«Snubler verden inn i en ny finanskrise?» Dette var tittelen på NRK Debatten forrige tirsdag. Programleder Fredrik Solvang og deltakerne beskrev et dommedags-scenario for finansmarkedene. De diskuterte konsekvensene dersom Trump gjør alvor av å ikke betale USAs enorme gjeld. Hva vil skje med bankinnskudd og rentefond i en slik situasjon?

«Hvis rentene på huslånet ditt kommer til å skyte i været, hvis oljefondet tømmes på noen minutter, hvis verden står overfor en ny og voldsom finanskrise. (…) Det kommer til å bli dystert. Du er herved advart».

Slik startet NRKs programleder Fredrik Solvang tirsdagens meget omdiskuterte sending. I studio var også investor Peter Warren, DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland, BI-professor Espen Henriksen og NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker. Spørsmålet var: Hva vil skje hvis Trump og USA ikke vil betale rente på amerikanske statsobligasjoner?

Et meget skolert panel beskrev dommedags-scenarier for finansmarkedene, med aksjekrakk, renter som vil gå i været og voldsomme utslag i valutamarkedene. Mot slutten sa alle seg riktignok enige om at et slikt scenario er veldig lite sannsynlig, men at «sannsynligheten er større enn null». Egnet til å skremme vannet av nordmenn med hardt oppstarte penger i aksjemarkedet var sendingen i alle fall.

Jeg er enig i at sannsynligheten for et slikt finansielt ragnarok er større enn null, men ikke veldig mye større. Trump bruker den amerikanske aksjeindeksen S&P500 som viktigste indikator for suksess, og hvis denne stuper, vil han nok raskt komme på andre tanker.

Nok om det. For Fixrate sine kunder er et relevant spørsmål i denne sammenheng: Hva vil skje med bankinnskudd og rentefond i en slik situasjon?

Det korte svaret er: Slapp av. Bankinnskudd vil være det tryggeste alternativet i en eventuell ny finanskrise. Likviditetsfond nesten like trygt. For obligasjonsfond er det større forskjeller, siden forvalter har større frihetsgrader i sammensetningen av porteføljen. La oss gå litt grundigere til verks.

Bankinnskudd:

Innskudd i alle norske banker er sikret med inntil to millioner kroner per innskyter per bank av Bankens Sikringsfond. Garantien gjelder også bedriftskunder. Verdt å nevne er det at ingen innskytere i norske banker har tapt penger på innskudd de siste 100 årene, som vi skriver artikkelen Hvor trygge er innskuddspengene mine? Intervju med Bankenes Sikringsfond.

PS: En fordel med Fixrate sin markedsplass er at våre kunder enkelt kan spre innskuddene på flere banker. En diversifisering av større innskuddsbeløp på flere banker er unnagjort på få minutter, dersom du ønsker å være på den ekstra sikre siden. Og: Fixrate er aldri motpart i transaksjoner: Overføringer skjer direkte fra hovedbank til nye bankforbindelse.

Rentefond:

Likviditetsfond med lav risiko: Dette er de tryggeste likviditetsfondene, med lavest kredittrisiko. Fondene investerer i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og banker. La oss se på hvordan to velkjente fond i denne kategorien klarte seg under to store kriser de 20 siste årene: I finanskrisen 2008/09 ble avkastningen til fond som Storebrand Likviditet og DNB Kort Likviditet ikke berørt overhode. Under coronakrisen i mars 2020 falt disse to fondene med 0,5–0,8 prosentpoeng fra topp til bunn, og det tok 1–2 måneder før de hadde tatt igjen det tapte.

Likviditetsfond: Disse fondene er også trygge, men de kan ta litt mer kredittrisiko enn likviditetsfond med lav risiko. I tillegg til å låne penger til offentlige utstedere og banker, kan fondene også låne til solide private foretak som industriselskaper og lignende (kun Investment grade). I finanskrisen 2008/09 var fond som DNB Likviditet og Storebrand Kort Kreditt ned ca 1 prosentpoeng fra topp til bunn, og det tok 2 til 6 måneder før de hadde tatt igjen det tapte. Under coronakrisen i mars 2020 falt disse to fondene ca 2 prosentpoeng fra topp til bunn, og det tok ca 4 måneder før de hadde tatt igjen det tapte.

Obligasjonsfond: For obligasjonsfond er det større forskjeller i utfallsrom, siden forvalter har større frihetsgrader i sammensetningen av porteføljen. Her kan lånenes løpetider, rentedurasjon og kredittrisiko variere mye. Å angi worst case scenario for et obligasjonsfond er derfor vanskeligere. 5 til 10 prosent verdifall er innenfor det man kan forvente, og for enkelte fond enda mer. Dersom rentene faller i et slikt krisescenario kan man også se at lange obligasjonsfond som investerer i trygge papirer vil stige i verdi.

Noe helt annet er selvfølgelig aksjefond og høyrentefond / high yield fond – som typisk vil falle betydelig i verdi i en slik situasjon. For eksempel falt Oslo Børs over 60 % i løpet av 6 måneder under finanskrisen i 2008/09, globale aksjeindeksfond noe mindre. Og norske høyrentefond falt mellom 15 og 25 % på en måned i mars 2020. Disse fondene har lite med likviditetsplasseringer å gjøre, og passer bedre i en langsiktig portefølje – hvor investor skal tåle store verdisvingninger. Fixrate tilbyr verken rene høyrentefond eller aksjefond.

Til sist bør det nevnes at Fixrate tilbyr en digital fullmaktstruktur, hvor det er enkelt å delegere fullmakt til nøkkelpersonell som skal benytte markedsplassen på vegne av bedriften. Fullmakten gir i utgangspunktet bedriften kun tilgang til å plassere i bankinnskudd og likviditetsfond. Bedriften må aktivt velge å utvide til obligasjonsfond.