Det svinger mye både i aksje- og rentemarkedet for tiden. Den største hendelsen i det internasjonale finansmarkedet i mai var trolig nedgraderingen av USAs statsgjeld. Nye tollsatser fra Trump, med påfølgende utsettelser av de samme tollsatsene, preget også nyhetsbildet. Økt usikkerhet og økt inflasjonsfrykt ga noe økte renter i mai.

I midten av mai valgte ratingbyrået Moody’s å nedgradere USAs statsgjeld fra høyeste ratingnivå, AAA, til Aa1. Dermed fulgte de etter S&P og Fitch, som flere år tidligere hadde gjort samme nedgradering. Nå vurderer alle de tre største kredittvurderingsbyråene amerikanske statsobligasjoner som noe mindre sikre enn før. Årsaken er økende budsjettunderskudd, høyere rentekostnader og politisk usikkerhet rundt skatte- og gjeldspolitikk.

(I parentes bemerkes at det nå er 11 land som har AAA-rating fra alle tre ratingbyråene. Norge, Sverige og Danmark er blant disse landene. Toppratingen signaliserer høy økonomisk stabilitet og gir tilgang til finansiering til lavere renter.)

Nedgraderingen, kombinert med toll-krøll og økt inflasjonsfrykt, førte til at de lange rentene i Norge og utlandet steg 10 til 20 basispunkter midt i mai, men rentene falt noe tilbake mot slutten av måneden.

De korte pengemarkedsrentene i Norge, målt ved NIBOR 3M, steg marginalt i mai fra 4,58 til 4,64 %. Det kan være flere årsaker til oppgangen, blant annet økte risikopåslag i pengemarkedet, økt usikkerhet om fremtidige rentekutt og internasjonal uro.

Bankinnskuddene på Fixrate sin markedsplass har hovedsakelig flytende rente, med et fast marginpåslag på tremåneders pengemarkedsrente (NIBOR3M). Når NIBOR-renten stiger, stiger også renten på bankinnskuddene. Dette mener vi er en meget rettferdig avtale, hvor kunden får markedsrente til enhver tid pluss en margin. I tillegg så vi også en ørliten økning i marginpåslaget fra bankene, noe som også ga en noe høyere innskuddsrente på nye Fixrate-innskudd.

Ordinære bankinnskudd for bedrifter på en plasseringskonto har som regel en avtalt rente, som kan endres med 8 ukers varsel (egentlig er det kun rentenedsettelse som har varslingsfrist, men i praksis vil også en renteøkning varsles 8 uker i forveien). Her ser man ofte at bankene er trege med å sette opp renten, og relativt raske med å sette den ned. NIBOR-innskudd er derfor normalt å foretrekke, mener vi. Hvorfor? Jo, hvis du spiller kort med banken, vil banken over tid slå deg ganske grundig. Ved å knytte renten til NIBOR3M pluss en margin, fjerner du kortspillet fra dealen, og får en rente som over tid følger markedet og som er rettferdig.  

Vanligvis vil likviditetsfond gi en noe høyere avkastning enn en god innskuddsrente, som vi har påpekt i tidligere markedsrapporter. De to siste månedene har imidlertid bankinnskudd på Fixrate-plattformen gitt lik avkastning som likviditetsfond med lav risiko, målt som rullerende avkastning siste 12 måneder. Begge har gitt rundt 5,0 %. Dette kan leses av grafen under, en graf du finner oppdatert i hver månedsrapport.

 Graf: Avkastning likviditetsfond sammenlignet med rente på Fixrate-innskudd

Kategoriene "Likviditetsfond med lav risiko" og "Likviditetsfond" består av tilgjengelige fond på fondsplattformen iht. Verdipapirfondenes forening sin inndeling. "Bankinnskudd gjennom Fixrate" er alle innestående innskudd i Fixrate. 

Grafen viser at likviditetsfondene har hatt dalende 12-måneders avkastning siden juli 2024, mens Fixrate-bankinnskudd har ligget rundt 5 % det siste året, med en lokal bunn i mars 2025. (Ordinære likviditetsfond ligger fortsatt noe over, med ca 5,3 % i snitt.) Det har ikke skjedd siden 2022, som var et dårlig børsår og et dårlig år for alt som ikke var helt risikofritt. Merk at vi her sammenligner likviditetsfond med de beste innskuddsrentene.

Sammenligner vi med gjennomsnittsrenten for norske bedrifter, som ligger på 3,5 % ifølge SSB, vil et likviditetsfond gi betydelig bedre avkastning (i likhet med Fixrate-bankinnskudd).