Pengemarkedsrenten NIBOR3M hadde en flat utvikling i august, og endte ned 2 punkter, til 4,60 %. Styringsrenten er fortsatt på 4,25%. Et såpass stort NIBOR-påslag (35 punkter) indikerer fremdeles at markedet forventer en renteøkning fra Norges Bank utover høsten.

Likviditetsfondene ga «normalavkastning» i august, med mellom 39 og 44 basispunkter i månedlig avkastning.

Avkastningen siste 12 måneder for kategorien «Likviditetsfond med lav risiko» ligger på ca 4,5 %. For kategorien «Likviditetsfond» (som kan ta noe mer rente- og kredittrisiko) er tilsvarende tall 4,8 %. (Begge målt ved innskudd på 100 MNOK og etter forvaltningskostnader og plattformavgift). Til sammenligning har Fixrate-bankinnskudd gitt ca 4,8 % siste 12 måneder (målt ved aktive innskudd på 100 MNOK – her er det ingen kostnader for bedriften). Referanserenten tremåneders NIBOR har gitt 4,33 % i samme periode.

Dette fremgår også av grafen under, som du kan finne i høyere oppløsning lenger ned i denne markedsrapporten.

At Fixrate-bankinnskudd har gitt like god avkastning som kategorien «Likviditetsfond» siste 12 måneder, har vi ikke sett siden 2023. Det skyldes hovedsakelig at vi har hatt stigende pengemarkedsrenter siden nyttår, noe som Fixrate-bankinnskudd får umiddelbar glede av, men som kommer med 1-2 måneders «forsinkelse» i et likviditetsfond.  

De siste 5 årene har Fixrate-bankinnskudd gitt en avkastning på nivå med kategorien «Likviditetsfond med lav risiko», som i gjennomsnitt har ligget ca 20 basispunkter under kategorien «Likviditetsfond». Igjen målt ved innskudd på 100 MNOK, etter kostnader.

Høyere pengemarkedsrenter gir som kjent høyere forventet avkastning i likviditetsfond fremover. Nå ligger løpende yield i de ulike likviditetsfondene i begge kategorier på mellom 4,6 og 5,2 %, som er et estimat på forventet avkastning neste 12 måneder.Forventer én renteheving til i Norge

På rentemøtet 12. august besluttet komiteen i Norges Bank enstemmig å holde styringsrenten uendret. Bakgrunnen var at prisveksten har avtatt og vært lavere enn ventet gjennom sommeren: KPI-JAE falt til 2,7 prosent i juli, ned fra 3,4 prosent i mai.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache var likevel tydelig på at inflasjonen fortsatt er for høy:

- Det er gledelig at prisveksten har avtatt, men den er fortsatt for høy, og det er for tidlig å fastslå at inflasjonsutsiktene frem i tid er vesentlig endret. Det kan derfor fortsatt bli nødvendig å heve renten, uttalte hun i pressemeldingen.

Norges Bank publiserte ingen nye prognoser på augustmøtet. De får vi på neste rentemøte den 24. september, som er et hovedmøte med fremleggelse av Pengepolitisk rapport med oppdatert rentebane. Junibanen indikerte en styringsrente litt over 4,5 prosent ved utgangen av 2026, så markedet vil følge septembermøtet tett for å se om denne banen justeres.

Før den tid får vi inflasjonstallene for august, som publiseres 10. september. Om inflasjonen fortsetter å overraske på nedsiden, taler det for å holde renten i ro. Skulle inflasjonstallene overraske på oppsiden, vil trolig sentralbanken øke styringsrenten.  

Rentemarkedet holder p.t. en svak sannsynlighetsovervekt for renteøkning fra Norges Bank den 24. september, ifølge morgenrapporten til SB1Markets.

Beste innskuddsrente på Fixrate-plattformen ligger p.t. på 4,87 % (NIBOR3M + 27 punkter). Renten gjelder for innskudd på 10-19 millioner kroner, og har en oppsigelsestid på 31 dager.

ECB hevet i juni sin innskuddsrente fra 2,00 til 2,25 prosent – første heving på tre år, drevet av geopolitisk uro og stigende energipriser. Sentralbanken har siden holdt renten uendret.

I USA holdt Federal Reserve (FED) styringsrenten uendret i intervallet 3,50–3,75 prosent på julimøtet – femte møte på rad uten endring. Også i USA er inflasjonen høyere enn målet på 2 %, hovedsakelig drevet av høyere energipriser. Markedet priser nå inn mellom én og to hevinger fra FED innen utgangen av 2026.

Det er økende uro for stigende lange renter, spesielt i USA. 10 års statsobligasjonsrente i USA ligger nå på 4,80 %. Med unntak av høsten 2023, må man tilbake til før finanskrisen i 2008 for å finne høyere nivåer. Det samme gjelder 30 års statsobligasjonsrente, som nå ligger på 5,28 %. Uroen skyldes hovedsakelig tvil om FED klarer å få inflasjonen tilbake til målet på 2 %, økende statsgjeld, samt at uttalelser fra den nye Fed-sjefen Kevin Warsh har gitt økt usikkerhet om FED sin fremtidige rentebane.

I Norge har vi også hatt oppgang i langrentene, men ikke like markert. 10 års norsk statsobligasjon handles på 4,45 %.  

Om denne artikkelen:

Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.