I august vedtok Norges Bank å heve styringsrenten til 4%. I følge Norges Bank vil fortsatt høy inflasjon medføre behov for økte renter fremover, med forventning om økt styringsrente i september (Norges Bank). Av utviklingen i NIBOR3M kan man lese at markedet muligens priset inn to rentehevninger i august, mens markedet bare fikk én. NIBOR3M falt tilbake litt, og har stabilisert seg mot styringsrenten.

Høyere renter har vekket mange, og oppmerksomheten mot rentemarkedet er stigende. Makrobildet er urolig, og spørsmål om resesjon, krig og energi henger fremdeles i lufta. Ekspertene mener at det er en viss sjanse for at børsene kan få seg en knekk, og jamringen om TINA (There Is No Alternative) blir mer og mer fjern ettersom rentene stiger. Refleksjonen investorer der ute gjør seg, er at når man kan få fem prosent i rente på bankinnskudd, og med normal forventning om 8% avkastning i aksjemarkedet, hvorfor da sitte tungt i aksjer når verden er urolig?

At TINA har fått mindre relevans vises etter hvert også i data. Av søylediagrammet under ser vi volumene i innskudd med kort og lang binding har økt, både for husholdninger og ikke-finansielle foretak. For korte bindinger (innskudd med oppsigelse til og med 90 dager eller binding under 2 år) er veksten særlig stor for husholdningene, hvor volumene er opp ca 90%. For bedriftene øker volumene med 30%. For innskudd med lengre binding (oppsigelsesfrist over 3 mnd eller fast binding over 2 år) har volumene for bedrift økt med over 300%, og for husholdningene har økningen vært ca 60%. Vel fra svært lave volumer som utgangspunkt.

Disse endringene indikerer a) at bankene begynner å gi relevante tilbud på bundne innskuddsprodukter eller b) kundene har blitt mer observante på eksisterende tilbud. Vi tror kanskje på en kombinasjon av dette, og forventer enda mer fokus på rente generelt og innskuddsrente spesielt i tiden som kommer.