Rentekuttet på en kvarting fra Norges Bank 18. september ga et umiddelbart fall i NIBOR3M pengemarkedsrente på åtte basispunkter. En såpass stor reaksjon indikerer at rentemarkedet var usikker på om det ville bli kutt eller ikke. Sentralbanksjefen signaliserte samtidig færre rentekutt fremover enn det som var kommunisert i juni, og den nye rentebanen viser nå kun ett rentekutt i året de neste tre årene.

Rentemarkedet, målt ved forward-renter, venter enda færre rentekutt enn Norges Banks nye prognoser. Markedet forventer ingen flere kutt i år, kun ett kutt i 2026 og muligens ett kutt i 2027 eller 2028. Det var interessant å se at de lange rentene steg samme dag som Norges Bank kuttet renten, som en følge av utsikter til færre rentekutt.

I forkant av rentemøtet var markedet og makroøkonomene delt i synet på om det ville bli rentekutt eller ikke. Argumentene for kutt (fra 4,25 til 4 %) var at dagens rentenivå virker innstrammende på norsk økonomi, og en for høy rente kan bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Fallende renter utenfor Norge trekker også vår hjemlige rente nedover. Argumentene mot kutt – og for å øke rentebanen – var god vekst i norsk økonomi, høy lønnsvekst samt at det ser ut som om at prisveksten kan holde seg oppe litt lenger enn tidligere anslag.

I skrivende stund ligger NIBOR3M på 4,13 %. Differansen ned til styringsrenten på 4,0 % er lave 13 basispunkter. Dette er vesentlig under det historiske gjennomsnittet siden 2018, som er på rundt 40 basispunkter, som det fremgår av tabellen under. (Kilde tabell: NoRe og Fixrate.)

For bankenes innskudds- og utlånsrenter er nivået på NIBOR ofte viktigere enn nivået på styringsrenten. NIBOR ((Norwegian Interbank Offered Rate) settes daglig av syv større banker i Norge, og skal reflektere prisen bankene betaler for å låne penger av hverandre. NIBOR3M er som kjent referanserenten til svært mange innskudds- og låneprodukter i Norge, spesielt i bedriftsmarkedet. Bankinnskudd på Fixrate-plattformen har for eksempel en avtalt rentemargin over NIBOR3M. De fleste lån og sertifikater som likviditetsfondene eier, har også en avtalt lånerente som er knyttet opp mot NIBOR3M.

Jeg tok en prat med Lars Mouland om hvorfor forskjellen, eller påslaget, mellom styringsrenten og NIBOR3M har blitt mindre de to siste årene. Lars jobbet inntil nylig som sjefstrateg i Nordea, men har nå begynt som forvalter i Nordkinn Asset Management.

Lars forteller at hovedforklaringen er at det er høy likviditet i banksystemet. Norges Bank styrer bankenes reserver med sikte på å holde de helt kortsiktige pengemarkedsrentene nær styringsrenten. I 2024 la Norges Bank om hvordan de opererer i pengemarkedet, og ønsker nå en mye høyere strukturell likviditet, altså likviditet i banksystemet. Med så mye likviditet vil påslaget i pengemarkedet automatisk bli lavere. I mars reduserte Norges Bank sin prognose for påslaget mellom styringsrenten og NIBOR3M fra 20 til 15 basispunkter, som er nær dagens påslag på 13 basispunkter. Dagens lave påslag er altså noe vi kan forvente skal vare fremover.  

En annen forklaring kan være at rentemarkedet forventer rentekutt i kommende tremåneders periode, men det er ikke tilfelle i dag. (Dette forklarer riktignok hvorfor påslaget kun har vært på syv basispunkter så langt i 2025.)  

Merk at differansen mellom sentralbankrenten i forhold til NIBOR3M vil være høyere i perioder med renteoppgang enn i perioder med rentenedgang, siden NIBOR3M er nettopp pengemarkedsrenten for de tre neste månedene. Dette forklarer noe av nedgangen i påslaget i tabellen over, men økt likviditet er altså hovedforklaringen.

PS: I slutten av hver markedsrapport finner du en graf som viser utviklingen i styringsrenten og NIBOR3M siste 12 måneder. Vil du se utviklingen helt tilbake til høsten 2017 finner du den grafen på innlogget side på Fixrate.no under «Analyse» og «Nibor». (NIBOR3M er videredistribuert etter lisens med NoRe.)

Om denne artikkelen:

Dette er en informasjonsartikkel som er utarbeidet for å gi en generisk og forenklet innføring om likviditetsplasseringer. Denne teksten er ikke ment å utgjøre investeringsråd eller investeringsanbefalinger, ei heller juridisk rådgivning. Personer som vurderer å investere bør søke rådgivning før eventuell investering gjøres. Husk også at historisk avkastning aldri er noen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved kjøp, vedlikehold og salg. Avkastningen kan også bli negativ, og investert kapital kan gå tapt.