre at likviditetsbehovet varierer gjennom året og at de gjennom plattformen enkelt kan være «hands on» å balansere plasseringene opp mot dette.
<h2>Tjener på å være likvid</h2>
- Klarer vi å oppnå en avkastning som tilsvarer noenlunde det samme som obligasjonskostnaden vår, så har vi en netto nullkostnad på å være likvid. Ofte handler det om å forvalte pengene slik at vi reduserer kostnaden med å være likvid til et minimum. - Avkastningen på likviditetsfondene har satt oss i en situasjon hvor vi i dag har høyere avkasting på plasseringene enn det vi har i lånekostnader. Sånn sett skulle vi bare kjørt på videre, sier Greva med et glimt i øye.
<h2>Unike rapporter</h2>
Han trekker til slutt fram rapportene som ligger i plattformen som noe helt unikt. - Disse får du bare hos Fixrate. Om vi sprer pengene på flere forvaltere, er det likevel lett å holde styr på totaliteten. Risikotall, løpende avkastning, rentedurasjon, alt ligger lett tilgjengelig.
Dette er en tjeneste vi setter stor pris på og som sparer regnskapsavdelingen for mye arbeid, avslutter Greva.
&nbsp;
Dette er en informasjonsartikkel som representerer akkurat denne kundens erfaringer. Individuelle resultater kan variere, og beslutninger bør baseres på egne forhold og mål. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.

Helgeland Kraft har lenge vært fornøyde kunder av Fixrate på bankinnskudd. Nå handler det meste om likviditetsfond.&nbsp;

Helgeland Kraft endret egne rammer for å kunne plassere i likviditetsfond

Tenk om det fantes en tjeneste som samlet de beste rentebetingelsene på ett sted, uten at du måtte ringe en eneste bank. Svaret er Fixrate.

Tenk om det fantes en tjeneste som samlet de beste rentebetingelsene på ett sted, uten at du måtte ringe en eneste bank. Svaret er Fixrate. 
Etter å ha fulgt fintech-selskapet Fixrate over lang tid valgte CFO i teknologiselskapet Just, Jon Hågan Fjelland, å benytte seg av tjenesten i 2022.&nbsp; – Disse tjenestene er et velkomment tilskudd til markedet for mer transparent og rettferdig prising av banktjenester, forteller Fjelland. Just sine tjenester ligger tett opp mot det Fixrate tilbyr. Mens Just bistår selskaper med å oppnå bedre betingelser på valutahandel, tilbyr fintech-selskapet en konkurransedyktig rente på innskudd. – I likhet med valuta, er innskudd et område hvor bankene tar seg godt betalt fra bedriftene gjennom unødvendig høye marginer, sier Fjelland. &nbsp;
Han mener den største fordelen er at Fixrate gir bedrifter mulighet til å spre innskudd på tvers av flere banker og få gode betingelser. Noe som gir bedre risikospredning og høyere rente. – Vi har fått betydelig meravkastning på våre innskudd gjennom Fixrate kontra det vi kunne forventet andre steder.
<h2>Enkelt og brukervennlig</h2>
Fjelland trekker frem hvor fornøyd han er med tjenestens brukervennlighet og hjelpen de har fått. – Fixrate er enkelt å sette opp. Det er en rask og smidig prosess rundt både oppretting av kontoer og gjennomføring av innskudd og uttak. Alt gjøres på én flate, slik at man slipper å forholde seg til hver enkelt bank. I tillegg slipper man tidkrevende og unødvendige integrasjoner. Sikkerheten er ivaretatt ved at pengene går direkte fra kunde til bank. – Siden løsningen er enkel å bruke, så har vi ikke hatt behov for mye support. De få gangene vi har trengt bistand, har vi umiddelbart fått den hjelpen vi trenger.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/20230228-EIK_4011.jpg" width="2400" height="1604" loading="lazy" alt="20230228-EIK_4011" style="height: auto; max-width: 100%; width: 2400px;">
<h2>Tidsbesparende</h2>
En annen som benytter seg av Fixrate, er seriegründer Sven Aars-Rynning, som blant annet var med og startet suksesselskapene Rene Trapper AS og Rene Bygårder AS, som har hatt sammenhengende vekst i 18 år og blitt kåret til gasellebedrift til sammen seks ganger.
<a href="https://fixrate.no/bedrift/rentekalkulator" rel="noopener" style="font-weight: bold;">Sjekk hvor mye din bedrift kan tjene på å bruke Fixrate</a> Han snublet tilfeldigvis over tjenesten en dag, og da han oppdaget at renten på innskuddene var langt gunstigere enn han var vant med ellers i markedet, ble interessen hans fort vekket.&nbsp; – Jeg pleide tidligere å ringe rundt til diverse banker for å få den beste renten. Noe som både var tidkrevende og slitsomt.&nbsp;
Aars-Rynning har flere bedrifter innen eiendom, boligutleie og investeringer. Til tross for at han raskt forsto hvordan Fixrate kunne spare ham for tid og penger, slo han ikke til på flekken.&nbsp; – Jeg er skeptisk av natur og liker å tenke meg svært grundig om før jeg går inn i noe nytt.&nbsp; Til slutt ble han overbevist om at det både var lønnsomt og trygt å bruke Fixrate for å få de beste bankavtalene. I løpet av kort tid plasserte han penger i ti ulike banker via plattformen.&nbsp; – Prosessen er utrolig mye enklere og langt mer effektiv enn å ringe rundt til ulike banker selv på jakt etter de beste betingelsene, forklarer Aars-Rynning.
<h2>Alt på ett sted</h2>
I ettertid har bedriftseieren også fått forståelse for hvor viktig rapporteringen er. – Jeg får alle innskudd listet opp på én side, så det er enkelt å holde oversikt. Han understreker at han alltid har satt trygghet høyest. Derfor er han fornøyd med at hans cashpool nå er plassert via Fixrate hvor han med jevne mellomrom setter inn overskuddslikviditet samt tar ut kapital når han skal gjøre nye investeringer.&nbsp; Han har ingen problemer med å anbefale Fixrate til venner og samarbeidspartnere, hvor flere allerede har valgt å bli kunder.
– Fixrate overgår etter min mening alt liknende som er på markedet per i dag når det gjelder renteinntekter på en bedrifts overskuddskapital, fastslår Sven Aars-Rynning.

Tenk om det fantes en tjeneste som samlet de beste rentebetingelsene på ett sted, uten at du måtte ringe en eneste bank. Svaret er Fixrate.

Hvordan få meravkastning på bedriftens overskuddslikviditet?

Med sikte på å utvikle Fixrate til en enda bedre tjeneste for likviditetsplasseringer har vi for siste gang i år utvidet teamet med hele tre nye ansatte.

Med sikte på å utvikle Fixrate til en enda bedre tjeneste for likviditetsplasseringer har vi for siste gang i år utvidet teamet med hele tre nye ansatte.
Fixrate vokser videre og vi ønsker tre nye ansatte varmt velkommen. Dermed er årets siste nyansettelser endelig på plass og vi kan se tilbake på et rekordår. Ti nye, dyktige kollegaer har funnet sin plass i teamet og Fixrate teller nå totalt 25 ansatte, fordelt på kontorene Steinkjer, Trondheim og Oslo.&nbsp;
&nbsp;
<h3 style="font-weight: bold;">Nils-Petter Ljung - Key Account Manager</h3>
Nils-Petter Ljung har kommet godt på plass i våre kontorer i Oslo. Han har lang erfaring fra bank og finans, og har de siste årene jobbet med salg og produktutvikling i Tietoevry Fintech Norway.&nbsp;
I Fixrate skal Nils-Petter jobbe med kundedialog og forretningsutvikling, mot både banker og bedrifter. Med hans kompetanse og erfaring vil våre kunder få god oppfølging og bistand til god forvaltning av sin likviditet.&nbsp;
<h3 style="font-weight: bold;">&nbsp;</h3>
<h3 style="font-weight: bold;">Bjørn Wiseth - Analytiker&nbsp;</h3>
Bjørn Wiseth har blitt en del av teamet i Steinkjer. Han har omfattende arbeidserfaring fra oljeindustrien, offentlig forvaltning og finans. For tiden forvalter han for fire investeringsselskaper, med ansvar for drift, porteføljeforvaltning og selskapsanalyser.
I Fixrate er Bjørn engasjert i en seks måneders prosjektstilling for å utvikle en renterapport til bankene. Målet er at&nbsp; rapporten blir verdifull&nbsp; i deres arbeid med rentefastsettelse og konkurransesituasjonsanalyse.
&nbsp;
<h3 style="font-weight: bold;">Rolf Ove Karlsen - Customer Success Manager</h3>
Vi er også strålende fornøyd med at Rolf Ove Karlsen har funnet veien til Steinkjer-kontoret. Han har en meget allsidig bakgrunn, med mange år i Forsvaret, i tillegg til lang erfaring med kundekontakt fra både salg og support.&nbsp;
Hos oss skal Rolf Ove jobbe som Customer Success Manager og vil bistå våre mange kunder og sørge for at det får de aller beste kundeopplevelsene.&nbsp;
<h2 style="font-weight: bold;">Ser fram mot 2024</h2>
Alle tre er godt i gang med spennende arbeidsoppgaver. Nå gleder vi oss til et nytt år, til nye prosjekt og arbeidsoppgaver, og forhåpentligvis vil vi også få på plass enda flere kloke hoder i året som kommer.&nbsp;&nbsp;

Med sikte på å utvikle Fixrate til en enda bedre tjeneste for likviditetsplasseringer har vi for siste gang i år utvidet teamet med hele tre nye ansatte.

Tre nye medlemmer i Fixrate-teamet: Nils-Petter, Bjørn og Rolf Ove

Tidligere Nordnet-sjef Anders Skar blir fra nyttår styreleder og investor i fintech-selskapet Fixrate.

Tidligere Nordnet-sjef Anders Skar blir fra nyttår styreleder og investor i fintech-selskapet Fixrate.
Anders Skar, tidligere daglig leder i Nordnet, kommer inn som konsulent og styreleder i Fixrate.&nbsp;
<ul>
<li style="font-weight: normal;">Les hele saken hos Finansavisen: <a href="https://www.finansavisen.no/teknologi/2023/12/17/8072527/anders-skar-fra-nordnet-blir-investor-og-styreleder-i-fixrate">https://www.finansavisen.no/teknologi/2023/12/17/8072527/anders-skar-fra-nordnet-blir-investor-og-styreleder-i-fixrate</a> </li>
<li style="font-weight: normal;">Les også sak på BankShift: <a href="https://www.bankshift.no/nyheter/nordnet-skar-gar-inn-i-fixrate/300700">https://www.bankshift.no/nyheter/nordnet-skar-gar-inn-i-fixrate/300700</a> </li>
<li style="font-weight: normal;">Trønder-Avisa: https://www.t-a.no/tidligere-nordnet-sjef-kjoper-seg-opp-i-og-blir-styreleder-for-steinkjer-bedrift/s/5-116-1865276</li>
</ul>

Tidligere Nordnet-sjef Anders Skar blir fra nyttår styreleder og investor i fintech-selskapet Fixrate.

Finansavisen: Nordnet-Anders går inn i rente-startup

Det må ikke lenger være tidkrevende å skaffe bedre rente på bedriftens penger. Og timelønnen blir i de fleste tilfeller formidabel.

Det må ikke lenger være tidkrevende å skaffe bedre rente på bedriftens penger. Og timelønnen blir i de fleste tilfeller formidabel.

– Hvorfor de fleste bankene gir så lav innskuddsrente? Det enkle svaret er: «Fordi de kan», sier Brynjar Ellingsen. Den daglige lederen i Fixrate, en markedsplass for norske bedrifters bankinnskudd, har merket seg at mange banker leverer kjemperesultater parallelt med den økte styringsrenten. Bankenes resultater skyldes for en stor del av rentemarginen – differansen mellom innskudds- og lånerente – har økt. Som tidligere bankmann har Ellingsen en klar teori om hvorfor dette skjer. – Innskudd er en del av bankenes finansiering. Bankene fløt over av penger etter pandemien, og fremdeles bærer markedet preg av at det er mye penger tilgjengelig. I tillegg er makrobildet i endring, begynner han og fortsetter: – Når bankene nå trolig antar at etterspørselen etter lån vil avta fremover på grunn av rentehevningene, får de mindre behov for penger. Dermed blir det også mindre interessant for dem å kjempe om innskuddene, forklarer han.
<h2>Mye å tjene på bedre innskuddsrente</h2>
43.000 norske bedrifter har over to millioner kroner i banken, og rundt 3500 av disse har over 25 millioner på bok. For slike bedrifter er den lave innskuddsrenten dyr. Det er imidlertid mulig å få gode vilkår også for bedriftens plasseringskonto. Bankmarkedet er nemlig stort og sammensatt. Og det finnes alltid banker som trenger økt kapitaltilgang i form av bankinnskudd. De høyeste innskuddsrentene for plasseringskontoer er i dag på over fem prosent. Utfordringen er å finne disse bankene. Derfor startet Ellingsen Fixrate. Kort fortalt er Fixrate en markedsplass hvor bankene kan annonsere for rentebetingelser, og bedrifter enkelt kan spre innskuddene sine over flere banker. – De beste rentene kan være i en regionalbank eller en lokalbank i et annet fylke. Som økonomisjef har du ikke tid til å ringe rundt til halve Bank-Norge. Derfor gjør vi jobben for deg, sier Brynjar Ellingsen.
Siden ulike bankers rentevilkår varierer fra drøye 1,5 til over fem prosent, kan det bli snakk om store summer til bedriftens bunnlinje. For en bedrift med fem millioner på bok og 2,5 prosent rente på kontoen, vil det for eksempel dreie seg som nærmere 130.000 kroner i året – hvert år så lenge reservene står på konto. Om bedriften har større beløp, så øker selvsagt potensialet. En bedrift med femti millioner på bok, kan enkelt tjene 1.250.000 kr. pr. år i økte renteinntekter. <a href="https://fixrate.no/bedrift/rentekalkulator" rel="noopener">Rentekalkulator: Sjekk hvor mye din bedrift kan tjene</a>
<h2>Derfor gir mindre banker ofte bedre rente</h2>
Lenger ned i artikkelen gir Ellingsen, som var senior kredittrådgiver i Innovasjon Norge før han startet Fixrate, tre tips for bedre avkastning på bedriftens kapital. Men først må han nesten forklare hvorfor hovedregelen er at små banker tilbyr høyere innskuddsrente enn storbankene – noe som gjør det enda vanskeligere å finne de beste vilkårene på egen hånd. Lave innskuddsrenter er dyrt for bedrifter med store kapitalreserver, konstaterer Brynjar Ellingsen. – Igjen handler dette om finansiering. De større bankene har gjerne større tilgang på kapital enn de mindre. Derfor må småbankene igjen ofte kjempe hardere for å tiltrekke seg kapital, sier Brynjar Ellingsen. Siden små banker som regel ikke kan ta imot for store innskudd fra én kunde, er Fixrate bygd opp slik at det er enkelt å fordele kapitalreservene på flere banker. All relevant informasjon og nødvendige rapporter blir samlet i én og samme plattform, hvor du også kan ta ut penger direkte. Men risikerer du ikke at hovedbanken «blir sur» hvis du trekker ut innskuddene til fordel for andre banker? – Min erfaring både som bankmann og fra Fixrate er «nei». Bankene tilbyr jo flere produkter. Og prisen på hvert enkelt produkt gjenspeiler som regel hvor interessert den er i at du som kunde har akkurat det produktet, sier Brynjar Ellingsen.
<h2>3 trinn mot bedre avkastning</h2>
Brynjar Ellingsens erfaring er at de aller fleste norske bedrifter kan øke sin avkastning på kapitalreservene med liten innsats og lav risiko.
<h3>Her er hans tre råd: </h3>
1. Flytt pengene du ikke vil trenge de nærmeste to månedene over fra driftskonto til en plasseringskonto – De fleste driftskontoer har tilnærmet nullrente. Selv om du skulle velge en plasseringskonto med dårlig rente, vil du øke renteinntektene drastisk, kommenterer han. 2. Sørg for at plasseringskontoen(e) har best mulig rente – Det tar litt tid, men gir en fryktelig høy timelønn og er enkle penger å plukke opp, spesielt med Fixrate. Noe av det første rutinerte «styregrossister» gjør når de tiltrer et styre, er gjerne å gå gjennom bankbetingelsene, og på den måten raskt bidra til bedre inntjening for selskapet, sier han.
 3. Vurder andre spareformer Hvis bedriften har langsiktige penger, for eksempel fordi den setter av midler til en fremtidig investering, kan du vurdere å sette penger i rentefond eller obligasjonsfond. Rentefond med lav risiko kan også vurderes ved kortere plasseringer.

Det må ikke lenger være tidkrevende å skaffe bedre rente på bedriftens penger. Og timelønnen blir i de fleste tilfeller formidabel.

Derfor gir bankene dårlig innskuddsrente – og slik gjør du noe med det

De har allerede Mercedes og Ferrari på kundelista. Nå rulles Kia EV 9 ut i markedet, fullspekket med teknologi fra norske TouchNetix.

De har allerede Mercedes og Ferrari på kundelista. Nå rulles Kia EV 9 ut i markedet, fullspekket med teknologi fra norske TouchNetix.
–&nbsp;Dette er en game changer, sier CFO i selskapet, Birgitte Bremnes. – Selv om vi er en liten aktør i touch-verdenen, er vi særegne på en del funksjonaliteter som har gitt oss stor tro på at våre produkter har mulighet til å slå igjennom internasjonalt. Skjermene våre kan for eksempel registre trykk og bevegelser opptil 15 cm over skjermen, og kan betjenes av brukere med tykke hansker, våte fingre, i sterkt sollys også videre. Dette åpner opp for helt nye bruksområder, mener Bremnes.
<h2>Økt sikkerhet</h2>
TouchNetix har de siste seks årene utviklet chip-produkter som er egent til å styre berøringsskjermer i biler og ikke minst tilføre førermiljøet ny funksjonalitet og økt sikkerhet. Blant annet berøringsfri styring, hvor skjermene er så trykksensitive at det holder å gjøre håndbevegelser for å oppnå ønsket aksjon. – For å øke sikkerheten har vi designet systemer som skiller mellom fører og passasjer. Når bilen er i fart er det kun passasjeren som har mulighet til utføre en del av handlingene på touchskjermen, forklarer Bremnes.
<h2>Fra milepæl til «game changer»</h2>
Da Mercedes EQS og EQE på tampen av fjoråret rullet ut på norske veier, var det de første bilene som ble levert med denne touch-teknologi fra TouchNetix - en milepæl for Trondheims-teknologene.
Når Kias nye elektriske SUV snart skal ut i markedet, fullspekket med selskapets touch-teknologi, er det intet mindre enn en game changer. Og ifølge selskapet, er det den første bilen på markedet med såkalt «smart dashbord» Teknologien som ligger bak kan brukes i mer enn biler.&nbsp; 
Tidligere har gründerne i Touchnetix blant annet pekt på at bestillingstavler i hurtigmatrestauranter vil bli mer hygieniske, dersom kundene ikke trenger å ta på skjermen.&nbsp;
<h2>Priset til rundt 800 millioner</h2>
Under fjorårets siste måned gjennomførte selskapet en større emisjon på 120 millioner hvor selskapet rigget seg for videre vekst. Et kobbel kjendisinvestorer var med i emisjonen som den gang priset selskapet til rundt 800 millioner. Med friske vekstmillioner kom også behovet for å plassere dem sikkert. – Det var vår CEO Vegard Wollan som sendte meg en mail og ba meg sjekke ut Fixrate, forteller CFO Bremnes.
<h2>Skepsis snudd til trygghet</h2>
I utgangspunktet var hun skeptisk og tenkte ikke først og fremst at en plassering gjennom Fixrate var en plassering direkte i norske banker. – 120 millioner er mye penger og svært viktige penger som skal bidra til å utvikle hele selskapet videre. Derfor var det viktig for oss at vi fant en trygg plassering for disse.&nbsp; Da vi begynte å lese oss opp på Fixrate ble vi overbevist. Ikke bare kunne vi plassere og diversifisere emisjonsmillionene i flere forskjellige norske banker, men vi fikk også god avkasting sammenlignet med ellers i bankverdenen, forklarer Bremnes videre.
<a href="https://fixrate.no/bedrift/rentekalkulator" rel="noopener" style="color: #4d2a98;">Rentekalkulator: Sjekk hvor mye din bedrift kan tjene!</a>
<h2>Oversiktlig og enkel</h2>
Hun forteller at de også brukte Fixrate til å orientere seg om de ulike bankene. – På ett og samme sted fikk vi en god oversikt over bankenes størrelse, posisjon og deres forvaltningskapital. Onboardingsprosessen beskriver Bremnes som svært enkel.&nbsp; Onboardingen gikk smertefritt og brukergrensesnittet er enkelt. Vi har utenlandske styremedlemmer, som vi tenkte ville kunne skape noen utfordringer, men alt flyter fint også for dem. &nbsp;&nbsp; Vi ser også at det å ha penger plassert i egen bank krever noe større oppfølging med tanke på det å hele tiden sjekke og følge opp om man til enhver tid har god og riktig rente. Gjennom Fixrate går alt automatisk med Nibor og pengemarkedsrente, beskriver Bremnes.
<a href="/news/two-plasserer-rekordstor-emisjon-gjennom-fixrate" rel="noopener" style="color: #4d2a98; font-weight: bold; text-decoration: underline;">Les også: Two plasserer rekordstor emisjon gjennom Fixrate - på reisen mot å bli verdensledende innen B2B-betaling</a>
<h2>Plassert på kartet</h2>
Nå venter hele selskapet spent på markedets mottakelse av deres teknologi i den nye Kia EV 9. – Dette er et skikkelig gjennombrudd for oss, å komme inn i volummodellene til en av de fire store. Vi føler på alle måter at vi er i ferd med å sette norsk databrikketeknologi på verdenskartet, og vi har gründere med oss som har lyktes før. Vår nåværende posisjon er uten tvil en liten David mot flere store Goliater i bransjen, men vi kjenner alle historien. Vi har trua – avslutter Bremnes.

De har allerede Mercedes og Ferrari på kundelista. Nå rulles Kia EV 9 ut i markedet, fullspekket med teknologi fra norske TouchNetix.

TouchNetix plasserer emisjonskapital gjennom Fixrate mens de utruster norske «Touch-David» for å hamle opp med flere internasjonale Goliater

Fixrate har uforstyrret kunnet bli markedsplassen norske bedrifter vender seg til for å få best mulig rente på bankinnskuddene sine.

Fixrate har uforstyrret kunnet bli markedsplassen norske bedrifter vender seg til for å få best mulig rente på bankinnskuddene sine. Når selskapet nå lager en ny plattform for plasseringer i likviditetsfond, blir de utfordret fra uventet hold.
Shifter skriver om Fixrate og nystartede Stack.byme
Les hele saken her: <a href="https://www.shifter.no/fintech/byr-opp-til-kamp-om-emisjonspengene-til-norske-startups/290456">https://www.shifter.no/fintech/byr-opp-til-kamp-om-emisjonspengene-til-norske-startups/290456</a>
&nbsp;
&nbsp;

Fixrate har uforstyrret kunnet bli markedsplassen norske bedrifter vender seg til for å få best mulig rente på bankinnskuddene sine. Når selskapet nå lager en ny plattform for plasseringer i likviditetsfond, blir de utfordret fra uventet hold.

Shifter: Byr opp til kamp om emisjonspengene til norske startups

Hvorfor er optimalisering av avkastning på likviditeten viktig for vekstselskaper? 

Noen vil kanskje lure på om det er noe feil i tittelen til dette innlegget. Et vekstselskap har vel ikke noe overskuddslikviditet? Og om de skulle ha noen kroner tilgjengelig – de pengene de måtte ha, skal vel investeres raskt, og dermed er det vel mindre å hente på forvaltning av pengene? Tvert imot ser vi at nettopp vekstselskaper&nbsp;kanskje er flinkest i klassen, og i dette innlegget skal vi vise hvordan de tenker.

Men først, hva er egentlig et vekstselskap?
<h3 style="font-weight: bold;">Typisk vil et vekstselskap kjennetegnes ved flere av disse elementene:</h3>
<ol style="line-height: 1.5;">
<li>Rask vekst: Målet er betydelig økning i inntektene og markedsandelen. </li>
<li>Innovasjon: Kontinuerlig utvikling av nye ideer, teknologier eller forretningsmodeller. </li>
<li>Skalerbarhet: Evne til å øke virksomheten uten store kostnadsøkninger. </li>
<li>Risikovillighet: Villige til å ta betydelige risikoer for vekstmuligheter. </li>
<li>Kapitaltilgang: Trenger kapital fra investorer, lån eller egenkapital. </li>
<li>Fokus på kundevekst: Tiltrekker og utvider kundebasen aktivt. </li>
<li>Ledelseskompetanse: Effektiv håndtering av kompleksiteten som følger med vekst. </li>
<li>Langsiktig lønnsomhet: Mål om å oppnå lønnsomhet på lang sikt.</li>
</ol>
Altså står et selskapet foran en hurtig ekspansjon, hvor penger raskt settes i arbeid for å oppnå vekst. Et vekstselskap trenger ikke nødvendigvis gå med røde tall, men hovedregelen er at vekst koster dyrt, og følgelig vil de fleste drive i rødt i den mest ekspansive fasen.
Så, for en bedrift som på kort tid skal svi av pengene som er på bok – hvorfor er optimalisering av avkastning på likviditeten viktig? 
<a href="/news/two-plasserer-rekordstor-emisjon-gjennom-fixrate" rel="noopener" style="font-weight: bold; color: #4d2a98;">Les: Two plasserer rekordstor emisjon gjennom Fixrate</a>
<h2>Ulike tanker om capital runway</h2>
Capital runway, eller bare runway, er et begrep som vekstselskapene&nbsp;forholder seg til. Begrepet sier noe om hvor lenge selskapet kan holde på før de går tom for penger. Capital runway beregnes enkelt ved å dele kontantbeholdningen på burn rate (hvor mye man svir av per måned). Eksempel: Et selskap som har 50 millioner på bok, og som investerer 2 millioner per måned, har en capital runway på 25 måneder, altså rett i overkant av to år.
Typisk vil selskapet&nbsp;finansiere seg ved å hente inn penger som dekker 1-3 års utviklingsarbeid.
Og da begynner vi å nærme oss sakens kjerne. Hvorfor skal et selskap som svir av penger, og som i løpet av ett år eller to går tom for penger, bry seg om avkastning på midlene?
Vel – svaret ligger i at selskapet ikke svir av alle pengene med én gang. La oss ta for oss et eksempel: Selskapet Tech AS har hentet 50 millioner som skal svis av over de to neste årene, dvs. for hver måned som går, slunkes kassa med 2,08 millioner. Etter 24 måneder har de null igjen.&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Vekstbedrifter-resterende-kapital.png" width="977" height="593" loading="lazy" alt="Vekstbedrifter-resterende-kapital" style="height: auto; max-width: 100%; width: 977px;"> &nbsp; I snitt i denne perioden, har de 25 millioner på bok (50 millioner/2 år).&nbsp;
Mange av&nbsp;selskapene&nbsp;kommer fra «intet», og har aldri hatt annet enn en ordinær driftskonto for virksomheten sin. Driftskonto i en bank gir null nada i rente, så ved å gjøre en liten forvaltningsjobb, vil de øke renten betydelig på sine innskudd.
Per 04.09.2023 er renten på en typisk driftskonto nært null i de store bankene. Altså er all rente man kan oppnå et pluss. Per i dag kan man få omtrent 5% rente på innskudd med 31 dagers oppsigelsesfrist. Rentegevinsten ved å ta bryet med å forvalte pengene blir ved et enkelt regnestykke:
25 millioner (snitt volum) x 5% rente = 1,25 millioner.
Nøyaktigheten i dette kan diskuteres, kanskje skal man ikke plassere de korteste pengene på en konto med binding osv, men poenget er, at ved lite innsats kan en CFO i et vekstselskap skape ca 1 million ekstra cash, noe som i dette tilfellet gir ca en halv måneds lengre capital runway.
<a href="/news/alva-industries-med-banebrytende-elmotor-produksjon" rel="noopener" style="font-weight: bold;">Les: Alva Industries plasserer 80 venture-millioner i Fixrate før de «tar» droneverdenen med storm</a>
<h2>Flere kapitalrunder gjør relevansen større</h2>
Den gjennomsnittlige CFO i et vekstselskap vil rynke på nesen av overnevnte søylediagram. Typisk vil selskapet&nbsp;hente inn penger før kassa er tom, ja faktisk er kapitalinnhenting alltid på agendaen, og gjennomføres gjerne 6-12 måneder før nullpunktet inntreffer.
La oss sette opp et eksempel hvor 50 millioner hentes inn i år 0, og kassen fylles på med 25 millioner når man nærmer seg «halvert kasse».&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Vekstbedrifter-kapital.png" width="977" height="595" loading="lazy" alt="Vekstbedrifter-kapital" style="height: auto; max-width: 100%; width: 977px;"> &nbsp; Snittvolumet som står på konto er over perioden 38 millioner. Merverdien av å få 5% rente på 38 millioner per år er 1,9 million. Over fem år er dette ca 9,4 millioner. Et selskap som optimaliserer sin likviditet over en femårsperiode, oppnår altså fem måneders ekstra capital runway.
Enhver som har drevet et vekstselskap forstår at nettopp de fem månedene kan være ekstremt verdifulle ettersom man kan utsette neste emisjon. Hvis man ser på effekten av det hele, ja så er kanskje likviditetshåndtering noe av det mest verdifulle en CFO kan gjøre for sin bedrift. Og særlig viktig er dette kanskje nettopp for vekstselskap, hvor tid er essensielt og penger dyre. 
{{cta('167475311908')}}
{{cta('167467734196')}}

Noen vil kanskje lure på om det er noe feil i tittelen til dette innlegget. Et vekstselskap har vel ikke noe overskuddslikviditet? Og om de skulle ha noen kroner tilgjengelig – de pengene de måtte ha, skal vel investeres raskt, og dermed er det vel mindre å hente på forvaltning av pengene? Tvert imot ser vi at nettopp vekstselskaper&nbsp;kanskje er flinkest i klassen, og i dette innlegget skal vi vise hvordan de tenker.

Slik håndterer vekstselskaper sin overskuddslikviditet

Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i polititet med over 17.000 medlemmer. Generalsekretær Per Erik Ommundsen har ansvar for å forvalte overskuddsikviditen til forbundet.

Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i polititet med over 17.000 medlemmer. Generalsekretær Per Erik Ommundsen har ansvar for å forvalte overskuddsikviditen til forbundet.

Politiets Fellesforbund hadde penger i én stor norsk ikke-navngitt bank, til dårlige rentebetingelser. Nå bruker de Fixrate, og setter veldig stor pris på å kunne spre penger til banker i lokalsamfunnene, med tilhørende gode innskuddsbetingelser. Hør hvordan Politiets Fellesforbund jobber med økonomi og likviditet.
&nbsp;
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="youtube" data-responsive="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; max-width: 560px; min-width: 256px; display: block; margin: auto;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="position: relative; overflow: hidden; max-width: 100%; padding-bottom: 56.25%; margin: 0px;"><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/UgHhaQT3R98?si=j9NyQjaIFaVDEkwi" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen style="position: absolute; top: 0px; left: 0px; width: 100%; height: 100%; border: none;"></iframe></div></div></div>
&nbsp;
&nbsp;

Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i polititet med over 17.000 medlemmer. Generalsekretær Per Erik Ommundsen har ansvar for å forvalte overskuddsikviditen til forbundet.

Videointervju: Politiets Fellesforbund sprer penger til banker i lokalsamfunnene

Hva er NIBOR, og hvorfor velge innskuddsprodukt med NIBOR- kobling?

Tradisjonelle innskuddsprodukter gir deg en gitt rente, som enten er bundet i en periode eller som banken kan endre med en viss varslingstid. Her får du en rask innføring i NIBOR, og hvorfor det er smart for bedrifter å bruke NIBOR-produkter.



<h2>Hva er NIBOR?</h2>


NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate) er en samlebetegnelse på norske pengemarkedsrenter.&nbsp;NIBOR er satt av et knippe større banker, og skal reflektere prisen bankene betaler for å låne penger av hverandre. NIBOR brukes som basis for prising av en rekke finansielle instrumenter, og de som driver litt større bedrifter vil kanskje kjenne igjen dette ved å ha fått lån til bedriften med basis i NIBOR pluss en margin.


NIBOR påvirkes av Norges Banks styringsrente, som egentlig er renten bankene kan få ved å sette penger på konto i Norges Bank. Bankene har kvoter å forholde seg til, og dersom styringsrenten reduseres eller økes vil NIBOR raskt påvirkes. NIBOR er altså et bindeledd mellom styringsrenten og de rentene en kunde vil få.
Dermed vil sentralbanksjefens renteendringer, via NIBOR, påvirke renten du og jeg får på både boliglån og innskuddsrente.


<h2>Du er prisgitt bankens evne til å reagere</h2>


Når man i perioder opplever at sentralbanksjefen øker styringsrenta vil man kunne lese oppslag i VG hvor kommunikasjonssjefen i en storbank må forsvare trege renteøkninger på innskuddsproduktene, mens lånerentene raskt skrus i været.&nbsp;
Banker har varslingsfrist hvis endringen er i disfavør kunden, men endringer som er positive for kunden kan innføres øyeblikkelig. Når alt kommer til alt - tradisjonelle låneprodukter og innskuddsprodukter og renten på disse settes av banken, og du som kunde er prisgitt bankens evne til å agere raskt og riktig i takt med endringer i rentemarkedet.
Om du ikke ønsker å være prisgitt banken kan du heller velge produkter som har en rente med basis i NIBOR, altså kan du hoppe bukk over bankens rentevurderinger.
Les guiden:&nbsp;<a href="https://fixrate.no/innsikt/artikler/bankinnskudd" rel="noopener" style="color: #2a1754;">Hvordan styrke bunnlinjen gjennom plassering av overskuddslikviditet</a>



<h2>NIBOR-baserte produkter følger markedet tettere</h2>


Et typisk eksempel hvor man bruker NIBOR-produkter er hvis du låner penger til et næringsbygg. Da får du en lånerente som er sammensatt av følgende:


<ul>
<li>NIBOR3M + MARGIN TIL BANKEN</li>
</ul>


Dette kan egentlig oversettes til: Pengemarkedsrente (tre måneder) pluss det banken skal ha i margin for å låne deg penger til næringsbygget.
Hvis Norges Bank skulle finne på å øke styringsrenten vil NIBOR påvirkes, og renten på lånet påvirkes i samme slengen. Ingen forsinkelse her altså. Men om renten skulle gå ned vil du ha samme effekt, altså må du tvert NIBOR går opp betale mer i renter.


Det fine med NIBOR-baserte produkter er at du hopper bukk over bankens rentevurderinger, altså forsinkelse i renteøkning eller kutt. Du har avtalt en margin, og vet at du for øvrig må forholde deg til pengemarkedsrenten. Dette er en svært "rettferdig" modell, du vil til enhver tid ha pengemarkedsrenten som basis, med en margin på toppen.


For innskudd vil man altså i perioder hvor Norges Bank øker rentene raskt få del i oppgangen, og ved rentekutt raskt del i nedgangen. En annen fordel er at det blir lett å sammenligne tilbud fra ulike banker.
<h2>Bankene konkurrerer på margin, ikke på NIBOR</h2>




På <a href="https://market.fixrate.no/" rel="noopener">Fixrate vil du se tilbud fra mange banker</a>, de fleste har NIBOR3M som basis. Dette er likt for alle. Bankene konkurrerer da på marginen, altså påslaget. Noen tilbyr kanskje 0,20% i margin, mens andre tilbyr 0,60% i margin.
Eventuelle renteendringer vil bare kunne påvirke marginen, og ikke basisen. Dermed blir det enklere å sortere, og enklere å forholde seg til de ulike tilbudene. I tillegg slipper å forholde seg til potensielle "forsinkelsesstrategier" fra bankene. 


<a href="https://fixrate.no/bedrift/rentekalkulator" rel="noopener" style="font-weight: bold;">Rentekalkulator: Sjekk hvor mye din bedrift kan tjene!&nbsp;</a>


<h2>Hvem bruker NIBOR-produkter?</h2>


NIBOR-produkter, og kanskje særlig innskudd, har vært forbeholdt proff-kunder. Det være seg pensjonskasser, kraftselskap, forsikringsselskap eller andre, store aktører som plasserer penger. Det finnes flere årsaker til at disse bruker NIBOR-produkter.
For det første finansierer de seg gjerne med NIBOR-lån, altså betaler de lånerente som har basis i NIBOR. Da er det enkelt å plassere i NIBOR-produkter, ettersom både lån og innskudd vil bli påvirket av de samme faktorene. Renteinntektene og renteutgiftene vil gå hånd i hånd.&nbsp;
En annen årsak er at de proffe kundene gjerne forholder seg til flere instrumenter når de skal forvalte penger. Eksempelvis kan de plassere penger i lån til norske kommuner, altså kommunesertifikater, eller i obligasjoner. Alle disse instrumentene har referanse til NIBOR. Altså vil det være svært enkelt å sammenligne renten de får på slike verdipapirer med bankinnskudd, gitt at bankinnskuddet betaler rente med basis i NIBOR.


<h2>Hvorfor bruker Fixrate NIBOR-produkter?</h2>


Da vi etablerte Fixrate snakket vi med både kunder og banker om produktene. Vi så ganske raskt at det ville være fordelaktig om markedsplassen var oversiktlig og at spillereglene var de samme for alle.
Vi tror produkter med referanse til NIBOR-renten vil gi rettferdig prising over tid, og sjansen for at en bank - med viten og vilje eller mer ufrivillig - skal utnytte markedssvingninger ved å holde igjen renta når den går opp og kutte raskt når den går ned reduseres betraktelig.
NIBOR fungerer altså litt som spotpris - du vet at du får en temmelig rettferdig pris over tid. Og om marginen på toppen av NIBOR er god, ja da har du sannsynligvis gjort en god deal.


Lykke til med plasseringene!
&nbsp;
<h3 lang="en-US">Se hvordan Fixrate fungerer</h3>
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="vimeo" data-script-embed="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; min-width: 256px; display: block; margin: auto; max-width: 800px;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="padding:56.25% 0 0 0;position:relative;"><iframe src="https://player.vimeo.com/video/676301306?h=b6b981ad6d&amp;color=95e1bf&amp;title=0&amp;byline=0&amp;portrait=0" style="position:absolute;top:0;left:0;width:100%;height:100%;" frameborder="0" allow="autoplay; fullscreen; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe></div><script src="https://player.vimeo.com/api/player.js"></script></div></div>

Tradisjonelle innskuddsprodukter gir deg en gitt rente, som enten er bundet i en periode eller som banken kan endre med en viss varslingstid. Her får du en rask innføring i NIBOR, og hvorfor det er smart for bedrifter å bruke NIBOR-produkter.

En ide født i Sør-Amerika sørget tidligere i år for en av Norges største fintech-emisjoner gjennom alle tider da Two-gründer Andreas Mjelde og resten av teamet hans hentet 184 friske millioner og ble verdsatt til 800 millioner. Nå sikter de mot å bli det nye «Klarna» for bedrifter.

En ide født i Sør-Amerika sørget tidligere i år for en av Norges største fintech-emisjoner gjennom alle tider da Two-gründer Andreas Mjelde og resten av teamet hans hentet 184 friske millioner og ble verdsatt til 800 millioner. Nå sikter de mot å bli det nye «Klarna» for bedrifter.
– Det pågår nå et internasjonalt kappløp om å bli den ledende leverandøren av sømløse B2B- betalingsløsninger på nett. Vårt mål er å bli verdensledende innen fem år, stadfester en ambisiøs Mjelde.
<h2>Solide eiere med på reisen</h2>
Med friske penger fra blant andre amerikanske Shine Capital og Antler, i tillegg til nytt styremedlem fra førstnevnte, er oddsen for dette betydelig forbedret. – Shine Capital forvalter i dag 435 millioner dollar, cirka 4,3 milliarder kroner. Vi møtte hverandre for første i gang i Barcelona for et drøyt år siden og opplevde perfekt match fra første stund. Vårt nye styremedlem, Mo Koyman fra Shine Capital, har vært en fantastisk sparringpartner og problemløser så langt, og han kommer også til å være en viktig døråpner for oss inn i USA, sier Mjelde. Nest største investor, Antler, er også godt kjent med Two og Andreas Mjelde, og har vært med i ulike innbetalingsrunder helt siden såkorn-runden i begynnelsen av 2021. Blant andre investorer fyller Sequoia Capital, Bring Ventures og Visionaries Club på tidligere investeringer.
<a href="https://www.two.inc/" rel="noopener" target="_blank" style="text-decoration: underline; font-weight: bold;">Sjekk ut Two, The complete B2B payment suite</a>
<h2>Enkel ide</h2>
Ideen de tror på er ganske enkel. Å utvikle en betalingsløsning som klarer å verifisere bedrift og bestiller og kredittsjekker i nåtid. En løsning som skal kunne kobles inn i allerede eksisterende nettsider og nettbutikker, på lik linje med f. eks. Klarna og gi bedrifter samme hurtige betalingsløsninger som private.
– Til nå har det ikke vært nok tilgjengelig informasjon for å få til en enkel og god kundereise for bedriftsbetaling på nett. Det har ikke eksistert verktøy som har gjort det mulig å identifisere selskaper og verifisere at personen som bestiller på vegne av selskapet er ansatt og har prokura. Derfor har standard faktura vært den mest vanlige betalingsmåten frem til i dag. Nå har imidlertid Brønnøysundregistrene, blant flere, offentliggjort opplysninger som vi kan bruke for å gi oss de svarene vi ønsker oss i løpet av sekunder, forklarer Mjelde.
Han forteller at potensiale for et slikt produkt er enormt og poengterer at B2B betalinger på verdensbasis er over tre ganger så stort som B2C. Ikke minst ser man at dette volumet beveger seg raskt online. Potensialet er enormt, og selv om vi ikke tror at ”one winner takes it all”, føler vi at det nå pågår et kappløp om å bli den ledende leverandøren av disse tjenestene i verden, forteller Mjelde.
&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Two%20bruker%20Fixrate.jpg" width="2400" height="1597" loading="lazy" alt="Two bruker Fixrate" style="height: auto; max-width: 100%; width: 2400px;">
<h2>Massiv oppstart</h2>
Selskapet hans driver allerede i flere land, og etter oppstarten i Norge, hvor de blant annet har Eplehuset, Elektroimportøren og Komplett-gruppen som kunder, bar det rett til Storbritannia hvor de i dag har sitt aller største marked.
Selskapet har vokst massivt, og ansattelisten som talte seks navn ved oppstarten i 2021, teller i dag 70 kompetente medarbeidere fordelt på kontorene i Oslo, Stockholm, London og Glasgow. Ikke minst ble selskapet, etter kun to års drift, verdsatt til 800 millioner etter den rekordstore emisjonen tidligere i år De friske pengene skal hovedsakelig brukes til videre vekst. – Vi trenger hele tiden å investere i det nyeste av teknologi og vi er stadig på jakt etter nye utviklere og data scientists, beskriver Mjelde.
<h2>Fant balansen hos Fixrate</h2>
Når man henter kapital i en emisjon som dette er det oftest penger som skal porsjoneres og brukes over flere år. Da blir det store spørsmålet hva man gjør med pengene frem til man trenger dem. Det er en dårlig ide å sette dem på en innskuddskonto hvor man ikke engang klarer å holde tritt med inflasjonen. Det er heller ikke lurt å kjøpe krypto i håp om rå avkastning. Det handler om å finne en mellomting, en plassering som både gir fornuftig avkasting og lav risiko. Det er her Fixrate treffer svært godt, mener Mjelde som forteller at Two får 2-3% bedre rente gjennom Fixrate enn hos andre bankforbindelser. 
<a href="https://fixrate.no/bedrift/rentekalkulator" rel="noopener" style="font-weight: bold; text-decoration: underline;">Rentekalkulator: Sjekk hvor mye du kan tjene!&nbsp;</a>
Gründeren og resten av teamet har brukt Fixrate i et drøyt år og er full av lovord om opplevelsen. – Fixrate er svært enkelt og fungerer veldig godt. Vi har opplevd en god kundereise hvor vi til enhver tid har flere muligheter knyttet til bindingstid og avkasting, det passer oss bra. Så ønsker vi oss alltid bedre renter og avkastning, oppsummerer Mjelde med glimt i øyet.
<h2>Samme behov for B2B betaling over alt</h2>
Det var som medgründer i en digital markedsplass i Sør-Amerika at Mjelde oppdaget behovet for denne type løsninger for bedrifter. – Vi drev en markedsplass ikke ulik Amazon og Komplett.no hvor vi i begynnelsen hadde utelukkende privatkunder. Etter hvert som tiden gikk begynte bedriftskundene og komme til. Dette var kunder vi virkelig ønsket da de kjøpte oftere og var mindre prissensitive enn de private. Men vi oppdaget at mange av dem ikke brukte kort, og det ble da komplisert å selge til dem på direkten, beskriver Mjelde.
Han tok denne oppdagelsen med seg tilbake til Norge og startet et målrettet arbeid for å sjekke ut om dette var et udekt behov også i Europa. – Det var det, forteller Mjelde. Etter en del forberedende arbeid valgte han å satse for fullt på Two ved inngangen til 2021. Resten er en sjeldent god gründerhistorie. – Vi har hatt god flyt hele veien, og har opplevd å ha tilgang på kapital fra første stund. Det er en god posisjon å være i.

En ide født i Sør-Amerika sørget tidligere i år for en av Norges største fintech-emisjoner gjennom alle tider da Two-gründer Andreas Mjelde og resten av teamet hans hentet 184 friske millioner og ble verdsatt til 800 millioner. Nå sikter de mot å bli det nye «Klarna» for bedrifter.

Two plasserer rekordstor emisjon gjennom Fixrate - på reisen mot å bli verdensledende innen B2B-betaling

Fixrate vokser videre og vi er veldig fornøyde for å ha kapret hele tre nye ansatte. Denne gangen styrker vi den kommersielle siden av selskapet, i tillegg til teamet med utviklere. 

Fixrate vokser videre og vi er veldig fornøyde for å ha kapret hele tre nye ansatte. Denne gangen styrker vi den kommersielle siden av selskapet, i tillegg til teamet med utviklere.&nbsp;

<h3>Øyvind Buljo - Utvikler</h3>
Vi er glade for at Øyvind Buljo har funnet veien fra skogen og inn på Fixrate-kontoret. Øyvind er en dyktig naturfotograf og er utdannet innen drift og nettverk, men har de siste årene jobbet som utvikler på NTNU og i Sportradar. Nå er han klar for nye oppgaver hos oss. — I Fixrate skal jeg jobbe som utvikler og bidra på drift. Jeg har jobbet i større selskap i flere år med faste rutiner, roller og rammer, og tror det vil bli moro å jobbe i et mindre miljø med raskere beslutninger, mer varierte oppgaver og muligheter til å utvikle meg selv og lære noe nytt. Med sin brede bakgrunn og hyggelige vesen er vi sikker på at Øyvind vil utfylle teamet i Fixrate godt.&nbsp; — Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med folkene, få kjennskap til systemene og hvordan alt henger sammen, og få skrive noe kode.
&nbsp;
<h3>Axel Kvistad - Utvikler</h3>
Vi er også strålende fornøyde med at Axel Kvistad takket ja til stillingen som fullstackutvikler hos oss. Axel kommer fra stillingen som utvikler i Signicat, hvor han har jobbet med autentisering- og signeringsløsninger de siste fem årene. Axel er allerede godt i gang med ulike arbeidsoppgaver, blant annet på vår nye fondsplattform. &nbsp; — I Fixrate håper jeg å jobbe med så mye forskjellig som mulig. Frontend og backend, utforming av teknisk arkitektur, kundemøter, og alt der imellom! Mange lovord er blitt sendt vår vei, og vi føler oss sikker på at Axel vil passe godt inn i teamet og bidra med et skarpt hode og verdifull kompetanse.&nbsp; — Menneskene jeg har møtt gjør meg motivert til å jobbe her! I tillegg til at de er en utrolig hyggelig gjeng, så er det åpenbart at alle er investerte i selskapet, og at de tror på både produktet og teknologien bak. Jeg ser spesielt frem til å møte kundene våre og få tilbakemelding på produktet, som jeg så kan bruke til å gjøre plattformen vår enda bedre.
&nbsp;
<h3>Kristin Sandstad - Head of Marketing</h3>
Det ble stor jubel i Fixrate i mai i år, da Kristin Sandstad dukket opp på kontoret og bare ble sittende. Kristin har vært innom som konsulent siden 2019, men nå skal hun bli værende. Kristin er nemlig ansatt som leder for markedsføring i Fixrate. — Jeg har jobbet med markedsføring for både etablerte selskaper og startups de siste ti årene, men jeg har alltid syntes det har vært ekstra spennende å jobbe med produkt- og vekstselskaper. Siste post på programmet før jeg startet i Fixrate, var i markedsføringsbyrået Utbrudd, hvor jeg blant annet hadde Fixrate på kundelista. Kristin har en bred bakgrunn som nok mange ville vært interessert i å få i hus. Men hun valgte altså å jobbe i Fixrate. — Jeg har skikkelig trua på produktet vi har bygd og potensiale i det. Vi løser faktiske problem for målgruppene våre, forretningsmodellen er smart og vi har et skikkelig dyktig team til å ta dette videre. De fleste av våre kunder synes Fixrate er genialt - nå må vi sørge for at flere oppdager akkurat det.&nbsp;
Alle tre er godt i gang med spennende arbeidsoppgaver på kontoret vårt i Trondheim. Vi gleder oss til fortsettelsen og har allerede startet arbeidet med å gjøre plass til enda flere kloke hoder.&nbsp;

Fixrate vokser videre og vi er veldig fornøyde for å ha kapret hele tre nye ansatte. Denne gangen styrker vi den kommersielle siden av selskapet, i tillegg til teamet med utviklere.&nbsp;

Tre nye medlemmer i Fixrate-teamet: Øyvind, Axel og Kristin

Fixrate har passert 50 milliarder kroner i innskudd fra bedrifter som ønsker høyest mulig rente. Nå har de utviklet en fondsplattform for store bedrifter.

Fixrate har passert 50 milliarder kroner i innskudd fra bedrifter som ønsker høyest mulig rente. Nå har de utviklet en fondsplattform for store bedrifter. – Kundene våre har spurt oss om å gjøre dette, sier daglig leder Brynjar Ellingsen.&nbsp;

Finansavisen skriver om Fixrate og lansering av ny fondsplattform.&nbsp;
Les hele saken: <a href="https://www.finansavisen.no/finans/2023/06/14/8015401/fixrate-shopper-etter-beste-innskuddsrente-for-bedrifter-na-gar-de-los-pa-fondsmarkedet">https://www.finansavisen.no/finans/2023/06/14/8015401/fixrate-shopper-etter-beste-innskuddsrente-for-bedrifter-na-gar-de-los-pa-fondsmarkedet</a>
&nbsp;
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Fixrate%20i%20Finansavisen.png" alt="Fixrate i Finansavisen" width="1476" height="1454" loading="lazy" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1476px;">
&nbsp;

Fixrate har passert 50 milliarder kroner i innskudd fra bedrifter som ønsker høyest mulig rente. Nå har de utviklet en fondsplattform for store bedrifter. – Kundene våre har spurt oss om å gjøre dette, sier daglig leder Brynjar Ellingsen.&nbsp;

Finansavisen: Fixrate går løs på fondsmarkedet

Deres «brainchild», en unik produksjonsteknologi for lette og supereffektive elmotorer, har potensiale til å etablere seg i de fleste industrier. 

Deres «brainchild», en unik produksjonsteknologi for lette og supereffektive elmotorer, har potensiale til å etablere seg i de fleste industrier. Nå er planen å hente fart og kraft i droneverdenen for å nå ut til nye bransjer og større markeder.
De har allerede navn som Boeing og Lockheed Martin på kundelisten, 43 ansatte, fire patenter og et skalerbart produksjonslokale på over 1.200 kvadratmeter. I løpet av 2024 skal dagens produksjonsvolum på rundt 1000 elmotorer pr. år øke til 15.000.&nbsp; – Målet med Alva er å akselerere industriens overgang til elektriske løsninger ved å gjøre energieffektive og lette elmotorer tilgjengelig for flere, sier medgründer og finansdirektør Knut Nielsen - en av tre som har vært med fra den spede start.
<h2>Klassisk startup</h2>
En reise som på alle måter kan beskrives som en klassisk startup. Fra én mann i en kjellerstue i Trondheim, via et tilfeldig studiemøte og et grupperom på NTNU, til dagens banebrytende produksjon av jernløse og svært effektive elmotorer. En reise som har potensial til å ende hvor som helst. – Når Boeing betaler millioner for å kvalifisere oss som leverandør for ulike fartøy, er det rett og slett dritkult. Vi er ikke i tvil om at Alva-motorer egner seg både i biler, vindmøller, på havbunnen og i verdensrommet, men først skal vi etablere oss i droneverdenen, sier Nielsen.
<h2>God match med dronebransjen</h2>
Siden 2017 har han og kollegaene jobbet frem en patentert FiberPrinting-teknologi som gjør det mulig å skalere opp produksjonen av jernløse og supereffektive elmotorer. Med en kjerneteknologi som bidrar til høyere energitetthet og effektivitet, er disse elmotorene sterkere enn konvensjonelle motorer, og egner seg perfekt for droneapplikasjoner. &nbsp; – Vi har valgt og ha laserfokus på dronemarkedet i tiden fremover da vi er sikre på at det er god match mellom de tekniske egenskapene til våre motorer og det som etterspørres i denne industrien. Særlig med tanke på lav vekt og mer effekt slik at dronen kan løfte mer nyttelast og fly lengre på samme batteri, forklarer Nielsen.
<h2>Et strategisk springbrett</h2>
Han beskriver «det unge» dronemarkedet som et strategisk springbrett for å nå nye markeder hvor de kan ha enda større innvirkning i fremtiden. – Dette er et forholdsvis ungt marked med en del nye aktører som ønsker å vinne en god posisjon. Det gir oss en lavere inngangsbarrierer som teknologileverandør enn i mange av de mer etablerte bransjene. – Lykkes vi her, vil det gjøre oss i stand til å videreutvikle organisasjonen vår, bygge en sterk kundebase og etablere enda større volumproduksjon med høy kvalitet i årene som kommer, fastslår Nielsen. <img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/Alva-Industries-bruker-Fixrate.jpg" alt="Alva-Industries-bruker-Fixrate" width="1671" height="1131" loading="lazy" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1671px;">Knut Nielsen, medgründer og finansdirektør i Alva Industries
<h2>Nye eiere og nye innskuddsbehov</h2>
For å kunne fortsette reisen ble ca. 117 friske millioner nylig hentet inn, noe som sørget for at selskapet nå har fått et japansk venture-fond, NRP Zero, Statkraft Ventures og AutoStore-gründer Jakob Hatteland med på eiersiden.&nbsp; Med pengene kom også behovet for en trygg og god plassering som samtidig kunne gi noe avkastning. – Vi fant fort ut at det ikke ville bli noe avkastning å snakke om hvis pengene ble plassert på en høyrentekonto. Tilfeldighetene ville det slik at vi rett i etterkant av finansieringsrunden fikk to uavhengige tips om å sjekke ut plasseringsmulighetene hos Fixrate, forteller Knut. 
<a href="https://fixrate.no/bedrift/rentekalkulator" rel="noopener" style="font-weight: bold;">👉 Beregn din potensielle rentegevinst her&nbsp;</a>
<h2>God oppfølging av Fixrate-teamet</h2>
Resten er en historie om en meget fornøyd og imponert kunde. Han beskriver on-boardingen og brukergrensesnittet på plattformen som en drøm. – Vi opplevde en smidig og svært enkel prosess da vi tok plattformen i bruk. Ikke minst har oppfølgingen fra teamet til Fixrate i etterkant vært helt fantastisk, noe som har bidratt til å gjøre det hele svært smertefritt for vår del, proklamerer Knut. Han roser også Fixrate for å ha evnet å samle alle nødvendige funksjoner inne på plattformen, slik at man ikke trenger å hoppe inn og ut av den for å fullføre innskuddsprosessene.
<h2>Norsk industrievetyr</h2>
Med pengene trygt plassert i norske banker kan Nielsen og resten av gjengen fokusere videre på byggingen av et norsk industrieventyr. – Det er på mange måter opplest og vedtatt at det ikke er mulig å drive denne type produksjon i Norge. Det skal vi forsøke å endre på. Alva skal bli et ekte norsk industrieventyr, avslutter Nielsen med glimt i øyet.
&nbsp;
<h2>Se hvordan Fixrate fungerer</h2>
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="vimeo" data-script-embed="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; min-width: 256px; display: block; margin: auto; max-width: 600px;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="padding: 56.25% 0 0 0; position: relative;"><iframe style="position: absolute; top: 0; left: 0; width: 100%; height: 100%;" allow="autoplay; fullscreen; picture-in-picture" xml="lang" src="https://player.vimeo.com/video/676301306?h=b6b981ad6d&amp;color=95e1bf&amp;title=0&amp;byline=0&amp;portrait=0" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div><script src="https://player.vimeo.com/api/player.js"></script></div></div>
&nbsp;

Deres «brainchild», en unik produksjonsteknologi for lette og supereffektive elmotorer, har potensiale til å etablere seg i de fleste industrier. Nå er planen å hente fart og kraft i droneverdenen for å nå ut til nye bransjer og større markeder.

Alva Industries med banebrytende elmotor-produksjon – plasserer 80 venture-millioner i Fixrate før de «tar» droneverdenen med storm

Neser for god kaffe skulle ta Sverre og Trond Simonsen ut på et norsk eksporteventyr. Via en masteroppgave og eksperimentering i garasjen, leder de nå årets gasellevinner i 2022.

Neser for god kaffe skulle ta Sverre og Trond Simonsen ut på et sjeldent, norsk eksporteventyr. Via en masteroppgave og god, gammeldags eksperimentering i garasjen, leder brødrene nå et selskap med et prisvinnende produkt og med fersk tittel som årets gasellevinner i 2022.

Historien om Roest representerer en klassisk gründerhistorie – et par stykker som har en idé, som jobber ukuelig med skrujern og loddebolt i en kald garasje, og som «plutselig» driver en knallsuksess. Men, de som har vært ute en vinterdag før, vet at veien til suksess ikke kan beskrives i ett enkelt avsnitt.
Ifølge Trond Simonsen, som i dag er CEO i selskapet, startet det hele med Sverres interesse for kaffe. For å brygge en perfekt kopp med kaffe eksperimenterte han i studietiden med kafferøsting.
- Sverre var nysgjerrig på egne vegne. Da han var student laget han en enkel kafferøster, utelukkende for eget bruk. Dette var starten for Roest.
Sverre tok sin mastergrad i Product Development and materials ved NTNU, og da han skulle skrive masteroppgave ved NTNU, ble temaet selvsagt kafferøsting. Denne oppgaven presenterte Sverre og Trond til noen sentrale personer i kaffenæringen, og disse utfordret Sverre og Trond til å lage en kafferøster for profesjonelle. Det viste seg at mange kaffeimportører ønsket en bedre røster for å teste kaffe før de gjorde større innkjøp.
<h2>Sterk vekst og positive regnskapstall</h2>
Etter en serie av modeller og prototyper leverer <a href="https://www.roestcoffee.com/" rel="noopener">Roest i dag to modeller</a>, og flere er på tur. Selskapet har etablert salg i alle verdensdeler, og opplever sterk vekst og positive regnskapstall. Ganske utypisk en del andre vekstbedrifter, som kjører med svært røde tall i håp om positive tall frem i tid.
Trond Simonsen sier at dette er en bevisst strategi.
- Vi ble gasellevinner i 2022. Det var veldig gøy! Vi har hatt en strategi om å vokse organisk. Det er ikke så enkelt å lage en skikkelig god kafferøster. Det er et komplisert produkt, og vi ønsker å utvikle i et forholdsvis rolig tempo. Da får man gjort ting skikkelig, og produktet blir bedre. Parallelt har kundene oppdaget oss for svært høy kvalitet på produktet, og da kommer jo salget også. Man skulle tro at kafferøsting var en enkel sak. Men ifølge Trond er konsistent røsting et stort problem for bransjen.
- Når man skal teste kaffe bør man teste mange batcher. Og om kafferøstingen er ulik, vil man ikke kunne teste batchene på samme premiss. Vår røster leverer konsistent røsting ved sitt mekaniske design og ved AI, og testresultatet vil bli mer jevnt enn ved bruk av dårligere røstere. Dermed sparer kundene tid og penger.
<img src="https://7525826.fs1.hubspotusercontent-na1.net/hubfs/7525826/ROEST.png" alt="ROEST" width="1200" height="706" loading="lazy" style="height: auto; max-width: 100%; width: 1200px;">
<h2>Bedre innskuddsrente med Fixrate</h2>
Spare tid og penger er også et internt fokus for gründerne, og det var nettopp i den hensikt at de kom over Fixrate og vår markedsplass for bankinnskudd.
- Vi har tidligere plassert penger i to-tre banker, men opplevde at innskuddsrenten ble holdt igjen da det generelle rentenivået begynte å stige. Vi har en del penger i Roest, så rente og avkastning er viktig for oss. Men prosessene mot den enkelte bank er for tungvint, og det er vanskelig og tidkrevende å gjøre dette direkte mot bankene, sier Trond.
<h3><a href="https://fixrate.no/bedrift/rentekalkulator" rel="noopener" target="_blank" style="color: #95e1bf; text-decoration: underline;">Rentekalkulator: Sjekk din potensielle rentegevinst</a> </h3>
Det google-søket skulle vise seg å bli innertier. Roest har flyttet ca 10 millioner til banker via Fixrate.
- Å bruke Fixrate sparer oss mye tid samtidig som vi får en innskuddsrente som er bedre enn alt annet jeg kom over da jeg så etter alternativer. Det tok bare én time fra jeg fant Fixrate til første innskudd var i boks. For vår del var renten 1%-1,75% bedre enn alternativene, og vi tjener da minst 100.000 kr pr år ved å benytte Fixrate. I tillegg til tidsbesparelsen. Da snakker vi om en timelønn på kanskje 50.000 kr.
Vi gratulerer Roest med gasellepris, et fantastisk produkt og nå også god innskuddsrente, og ønsker dem lykke til videre i kommersialiseringen av verdens beste og smarteste kafferøster!&nbsp;
<h2>Se hvordan Fixrate fungerer</h2>
<div class="hs-embed-wrapper" data-service="vimeo" data-script-embed="true" style="position: relative; overflow: hidden; width: 100%; height: auto; padding: 0px; min-width: 256px; display: block; margin: auto; max-width: 800px;"><div class="hs-embed-content-wrapper"><div style="padding: 56.25% 0 0 0; position: relative;"><iframe style="position: absolute; top: 0; left: 0; width: 100%; height: 100%;" allow="autoplay; fullscreen; picture-in-picture" xml="lang" src="https://player.vimeo.com/video/676301306?h=b6b981ad6d&amp;color=95e1bf&amp;title=0&amp;byline=0&amp;portrait=0" frameborder="0" allowfullscreen="allowfullscreen"></iframe></div><script src="https://player.vimeo.com/api/player.js"></script></div></div>

Neser for god kaffe skulle ta Sverre og Trond Simonsen ut på et sjeldent, norsk eksporteventyr. Via en masteroppgave og god, gammeldags eksperimentering i garasjen, leder brødrene nå et selskap med et prisvinnende produkt og med fersk tittel som årets gasellevinner i 2022.

Få presentert Fixrate for din bedrift

Kundenyheter

Slik styrer Bane NOR milliardene

Slik forvalter Sparebank1 Gudbrandsdal bankens likviditet selv

Hafslund bruker Fixrate til likviditetsplasseringer