I utgangspunktet skulle utgangen av en pandemi hvor myndighetene kaster penger ut fra helikoptre være et utmerket utgangspunkt for en spennende oppfølger. Sjansene for en «hard landing» burde absolutt være tilstede, men så langt blir publikum snytt for dramatikk. Renten har gått opp, inflasjonen har gått ned, ting har kort sagt beveget seg fra rød til grønn sone. Per april er KPI-veksten 3,6%, M2 er 0% og K2 3,2% (alle tall 12mnd vekst).

Vi noterer oss at gjennomsnittsrenten for innskudd (SSB) faktisk har falt en liten skjerv, men fallet er så lite at psykologene neppe trenger å holde av timer til rentenistene av den grunn. Men, et fall er et fall, og den som av en eller annen grunn har ruget på penger i madrassen i påvente av enda høyere innskuddsrenter i banken ligger an til å bli skuffet. Det er neppe kontroversielt å si at vi er på en rentetopp.

Aktiviteten på plattformen har vært lav, noe vi mistenker er et resultat av at bankene er noe konservative i sine marginer til kundene. Dette har nok sammenheng med overheng av kapital etter pengetrykkingen (høy sparing), mens kredittveksten er fallende. Et boost i kredittvekst vil nok bli tatt godt imot av bankene, som i neste runde må jakte finansiering for nye utlån. Og eureka – da vil nok også kampen om innskuddskronene tette seg til.

Vi skal vel alle være glade for utsikter til «soft landing», betalingen er at markedsrapporter som denne tenderer i retning av å bli kjedelig. En billig pris å betale, vil nok noen si.

Lykke til i jakten på bedre innskuddsrenter!