Vi fikk et tydelig skifte i rentebildet i september. Sentralbankene i USA, EU og Norge hevet alle styringsrentene. Lange renter steg også, spesielt i USA. I Norge steg NIBOR 3M fra 4,61 til 4,80 prosent, som gir høyere rente på Fixrate-bankinnskudd. Likviditetsfond fikk en noe svak september pga. spread- og renteoppgang, men gir høyere løpende yield fremover. 

Inflasjonen er for høy og skal bekjempes. Ikke bare i Norge, men også i resten av den vestlige verden.

 Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttalte følgende på rentemøtet 23. september, da styringsrenten ble hevet fra 4,25 til 4,5 %:

 - Prisveksten har ligget over målet i flere år. Ved å sette opp renten bidrar vi til å dempe prisveksten. Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en tid fremover, og komiteen er forberedt på å sette renten videre opp dersom det blir nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent innen rimelig tid.

 Rentebanen til Norges Bank ble også hevet betydelig. Norges Bank mener nå at styringsrenten i slutten av 2029 vil ligge på 3,5 %. Dette er 0,25% høyere enn de trodde i juni. Markedet mener likevel at sentralbanken er for optimistisk på vegne av låntakerne: Rentemarkedet forventer riktignok en renteøkning til, men tviler på om den påfølgende rentenedgangen blir så kraftig som Norges Banks rentebane tilsier.

 De lange rentene stiger over hele verden, og mest i USA. Årsakene er flere, blant annet økt inflasjonsfrykt samt økt etterspørsel etter penger. Spesielt amerikanske IT-selskaper henter mye penger i obligasjonsmarkedet til bygging av datasentre og satsing på AI. Sammen med den amerikanske stats økte låneopptak gir dette hardere konkurrere om investorenes penger – med stigende lange renter som resultat.

 Amerikansk 10-årsrente steg om lag 50 basispunkter i september og nærmer seg 5,3 %, det høyeste nivået siden 2007. Flere og flere begynner å snakke om at de lange rentene nå er så høye at de vil bremse økonomisk vekst og utgjøre en fare for aksjemarkedet.

Beste innskuddsrente på Fixrate-plattformen ligger p.t. på 5,21 % (NIBOR3M + 40 punkter). Dette er en svensk bank med norsk filial, som ofte ligger noe høyere enn norsker sparebanker. Renten gjelder for innskudd på 20-49 millioner kroner, og har en oppsigelsestid på 31 dager. For innskudd på 10-19 mill, er høyeste rente 5,13 % (NIBOR3M + 32 punkter). Dette er en del høyere enn for en måned siden, noe som både skyldes oppgang i NIBOR-rentene samt en økning i påslaget som banken er villig til å betale.  

De fleste bankene har nå varslet økte renter på innskudd og utlån, etter at Norges Bank økte renten for en drøy uke siden. Siden banker må varsle renteendringer åtte uker i forveien, vil det være ekstra lønnsomt å flytte penger over til en NIBOR-tilknyttet bankkonto de nærmeste ukene. 

Likviditetsfondene ga marginalt lavere avkastning i september enn normalt. Månedsavkastningen var mellom 0,30–0,35 %, som er 5–10 basispunkter lavere enn i en normalmåned.

 – Dette er ikke noe å bli redd for, og helt normalt, forklarer Ole-Andreas Grendstadbakk, rentefondforvalter i Holberg Likviditet. Han utdyper:

 – Likviditetsfond har som kjent veldig kort rentedurasjon, som regel kun 0,15-0,20, så en renteoppgang slår veldig lite. Vi hadde også en liten økning i kredittspread eller kredittrisikopremie for papirene som likviditetsfondene eier i september. Dette teller mer i negativ retning, siden kredittdurasjonen er noe lengre enn rentedurasjonen, mellom 0,6 og 1,5 for de fleste likviditetsfond. Kredittspreaden økte hovedsakelig grunnet lavere strukturell likviditet, altså mindre penger i omløp mellom bankene, forteller Grendstadbakk.  

Avkastningen siste 12 måneder for kategorien «Likviditetsfond med lav risiko» ligger i snitt på ca 4,5 %. For kategorien «Likviditetsfond» (som kan ta noe mer rente- og kredittrisiko) er tilsvarende tall 4,8 %. (Begge målt ved innskudd på 100 MNOK og etter forvaltningskostnader og plattformavgift). Til sammenligning har Fixrate-bankinnskudd gitt ca 4,8 % siste 12 måneder (målt ved aktive innskudd på 100 MNOK – her er det ingen kostnader for bedriften). Referanserenten tremåneders NIBOR har gitt 4,37 % i samme periode. Dette fremgår av grafen i markedsrapporten på nettsiden.

Høyere pengemarkedsrenter gir som kjent høyere forventet avkastning i likviditetsfond fremover. Nå ligger løpende yield på 4,6 –5,3 %, som er et estimat på forventet avkastning neste 12 måneder. «Likviditetsfond» har generelt en noe høyere løpende yield enn «Likviditetsfond med lav risiko», siden de kan ta litt høyere rente- og kredittrisiko. 

 Obligasjonsfond, som har vesentlig lengre rentedurasjon, falt stort sett i verdi i september, grunnet økte renter over hele fjøla (og spesielt i den lange enden).

Om denne artikkelen:

Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.