Slik forvalter du overskuddslikviditet på en enkel måte

Økonomisjef, finansdirektør eller daglig leder er gjerne ansvarlig for bedriftens likviditet. Dette alene kan være vanskelig nok, å alltid sørge for at kassa har klingende mynt for investeringer og løpende drift. Men, med bakgrunn i dårlig innskuddsrente på driftskonto, så skal man altså i tillegg sette av tid til å bedrive forvaltning av pengene? Denne artikkelen forklarer hvordan man som økonomisjef på en enkel måte kan forvalte overskuddslikviditeten.

I andre artikler har vi beskrevet ulike produkter som egner seg for likviditetsplasseringer. Vi ser at to kategorier utmerker seg som «standarder» som mange bedrifter benytter seg av. Bankinnskudd med binding eller oppsigelsestid, og rentefond, herunder likviditetsfond.

Lite action – men lønnsomt

Vi mener at plassering av bedriftens likviditet handler primært om å få flyttet pengene bort fra driftskonto i bank til alternativer med muligheten for høyere rente og begrenset risiko. Driftskonto gir hos de fleste banker nær nullrente, og større beløp plassert over tid på driftskonto betyr tapte rentekroner. Men alternativene skal ikke være fulle av action, altså er ikke dette anledningen til å plassere penger i eks. aksjefond.

Kort fortalt skal likviditetsplasseringer være kjedelige. Men, hvis utgangspunktet er en driftskonto med tilnærmet nullrente, trenger man ikke all verdens avkastning før jobben med å sette opp forvaltningen blir veldig lønnsom.

Du kan beregne merverdi ved å velge en god innskuddskonto her.

Utfordringer økonomisjefer møter

Man kan si at jobben med å forvalte likviditet har flere faser. Første fase handler om å forstå bedriftens økonomiske situasjon, og å få kartlagt potensialet for plasseringer. Altså hvor mye som skal plasseres, hvor lang tid pengene skal stå plassert etc. Dette har vi skrevet en artikkel om Økonomisjefens guide til likviditetsplasseringer. Men problemet oppstår gjerne når man skal i gang med selve plasseringen. 

For bankinnskudd, finner man raskt ut at:

• Det er tungvint å finne banken som gir best rente
• Prosessen med å åpne konto er tungrodd
• Det er irriterende å forholde seg til nettbanker utenom hovedbank for å finne kontoutskrifter etc.

For likviditetsfond er historien mye det samme, men i fondsverden finnes allerede plattformer. Utfordringen er at disse primært er skreddersydd til retail-markedet, altså privatpersoner og SMB’er. For større virksomheter som plasserer større beløp (10 mill. +) har det tradisjonelt vært normalt å forholde seg direkte til forvalterne – man har oppnådd lavere forvaltningshonorar. Men også disse direkterelasjonene har sin pris:

• Det er tidkrevende å sjekke forvaltningshonorarer direkte hos x antall fondsforvaltere
• Prosessen med å opprette kundeforhold er også hos fondsforvalterne tidkrevende
• Rapporteringen fra forvaltere er ulik, og man må forstå tallene for å komme i mål med regnskap

Felles for både bankinnskudd og likviditetsfond, er at man tradisjonelt oppretter kundeforhold direkte mot motparten (banken eller fondsforvalteren). Hvis man ønsker flere motparter, ja da øker antall relasjoner og antall bli-kunde prosesser. 

For enklere håndtering av likviditetsplasseringer kan Fixrate benyttes. Fixrate har utviklet en plattform som ivaretar både bankinnskudd og likviditetsfond, og som samler alt på én flate. Fordelen ved å bruke Fixrate er:

• Én bli-kundeprosess gir din bedrift tilgang til tilbud på innskudd fra over 60 banker og alle de fremste fondsforvalterne i landet
• Tegning og transaksjoner skjer via plattformen, og man trenger ikke forholde seg til ulike nettbanker/flater for å opprette kundeforhold hos flere parter
• Rapportering håndteres via plattformen, og man slipper innlogging i x antall kundeflater for å ha oversikt over likviditetsplasseringene

I sum fungerer Fixrate altså som en one stop shop for likviditetsplasseringer.

Lykke til med dine plasseringer!

 

Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.