Kundehistorier og siste nytt fra Fixrate

Vi ser at rentefond er en populær løsning for plassering av overskuddslikviditet blant mange bedrifter, men er rentefond bare gull og grønne skoger? I denne brutalt ærlige artikkelen deler vi vår oppfatning av fordeler og ulemper ved å plassere midler i rentefond, og hvilke fordeler Fixrate sin plattform gir. 

Et rentefond er et investeringsverktøy i rentemarkedet. Likviditetsfond er en type rentefond der bedrifter kan plassere sin overskuddslikviditet og øke avkastningen uten å ta for stor risiko. Rentefond har høyere risiko enn banksparing, men lavere risiko enn aksjefond. Det regnes for å være på nedre del av risikoskalaen. I denne artikkelen forklarer vi hva rentefond er, hvorfor rentefond brukes, hva som skiller det fra aksjefond og hvordan man kommer i gang.

Gjennom å ha et bevisst forhold til sin likviditet kan bedrifter ha et bevisst forhold til hvordan penger plasseres. I denne sammenhengen fremstår investering i likviditetsfond som et attraktivt verktøy for mange bedrifter. Men når er det egentlig riktig tidspunkt for en bedrift å vurdere en slik investering? La oss utforske dette nærmere.

En gjennomsnittlig økonomisjef bruker mye tid på bedriftens kjernevirksomhet. Men også andre ting kan være veldig lønnsomme å ta tak i. Et eksempel er bedriftens overskuddslikviditet. Mange tror at dette er et kompetanseintensivt tema, men om vi tar et dykk i temaet ser vi at det er overkommelig, og potensielt ganske lønnsomt. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva vi oppfatter som viktig, hvilke alternativer bedrifter har og hvordan man kan tenke. 

Når overskuddslikviditeten skal settes i arbeid, kan utfordringen virke like dramatisk som scenene fra en klassisk spaghetti-western. Vil det være den standhaftige sikkerheten, den avveide balansen eller den dristige eventyreren som trekker det lengste strået? I denne artikkelen rir vi gjennom finansverdenens støvete landskap og introduserer de tre hovedkategoriene av rentefond – slik at man kan holde hodet kaldt og hånden stødig når man tar beslutninger på vegne av sin virksomhet.

Mange bedrifter har penger på bok, som typisk skal stå til et dedikert formål eller som generell reserve «for a rainy day». Disse pengene står gjerne på en driftskonto til dårlig rente som knapt ligger over 0%. Hvorfor har mange så mye penger på bok, og hvilke alternative innskuddsprodukter kunne vært brukt?

Fixrate har siden oppstart i 2017 gitt bedrifter enklere tilgang til bedre betingelser for sine bankinnskudd. Bedrifter har plassert over 60 milliarder kroner i bankene som annonserer på markedsplassen. Nå tilbyr Fixrate også handel i rentefond, og mer spesifikt har vi spesialisert oss på likviditetsfond. Hvorfor lanserer Fixrate denne tjenesten, og hvorfor er dette positivt for bedrifter?

Økonomisjef, finansdirektør eller daglig leder er gjerne ansvarlig for bedriftens likviditet. Dette alene kan være vanskelig nok, å alltid sørge for at kassa har klingende mynt for investeringer og løpende drift. Men, med bakgrunn i dårlig innskuddsrente på driftskonto, så skal man altså i tillegg sette av tid til å bedrive forvaltning av pengene? Denne artikkelen forklarer hvordan man som økonomisjef på en enkel måte kan forvalte overskuddslikviditeten.

De fleste økonomisjefer bruker mye tid på å skaffe bedriften likviditet – enten gjennom inntekter eller gjennom investorer. Som om ikke denne jobben var tøff nok, må økonomisjefen også ta stilling til hvordan likviditeten skal plasseres. Dette er et tema mange vegrer seg for å dykke inn – men fatt mot! Her kommer en guide til likviditetsplasseringer.

Det må ikke lenger være tidkrevende å skaffe bedre rente på bedriftens penger. Og timelønnen blir i de fleste tilfeller formidabel.

Noen vil kanskje lure på om det er noe feil i tittelen til dette innlegget. Et vekstselskap har vel ikke noe overskuddslikviditet? Og om de skulle ha noen kroner tilgjengelig – de pengene de måtte ha, skal vel investeres raskt, og dermed er det vel mindre å hente på forvaltning av pengene? Tvert imot ser vi at nettopp vekstselskaper kanskje er flinkest i klassen, og i dette innlegget skal vi vise hvordan de tenker.

Tradisjonelle innskuddsprodukter gir deg en gitt rente, som enten er bundet i en periode eller som banken kan endre med en viss varslingstid. Her får du en rask innføring i NIBOR, og hvorfor det er smart for bedrifter å bruke NIBOR-produkter.

Cicero Consulting er et ekspertmiljø på finansbransjen. I podcasten "Under lupen" går de i dybden på de største nyhetene og fremtidens finansbransje.

Uro internasjonalt øker sannsynligheten for høyere finansieringskostnader. Derfor opplever Fixrate at flere banker starter prosess for å etablere tilgang til plattformen. I dialog med banker som ikke kjenner Fixrate godt dukker det opp gode spørsmål hvor svarene kan være av interesse for flere.

I oktober 2022 deltok Fixrate i podcasten "Tid Er Penger". Deltakelsen skapte stort engasjement, og mange lyttere har i ettertid fulgt opp med spørsmål vedrørende tjenesten. Vi bestemte oss derfor i samråd med Tid Er Penger for å kjøre en ny runde. Og ekstra gøy er det, når man i tillegg kan ta med en kunde i studio!

Fixrate sin CEO Brynjar Ellingsen besøkte Finanslunsj, en podcast med Jan Erik Fåne og Tom Staavi tidligere i desember. 

Kunder som plasserer penger via Fixrate jakter enkelhet og ekstra rentekroner. Men nøyaktig hvor mye de tjener, har kanskje ikke vært så lett å holde styr på. Som en gavepakke til økonomisjefen som skal i lønnsforhandlinger har vi laget ny funksjonalitet som sporer merverdien ved å bruke Fixrate. 

Fixrate deltok i podcast med Peter Warren. Hør hvorfor Warren slår seg i bakhodet fordi han ikke startet et konsept som Fixrate selv.

Mange lurer på om Fixrate passer deres bedrift. Typisk da, er å ta en titt på hvilke andre bedrifter som bruker tjenesten. Hvor mye penger plasserer bedriftene? Hvilken type selskap er det som plasserer penger? Hvor mange banker plasserer bedriftene penger i? Kort sagt, hva kjennetegner den typiske Fixrate-kunden?

Vil Ola og Kari sette fjellskoene på hylla og brenne soveposen? Er du forfjamset av kobbelet av innskuddsprodukter i norske banker? Hvor trygge er innskudd i norske banker? Vi spekker løypemeldingen for oktober måned med tre saker som forhåpentligvis besvarer spørsmålene ovenfor og som kanskje - ja, om så på slump - gjør deg klokere! 

Tradisjonelt tilbyr bankene tre innskuddsprodukter til bedrifter. Fastrenteinnskudd, innskudd med per-tiden rente og innskudd som er tilknyttet utviklingen i NIBOR. Hvorfor finnes det ulike produkter, og hvilket produkt bør man velge?

Vi har hatt bankkriser i Norge nesten like lenge som vi har hatt banker. I perioden mellom 1847 og 1928 oppsto de omtrent hvert tiår: 1847, 1857, 1864, 1880–1890, 1899–1905 og 1920–1928. Etter låneveksten som fulgte dereguleringene på 1980-tallet, med bokførte tap for norske banker på 76 milliarder kroner, overtok staten aksjene i landets tre største forretningsbanker – DNB, Fokus Bank og Kreditkassen. 

Før vi alle reiser til utlandet i sommer - nei vent! Før vi holder oss i ro hjemme, mener jeg - tar vi oss tid til å komme med noen kjappe kommentarer vedrørende første halvår, og da nærmere spesifisert marked og interne anliggender.

Det sier Sparebankforeningens nye administrerende direktør, Iman Winkelman. Han mener plattformen er blitt et viktig verktøy for å koble mer kapital inn mot sparebankene.

Siden oppstart i oktober 2017 har over tjue milliarder innskuddskroner blitt plassert gjennom Fixrate. Hvorfor velger kunder å plassere penger via Fixrate, og hvilket problem løser tjenesten?

Bankinnskudd kan ses på som blå Swix i skisporet. Veldig kjedelig, men en nødvendighet som passer i de fleste situasjoner. I enkelte tilfeller kniper det om blå swix i butikken, og da er det greit å ha en plan. Hvilke muligheter har en bank som ønsker mer innskudd?

Siden lanseringen av Fixrate i 2017 har over femti banker tatt i bruk tjenesten. Hvorfor bruker bankene Fixrate og hvilket problem løser tjenesten?

Fixrate brukes av banker for å hente innskudd fra nye kunder, men hvorfor trenger bankene innskudd? En av årsakene er innskuddsdekning, altså andelen innskudd målt mot utlån. I dette blogginnlegget tar vi en nærmere titt på temaet, og viser hvordan bankene tenker rundt innskuddsdekning.

For å kunne låne ut penger må man ha penger. Derfor er bankene svært opptatte av finansiering. I perioder kan det være krevende å finne finansiering, og da er det lett å heve prise litt vel mye for å komme på trygg grunn. Flere banker bruker Fixrate for å erstatte dyr finansiering - men hvorfor?

Å styre en bank er ikke lett. Virksomheten skal finansieres, og utlånene skal være av god kvalitet. Når verden er i vater er alt på stell, men straks det oppstår ubalanse står banksjefen i fare for å miste nattesøvnen. Hvordan kan Fixrate gi banksjefen bedre nattesøvn?

En av våre kunder var nysgjerrig på avkastning siden oppstart. Vi tok frem kalkulatoren, satte i nye batterier, og gjorde interessante funn!

Bedrifter har tradisjonelt vært ekstremt lojale overfor sin hovedbank. Nå som innskuddsrenten i flere av de store bankene går mot null, har imidlertid flere økonomisjefer skjønt at det kan være store penger å tjene på å jakte bedre innskuddsrente.

To dyktige studenter har skrevet oppgave om prisene på markedsplassen – er bankenes prising tilfeldig eller følger de et mønster?

Etter at Norges Bank har kuttet rentestammen med øks og motorsag, har de nå dratt frem en stor kanne Roundup for å få has på siste rest med renter. Hvordan vil dette slå inn i innskuddsrenten?

Ikke alle banker vil ha mer penger. God innskuddsrente får du hos bankene som trenger mer kapital.

Da det ble vanlig å sette pengene sine i banken istedenfor å gjemme dem i madrassen, fikk noen seg en positiv overraskelse. Pengene “på bok” vokste og ble til større beløp på kontoen. Hvordan var det mulig at de som fikk jobben med å oppbevare pengene på et trygt sted, faktisk betalte for å gjøre den jobben? Svaret er at bankens jobb ikke egentlig er å oppbevare penger, men å formidle dem til de som har behov for mer.

Det finnes så god innskuddsrente i markedet at bedrifter med overskuddskapital kunne tjent store penger. Likevel er det beste tilbudet ofte en hemmelighet. Fixrate løser dette.

Når du har overskuddskapital som må oppbevares trygt må du bry deg om innskuddsrentene. Les guiden til alt du må vite, når pengene må være så trygge som banken.

En stor bøtte isvann (eller var det Antibac) har truffet AS Norge midt i fleisen. Vi har bråvåknet fra skjønnhetssøvnen, og tusler ut på kjøkkenet mens vi frykter for liv og helse. Frokosten består av kredittproblemer og kronekrøll. Mon tro hvordan resten av dagen blir?

De som følger markedsplassen tett har sett store bevegelser i rentenivåene den siste perioden. Hvorfor beveger rentene seg så brått, og hvorfor er spareproduktene på Fixrate knyttet til NIBOR?

Det er mulig noen tror det har rablet for oss når vi blander bruktbilsalg og bankinnskudd. Men sannheten er at det finnes interessante likhetstrekk, og i dette blogginnlegget skal vi bore litt ned i berget for å påvise disse likhetene.

I typisk norsk bedrift løper ledelsen sokkene av seg for å holde skuta på rett kjøl. Dagens gjøremål tar all fokus, og innskuddsrente på hardt opptjent kapital er ikke nødvendigvis et tema som stjeler nattesøvn. Det taper de hundretusener på.

Av strategiske hensyn er bankene interessert i å vite hvor lenge innskudd med 31 dagers binding blir stående. I mangel på historikk har vi frem til dags dato bare synset rundt temaet, men nå som markedsplassen har surret og gått i snart to år begynner datamengden å bli relevant, og vi gjør et ærlig forsøk på å besvare spørsmålet. 

Vekst koster skjorta. For bankene medfører vekst økte kostnader i flere ledd, men den mest kostbare effekten av alle er kanskje kannibalisering av egen portefølje. Så, hvordan kan en bank vokse uten å bekymre seg for kannibalisering?

For en ung bedrift som Fixrate er det selvsagt svært avgjørende at kundene er fornøyde. For noen uker siden sendte vi ut en spørreundersøkelse for å sjekke bankenes nytte og fornøydhet ved bruk av plattformen. Her kommer resultatene, samt våre kommentarer.

SINTEF ved forsker og ph.d. Trond Halvorsen har intervjuet syv økonomiansatte i offentlig sektor. Hensikten med intervjuene var å forske på "tidlig adopsjon og bruk av markedsplassen Fixrate". Rapporten er omfattende og tar for seg en rekke interessante tema. Hvilke erfaringer har brukerne fra første bruksår? Hvordan tenker og handler økonomiansvarlige i offentlig sektor i møte med innovasjon i form av ny finansiell teknologi? Og sist, men ikke minst, hva kan et oppstartsselskap som Fixrate gjøre for å nå ut til enda flere brukere?

De fleste er kjent med uttrykket "sikkert som banken". Men alle som har vært ute en vinterdag før vet at alle investeringer innebærer en viss risiko. Derfor tar vi en nærmere titt på den reelle risikoen ved å plassere penger i bankinnskudd. For å få belyst temaet på en god måte tok vi en prat med en som kan dette til fingerspissene, økonomisjef Grong Sparebank Johan Trapnes.

Ettersom tiden går får vi stadig flere eksempler på kunder som tjener store summer ved å bruke Fixrate for plassering av bankinnskudd. Hvor mye den enkelte kunde tjener er individuelt. Her kan du enkelt se hva din organisasjon vil tjene på å bruke Fixrate.

Markedet for store bankinnskudd var lite transparent før Fixrate kom på banen. Nå kan alle som har en bedrift logge inn på markedsplassen og velge og vrake i tilbud fra 31 banker. Hver transaksjon som gjøres er enkeltstående datapunkter, men summen av disse gir mening.

Aktører i offentlig sektor forholder seg til et finansreglement når de plasserer penger. Motpartsrisiko, likviditet og likviditetsstyring er sentrale fellesnevnere for finansreglementene.

Fixrate har vært i sving i ca 7 måneder, og vi begynner å se noen trender. Her kommer noen tall samt noen erfaringer.