Februar måned har passert i ro og mak og uten store endringer i markedsrenten. Dog er vi på grunn av interne forhold noe sendrektige med å sende ut månedsrapporten, og mens vi har somlet med rapporteringen skjer ting i USA, og etter hvert også i Europa, som er av langt større interesse enn hendelser i februar.

Og med det bryter vi en uskreven regel – vel skal dette være en kommentar om markedsutviklingen i februar, men nyhetens interesse tilsier at vi bør dreie hodet mot konkursen i Silicon Valley Bank og uroen i Credit Suisse og potensielle markedseffekter av dette.

Nå har vel de fleste lesere fått med seg de siste hendelsene, og det finnes nok av gode kommentarer der ute, så vi berører saken på overordnet nivå. Og vel har både den amerikanske sentralbanken garantert innskudd i amerikanske banker, og Credit Suisse får låne inntil 575 milliarder kroner, men å si at horisonten er skyfri og veien dekket med roseblader er sannsynligvis i overkant optimistisk.

Vi går fra en verden hvor investorer har tilpasset seg et lavrenteregime. I høst har rentene gått opp, og «lavrisikoinvesteringer» hvor investorer har kjøpt direkteavkastning (eiendom, obligasjoner etc.) blir repriset. Investorer som har lånt kort og kjøpt langt kan fort oppleve at renteutgiftene overstiger inntektene, noe som presser likviditeten. I tillegg faller investeringene i verdi, og det er ikke så enkelt lengre å «selge seg ut av» en negativ kontantstrøm uten å ta et balansetap. Med dette blir investorer med høy belåning med flytende rente påmint hvorfor temaet rentesikring inngår i finanspensumet. Hvor store tap som ligger skjult i balansene rundt omkring er det ingen som vet, men når disse tapene synliggjøres vil hele spindelvevet svinge i vinden. Det er neppe kontroversielt å si at man nok må beregne mer uro fremover.

Nå er det stor forskjell på amerikansk og norsk regulering av banker. Regnskapsprinsipper og myndighetsrapportering, egenkapitalkrav og egen risikostyring fremstår som dag og natt. Men det «alle» vet, er at uro i det amerikanske markedet vil påvirke «alt», også det norske markedet. Hvis uroen setter seg, vil prisen på kapital sannsynligvis stige, og vi blir ikke overrasket om vi fremover får se noe høyere marginpåslag på markedsplassen.

Den som lever (som ikke har lånt inn kort og plassert langt) får se!