Risikovurdering av Fixrate

Oppsummering og hensikt

Finanstilsynet er ansvarlig for å forvalte regelverk på områder som IKT, likviditet (LCR) og soliditet (NSFR), som alle er viktige for at bankene skal bidra til finansiell stabilitet i Norge. For at bankene skal kunne etterleve kravene i disse regelverkene på best mulig måte i sitt daglige arbeid, er det essensielt at de kartlegger og vurderer alle relevante faktorer som påvirker bankens risikobilde. Finanstilsynet er opptatt av at bankene har vurdert og håndtert risikoene knyttet til de tredjepartsleverandørene de benytter – for eksempel kanalene de bruker for å hente finansiering.

Fixrate er en slik tredjepartsleverandør og en kanal bankene kan benytte for å hente finansiering i form av innskudd. Risikovurderingen banken gjør av Fixrate er avgjørende for bankens lovpålagte oppfølging av Fixrate som leverandør av utkontrakterte IKT-tjenester. Den vil også gi viktige innspill til bankens plan for stabil finansiering og likviditet i perioder med økonomisk usikkerhet eller markedsvolatilitet. Videre sikrer en god risikovurdering at innskudd som hentes gjennom plattformen rapporteres korrekt i henhold til NSFR- og LCR-regelverket.

I denne artikkelen tar vi for oss områder vi mener banken bør gjøre en bedømming av når den vurderer å ta i bruk en ny kanal for innhenting av innskudd. Vi gir også spesifikk informasjon om Fixrate, som vi håper vil hjelpe banken med å gjennomføre en grundig og hensiktsmessig risikoanalyse.

Innhold i denne artikkelen

• Innledning
• Motpartsrisiko
• Konsentrasjonsrisiko
• Kanalrisiko
• Produktrisiko
• Durasjon på innskudd hentet via Fixrate
• Kundekontroll
• Risikoklassifisering av kunder som kommer via Fixrate
• Finanstilsynets vurdering av tredjepartsleverandører; Fixrate som tema ved stedlig tilsyn

Innledning

Fixrate har, naturlig nok, ikke en mal for hvordan bankens risikovurdering av oss skal se ut, men vi har noen forslag til viktige punkter banken bør vurdere. Til slutt i denne artikkelen har vi også inkludert elementer som vi forstår at Finanstilsynet ser på når de gjennomfører tilsyn, spesielt i forhold til Fixrate som en kanal for å hente innskudd.

Motpartsrisiko

Banken har ingen motpartsrisiko knyttet til Fixrate:

• Fixrate er ikke involvert i pengestrømmene mellom bank og kunder
• Banken eier kundeforholdet for innskuddet, Fixrate er ikke del av kundeforholdet
• Hvis Fixrate skulle opphøre: Bedriftene er kunder direkte i banken, pengene er plassert i de bankene bedriftene har valgt som motpartsbank. Fixrate er tilrettelegger, men pengene står plassert i banken. Dette betyr at om Fixrate skulle opphøre vil innskuddet fortsatt stå trygt plassert i den (de) bankene bedriftene har valgt via plattformen.

Konsentrasjonsrisiko

De siste årene har flere innskuddsplattformer kommet på markedet, som gjør det enklere for kundene å finne gode rentebetingelser og flytte pengene sine dit de får best avkastning. Det finnes en rekke ulike plattformer som forenkler kundenes hverdag – Fixrate, Finansportalen, Raisin, Vergemålsportalen samt en rekke nettsider som sammenligner priser etc. På noen av disse plattformene er det plattformen selv som håndterer de finansielle transaksjonene med bankene, og som avgjør hvilke banker som pengene skal plasseres i til enhver tid. Slike sentraliserte beslutninger kan føre til store svingninger i innestående beløp for bankene, eller til at hele innskuddsmassen plutselig forsvinner (kampanjer, avtaleoppsigelse etc.).

Finanstilsynet er spesielt opptatt av om beslutningen om hvilken bank kundenes penger skal plasseres i, er sentralisert til plattformen eller gjøres av kunden selv, ref. definisjonen av «deposit broker» i Capital Requirements Regulation (CCR) artikkel 411 (4)*. Hvis en innskuddsplattform, megler eller agent samler innskudd fra flere kunder og tar beslutningene på vegne av dem, skaper det stor konsentrasjonsrisiko for banken, i motsetning til om banken henter innskudd via en plattform som lar den enkelte kunde selv velge bank og hvor lenge pengene skal stå plassert. Bankens evne til å styre og kontrollere faktorer som påvirker dens sikkerhet, likviditet og soliditet, er også sentrale områder Finanstilsynet vurderer under sitt tilsyn. Mange banker praktiserer allerede begrensninger knyttet til juridiske enheter og knyttet til beslutningstaker. Det er ikke unormalt at disse begrensningene er vedtektsfestet i banken, eksempelvis hvor mye innskudd banken kan ta fra én kunde eller én beslutningstaker som kontrollerer flere juridiske enheter.

Fixrate faller ikke inn under definisjonen av «deposit broker» i CRR 411 (4)*. På Fixrate er det kunden selv som bestemmer hvilken bank og annonsetilbud som skal benyttes. Fixrate tar ikke del i beslutninger eller de finansielle transaksjonene. Kunden etablerer et kundeforhold direkte hos banken, og det er kunden selv som avgjør hvor lenge innskuddet skal stå i den enkelte bank. Fixrate er utviklet av bankfolk i samarbeid med banker for å skape en størst mulig merverdi for alle parter, hensyntatt regulatoriske krav og intensjoner. Stabilitet og sikkerhet sammen med transparens og effektive digitale prosesser er grunnleggende verdier for hele konseptet. Bl. a. bidrar følgende elementer til styring, kontroll og stabilitet på bankens side:

• Systemet motarbeider shopping
• Alle produkter er tilrettelagt mtp. LCR og NSFR
• Alle produkter er standardisert, som medvirker til transparens og enkelhet for bank og kunde
• Bli-kunde-prosesser styres av bankenes og myndighetenes krav til AHV/KYC og utvikles kontinuerlig i samarbeid bankene
• Transaksjoner igangsettes av kunde, dette gjelder både plassering og uttak av penger
• De fleste bankene som bruker Fixrate har opprettet egne kontooppsett (KO) til bruk for produktene de tilbyr på markedsplassen, og dermed kan hver enkelt bank til enhver tid følge med på hvor mye den totalt har hentet via Fixrate.

* CRR 411 (4): “deposit broker’ means a natural person or an undertaking that places deposits from third parties, including retail deposits and corporate deposits but excluding deposits from financial customers, with credit institutions in exchange of a fee;” Kilde.

Kanalrisiko

Banken bør ha en klar innskuddsstrategi og mandat som beskriver alt fra hvilke produkter den skal tilby til hvilke kanaler den skal hente finansiering gjennom.

Uansett kanal man henter finansiering gjennom, vil bruken bringe med seg risikoelementer. Tilsynet er opptatt av at banken har identifisert og tatt stilling til disse for kanalene den bruker.

Viktige elementer mtp. innskuddsplattformer, er konsekvensene for banken hvis noe skjer med plattformen som gjør at kundene slutter å bruke den. Det kan f.eks. være cyberangrep med påfølgende langvarig utilgjengelighet, tap av data som f.eks. persondata, eller andre hendelser som påvirker plattformens omdømme.

Dersom kundene skulle velge å avslutte sin bruk av Fixrate, så vil ikke dette i utgangspunktet påvirke kundeforholdet mellom banken og kunden – kunderelasjonen består uavhengig av Fixrate. Kunden bestemmer selv hvor lenge innskuddet skal bli stående i banken.

Det vil likevel være naturlig å vurdere sannsynligheten for at kunden vil beholde like mange bankrelasjoner dersom Fixrate ikke lenger finnes. Uten Fixrate vil kundene oppleve en større administrasjonsbyrde med tanke på KYC og rapportering, og det vil bli vanskeligere å orientere seg i innskuddsmarkedet for bedrifter. Dette kan gjøre at kunder vil redusere antallet bankforbindelser, slik man så før Fixrate ble etablert.

Produktrisiko

Kunder som bestiller innskudd hos banken via Fixrate ønsker en ren plasseringskonto. Avtalen som inngås mellom kunden og banken ved bestilling, og som er beskrevet i bestillingsdokumentet som kunden sender banken gjennom Fixrate-løsningen, gjelder for ett innskudd ved etablering av kontoen og ett uttak ved oppsigelse og terminering av konto. Annen transaksjonsaktivitet på kontoen er kun kapitalisering av renter ved årsslutt. Kontoen skal ikke brukes som betalingskonto, kunden skal ikke ha kredittfasiliteter, nettbank, kort eller andre tjenester tilknyttet kontoen.

Når kunden sier opp et innskudd etablert via Fixrate, skal det betales tilbake til samme konto som det opprinnelig ble innbetalt fra. Unntak kan skje, f.eks. at kunden har byttet hovedbank, men da må kunden oppgi årsaken til at en annen konto skal benyttes.

En rutine vi ser de fleste banker benytter – og som vi sterkt vil oppfordre alle banker til å praktisere – er at de i alle tilfeller av utbetaling kontrollerer oppgjørskonto mot KAR-registeret og påser at aktuell kunde er eier av oppgjørskonto.

Durasjon på innskudd hentet via Fixrate

Når banken henter innskudd, enten gjennom egne kanaler eller eksterne kanaler som Finansportalen, Fixrate, Vergemålsportalen, Raisin, SoMe-annonsering eller andre lignende kanaler, er det viktig å vurdere hvor langsiktige kundene som kommer fra disse kanalene antas å være. Ulike kanaler tiltrekker seg kunder med forskjellige motivasjoner og hensikter med plasseringen. I noen kanaler vil man møte mer prisbevisste kunder som kanskje er mindre langsiktige, ettersom de aktivt søker etter de beste tilbudene på markedet. La oss se på hvordan dette gjelder for innskudd som kommer via Fixrate.

Durasjon på enkeltinnskudd vil naturlig nok variere, og kundene som bruker Fixrate har ulike behov. Noen kunder er sykliske av natur, og har overskuddslikviditet i perioder og behov for å hente tilbake innskudd i andre. Noen kunder har penger de kan sette til side for flere år av gangen, mens andre, spesielt vekstselskaper, kan hente større beløp via emisjoner og vil bruke av disse midlene over tid, typisk 2-4 år. Variasjonen er stor, men generelt kan vi si dette:

Fixrate ønsker ikke kunder som kun er ute etter å «shoppe rundt» etter best mulig rente og som er kortsiktige, men forventer en minimums tidshorisont på 3-6 måneder. Vi jobber aktivt med informasjon og opplæring av kunder som vi ser har en “shopper-atferd” for at de enten skal endre sin atferd på plattformen eller finne seg andre alternativer.

Snittdurasjon for innskudd som har kommet inn og blitt sagt opp, har siden vi startet opp i 2017 og frem til d.d. (januar 2025) ligget på mellom 297 og 333 dager. Dette forteller bare om den korteste snittdurasjon en bank kan forvente av kunder via Fixrate. Om man analyserer enkeltporteføljer til banker som har benyttet tjenesten aktivt over år og har mange innskudd, altså en diversifisert portefølje, ser vi at snittdurasjonen ligger på halvannet til to år.

Men, det er viktig å huske på at durasjon er ikke bare opp til kunden – også banken selv kan i stor grad påvirke durasjonen i egen portefølje gjennom rentesetting. Følger man markedet og «behandler kundene bra» prismessig, vil dette ha positiv påvirkning på snittdurasjonen i porteføljen. Kutter banken renten til kunder til under hva de kan forvente hos hovedbank og/eller markedet generelt, vil dette naturlig nok ha den motsatte effekten, og banken vil oppleve at innskuddene blir mindre «sticky».

Ett av målene med Fixrate er at bankene alltid skal ha tilgang til likviditet. Erfaringer fra banker er at om større beløp går ut fra porteføljen, så er det veldig enkelt og lite ressurskrevende å erstatte disse med nye innskudd via plattformen. Plattformen fungerer godt som en forsikring mot likviditetsutfordringer til daglig og i perioder med markedsuro og lite aktivitet i kapitalmarkedene.

Kundekontroll

Banken utkontrakterer ikke kundekontroll til Fixrate. Fixrate gir kunden mulighet til å lage en KYC-dokumentpakke som kunden kan bruke overfor alle bankene den bestiller innskudd hos via Fixrate. Det er kunden som er ansvarlig for innholdet i sin KYC, og det er banken som er ansvarlig for å gjøre kundekontroll før et kundeforhold opprettes. Banken eier kundeforholdet med kunden. Dersom banken mottar en bestilling fra en kunde som den av en saklig grunn ikke ønsker å opprette et kundeforhold med, kan banken avvise bestillingen.

Kundene forplikter seg til å holde sin kundeerklæring på fixrate.no oppdatert. For å kunne gjøre transaksjoner på Fixrate, må kunden ha en kundeerklæring som ikke er eldre enn 365 dager. Etter den tid må kunden signere en ny/oppdatert erklæring. Kunden sender den oppdaterte kundeerklæringen til alle bankene den har innskudd og/eller aktive bestillinger hos.

For å hjelpe kunden til å holde sin KYC-dokumentasjon oppdatert, leser Fixrate inn registermeldinger o.l., og påminner kunden om oppdatering av KYC-dokumentasjonen når utløpstiden nærmer seg eller når registermeldinger tilsier at banken bør motta oppdatert informasjon. Fordi vi hjelper kunden til å holde sin KYC oppdatert, tror vi også at det er enklere for banken å følge opp etterlevelse på Fixrate-kundene.

Risikoklassifisering av kunder som kommer via Fixrate

Vi hører fra noen banker at de som standard setter alle kunder som kommer via Fixrate i risikoklasse høy. Spørsmålet er om dette er hensiktsmessig, med tanke på at høy-risikokunder krever mer ressurser, og en slik klassifisering vil ha innvirkning på ressursallokeringen totalt sett for bankens kunder, særlig hvis antallet kunder hentet via Fixrate får et visst omfang. Fra vårt ståsted bør banken vurdere om en individuell vurdering av den enkelte kunden er en bedre tilnærming.

Kunder hentet via Finansportalen, Vergemålsportalen, SoMe, Fixrate eller andre eksterne kanaler er kunder som banken [normalt] ikke kjenner bredt, og som ofte kun ønsker et kundeforhold begrenset til ett (eller noen få) produkter. Kunder som bruker Fixrate ønsker ett eller flere plasseringsprodukter hos banken, og ingen tjenester utover dette.

Uansett valg av produkter er det naturlig at enhver kunde kontrolleres individuelt. For eksempel ser vi ingen grunn til at et regulert rentefond fra en kjent forvalter som selv er under tilsyn, eller et statlig/offentlig eid selskap skal underlegges samme kontrollhyppighet som en ideell stiftelse eller et unotert konsern med komplisert eierskap eller regnskap. Kundeforholdets art og hensikt (Fixrate-kunder: enkel plasseringskonto – se «Produktrisiko») sammen med kompleksitet bør danne grunnlaget for hvilket kontrollregime kunden underlegges.

Kundene som benytter Fixrate er bedrifter eller organisasjoner som er registrert i Norge og som allerede har et etablert kundeforhold med en norsk bank. Innbetalingen til plasseringskontoen hos banken skjer som en direkte overføring fra kundens eksisterende konto i annen bank til ny plasseringskonto hos banken. I noen få tilfeller har kunden konto i utlandet, og pengene innbetales fra/utbetales til slik konto. Dette må kunden oppgi i kundeerklæringsskjemaet (og det er spesifisert i oppsigelsesdokument). Det er opp til banken å vurdere om man ønsker å akseptere en bestilling fra en kunde med utenlandsk oppgjørskonto.

Finanstilsynets vurdering av tredjepartsleverandører; Fixrate som tema ved stedlig tilsyn

Vi hører fra bankene som har hatt stedlig tilsyn at Finanstilsynet har spørsmål til bankens bruk av Fixrate. Vi erfarer at det faktum at Finanstilsynet spør ikke betyr at de mener at noe er feil, mangler eller er bekymringsfullt med bankens bruk av Fixrate, men at de i hovedsak ønsker å høre at banken har et bevisst forhold til bruken av plattformen. M.a.o.; Hvilke vurderinger har banken gjort og har banken kartlagt om og eventuelt på hvilken måte bruken påvirker bankens drift og overordnede risiko.

Kundemassen som banken har hentet via Fixrate, bankens mulighet for styring og kontroll, durasjonen på innskuddene, tilgang til innskudd og finansieringskostnad er typiske elementer som Finanstilsynet har bedt om bankens vurderinger av. Vi vil nevne noen punkter som vi tror banken bør ha med i sin vurdering av disse elementene:

• I forbindelse med stedlig tilsyn hos bankene legger Finanstilsynet vekt på vurderingene banken har gjort av den styring og kontroll som banken har med faktorer som påvirker bankens likviditet og soliditet. Fixrate tilbyr en markedsplass som gir banken mulighet til å annonsere etter innskudd fra bedrifter, der banken selv beholder all styring og kontroll over alt fra annonsering, volum per innskudd og totalt innskuddsvolum til hvilke kunder den ønsker å ta om bord.
• Fixrate er en annonseplattform og dermed en distribusjonskanal som etter vår oppfatning regulatorisk bør vurderes på lik linje med bankens egne nettsider, Finansportalen, Google, eller fysisk distribusjon i egne lokaler.
• Når en kunde bestiller innskudd i en bank via markedsplassen på fixrate.no, blir kunden direkte kunde i banken, på lik linje med bankens øvrige kunder. Bestilling og oppsigelse av innskudd (disponering av konto) gjøres av kunden via løsningen. Fixrate legger ingen føringer på hvilken bank kunden kan velge på markedsplassen eller hvor lenge innskuddet skal stå, og er ikke part i de finansielle transaksjonene mellom kunden og banken.
• Fixrate har bevisst ikke utviklet funksjonalitet som gjør det mulig for en kunde å flytte innskudd mellom banker på plattformen. Kunder kan riktignok abonnere på varsler om nye annonser fra bankene. Varslene er generiske og ikke designet for å oppfordre kundene til å benytte bedre tilbud.
• Dersom en kunde ønsker å flytte innskudd fra én bank til en annen på markedsplassen, vil kunden måtte si opp innskuddet og vente på utbetaling av pengene til oppsigelsestiden utløper, evt. til datoen fastrenteavtalen utløper, og deretter gjøre en ny bestilling på markedsplassen. Minste oppsigelsestid på innskudd plassert via Fixrate er 31 dager, og det er derfor en risiko for at tilbudet som kunden ønsker å benytte seg av vil være fulltegnet eller tatt bort fra markedsplassen innen utbetalingen av eksisterende innskudd skjer. Vi mener at dette er en medvirkende faktor til at vi ser svært lite shopping og flytteaktivitet mellom bankene på markedsplassen.
• Fixrate er en distribusjonskanal på lik linje med bankens egne nettsider, Finansportalen, Google, eller fysisk distribusjon i egne lokaler. Banken vil ha mindre kjennskap/kunnskap om en kunde hentet via Fixrate eller andre digitale kanaler. I og med at banken normalt sett ikke snakker med kunden eller følger kunden gjennom andre produkter eller engasjement i banken er det naturlig at man har mindre kompetanse om slike innskuddskunder enn totalbankkunder. Når man veier dette opp mot hensikt og art for kundeforhold etablert via Fixrate, og all den tid man vet at pengene kunden plasserer skal tilbakebetales til den samme kontoen som betalingen kom fra i kundens hovedbank, er ikke Fixrate et verktøy som er egnet for prosesser man kan se benyttet i hvitvaskingsøyemed.
• Fixrate har en rekkevidde langt ut over bankens ordinære kanaler, og plattformen/markedsplassen bringer med seg en enkelhet som åpner veien til kunder som de små og mellomstore bankene tidligere ikke kom i kontakt med. Eksempelvis var det tilnærmet umulig for mindre banker å få innskudd fra børsnoterte foretak eller andre store aktører før Fixrate kom på banen, ettersom disse aktørene typisk bruker storbankene som hovedbank. Fixrate gir altså banken tilgang til å skape en godt diversifisert portefølje på sektorer, næringer og geografi som bankens eget markedsområde normalt ikke kan tilby, og er dermed med på å redusere bankens likviditetsrisiko.
• Krise og uro har så langt ikke påvirket den totale porteføljen bankene har hentet via Fixrate i særlig grad. Vi har tatt med noen eksempler: - Da pandemien traff landet i februar/mars 2020 var det kapital tilgjengelig via Fixrate i hele perioden da obligasjonsmarkedet spreadet ut. Man opplevde at enkelte bransjer hadde behov for å realisere likviditet, men prisen for å hente nye innskudd på Fixrate var veldig mye lavere enn det man fant i seniormarkedet (eksempel: NIBOR + 0,65% på Fixrate versus NIBOR + 2,50% i seniormarkedet). Tilgangen til Fixrate kan være et viktig verktøy, spesielt i utfordrende markedssituasjoner, da markedsplassen bidrar til flere finansieringskilder og lavere likviditetsrisiko for bankene på plattformen.- Høsten 2022 innførte regjeringen grunnrenteskatt for laksenæringen. I samme periode opplevde vi ekstreme strømpriser. Banker som var sterkt eksponert mot laksenæringen og/eller servicenæringer knyttet til laks og/eller mot kraftsalg, opplevde større uttak og “lærte” at diversifisering på produkt, geografi og sektor har stor betydning for stabilitet i porteføljen. - Store endringer i pengemarkedet påvirker naturlig nok aktiviteten på markedsplassen. Fra og med sommeren 2022 økte Norges Bank styringsrenten jevnt og trutt frem til desember 2023. Fixrate opplevde veldig stor interesse, spesielt fra mindre selskaper som ønsket riktig rente. Mange bedrifter hadde ikke hatt et forhold til om pengene var plassert på driftskonto eller plasseringskonto - det var uansett ingen rente på innskudd. Da renten steg og mediene satte fokus på saken, var det svært mange som ønsket plasseringsprodukter i tillegg til driftskonto. Effekten av sistnevnte virket motsyklisk mtp. plasseringsvolumet bankene hadde hentet fra laksenæringen og kraftsektoren via Fixrate. Totalt plassert volum via Fixrate var stabilt og stigende gjennom hele perioden.
• Plattformen fungerer godt i det daglige som et effektivt alternativ til bankens egen aktivitet, der tjenesten bla. bidrar liten eller ingen kannibaliseringskostnad, i motsetning til kampanjer etc. som i stor grad treffer bankens eksisterende kunder og lokalområde, og som dermed repriser en andel av bankens eksisterende innskuddsportefølje. Fixrate bidrar dermed til å holde finansieringskostnaden til banken nede. Les mer om kannibalisering i denne artikkelen: Kannibalisering - kostnaden for organisk vekst.
• Vi ser at kundemassen som benytter Fixrate er bred. Alt fra mindre aksjeselskaper til store børsnoterte og offentlige selskaper og organisasjoner. Kunder har plassert alt fra 1 million til flere milliarder. Viktigst for bankene er at man utnytter potensialet for diversifisering. Først og fremst på volumer, sektorer og næringer, men også på geografi. Diversifisering er sammen med enkelhet blant de viktigste faktorene også for kundene. - Alle banker har tilgang til analyseverktøy i tjenesten som viser fordeling på geografi og næringer.
• Bankene erfarer at få kunder «shopper» rente – bankene har i snitt høy durasjon på innskudd formidlet via markedsplassen og opplever heller at kundene er i stor grad er langsiktige ved plassering av midler. Siden Fixrate startet opp i 2017 er snittdurasjonen for oppsagte innskudd med 31-dagers oppsigelsestid 333 dager (per januar 2025).
• En viss turnover i porteføljen må banken forvente, men erfaringene så langt er at det er enkelt å erstatte innskudd som går til oppsigelse. Over tid vil bankens portefølje akkumulere kunder som er svært langsiktige, og porteføljens soliditet og durasjon vil øke.
• Banken bestemmer selv produkt og betingelser, og kan med det styre tilbudet på plattformen slik at det økonomiske rasjonalet er på plass. Produktene som er tilgjengelige på Fixrate er tilpasset LCR-regelverket med en minste oppsigelsestid på 31 dager, evt. 90, for produkter med flytende rente. I tillegg er fastrenteprodukter tilgjengelige.
• Fixrate effektiviserer en banks arbeid med funding; én person kan ved hjelp av noen tastetrykk legge ut en annonse som treffer bedriftskunder over hele landet. I tillegg er onboarding og oppfølging av kunden effektiv, ettersom all nødvendig kundeinformasjon er tilgjengelig digitalt og kunden selv sørger for å holde denne oppdatert med hjelp fra Fixrate-løsningen.
• Prisnivået på markedsplassen synes å være avhengig av segment – profesjonelle aktører krever høyere marginpåslag når alternativene spreader ut (sertifikater, seniorobligasjoner), mens mindre kunder er mer opptatt av at renten er konkurransedyktig mot innskuddsprodukter for øvrig.
• Prismodellen er lik for alle bankene som bruker Fixrate. En bank kan ikke kjøpe seg til en bestemt merking av annonsen eller til en bedre/høyere plassering på markedsplassen; Alle annonser er rangert etter pris til kunden fra høy til lav. Dette er med på å gjøre markedet transparent og oversiktlig for alle parter.

Oppsummert

Banker som har benyttet Fixrate over flere år og som har en bevisst og aktivt bruk av tjenesten, argumenterer for at Fixrate bidrar til stabilitet og trygghet i bankens funding. Spesielt i stressperioder. Markedsplassen er en alternativ finansieringskanal som i urolige perioder kan ses på som en forsikring – i tillegg til alle andre kilder en bank har til finansiering.

Fixrate opplever at en gjennomsnittlig kunde som kommer til banken via vår portal, har intensjon om å bli værende i banken over tid, og svært få kunder benytter tilbudene som kortsiktig løsning (dvs. under 100 dager). Et betydelig antall kunder blir stående med penger på bok over tid, og vi antar at mye av denne kapitalen er «evighetspenger» som ligger i bunnen av bedriftens/organisasjonens pengekiste.

Bankene har gjennom Fixrate mulighet til å bygge en godt diversifisert portefølje både geografisk, sektor- og næringsmessig og på innskuddsbeløp og produkt (fast og flytende rente), ofte godt utover det som er tilgjengelig i bankens eget markedsområde, noe som gir banken flere ben å stå på i fundingen. Produktene som er tilgjengelige på markedsplassen er tilpasset LCR-regelverket med en minste oppsigelsestid på 31 dager, uten muligheter for brudd i oppsigelsestiden.

Selv i utfordrende markedssituasjoner har det vært tilgjengelig kapital på markedsplassen, og banker som har hatt behov for innskudd har kunnet hente nye kunder også når kapitalmarkedene har vært under press.

Og avslutningsvis; på Fixrate er banken selv i førersetet for når det skal annonseres, volum per innskudd, totalvolum per annonse, produkt og pris. Banken gjør kundekontrollen og avgjør om den ønsker å akseptere bestillingen fra kunden eller ikke. Kundeforholdet er mellom banken og kunden, og det er kunden som bestemmer i hvilken bank den ønsker å plassere i og hvor lenge innskuddet skal stå. Fixrate er ikke del av de finansielle transaksjonene. Med egne KO’er for Fixrate-produkter kan banken enkelt følge med på hvor mye innskudd den har hentet via Fixrate.