Hvorfor bry seg om innskuddsrente?

Når du har overskuddskapital som må oppbevares trygt må du bry deg om innskuddsrentene. Les guiden til alt du må vite, når pengene må være så trygge som banken.

Innholdsfortegnelse:

1. Hva er innskuddsrente?
2. Hva styrer innskuddsrentene?
3. Hvilke betingelser følger med et godt tilbud på innskuddsrente?
4. Hva betyr størrelsen på banken for innskuddsrenten?
5. Hvilke bankkontoer finnes det?
6. Hvordan få tilbud om høyere innskuddsrente?
7. Hva er forskjellen mellom aksjefond og bankinnskudd?
8. Hvem passer bankinnskudd for?
9. Hvilke risikoer finnes ved bankinnskudd?
10. Hvorfor er det nødvendig å spre større bankinnskudd mellom flere banker. 
11. Hvorfor er innskuddsrentene lave?

12. Hva er fordelen med høyere innskuddsrente for en lokal bank?

1. Hva er innskuddsrente?

Når du setter penger på inn konto, gir du egentlig banken  et lån. Innskuddsrente, eller sparerente, er betalingen du får for å låne banken pengene. Når banken har lånt penger av deg, snur den seg rundt til kunder som ønsker boliglån og bedrifter som trenger lån for å investere i for eksempel et næringsbygg. Bankens jobb er egentlig ikke å oppbevare penger, men å fordele dem dit de behøves i form av lån. For å få til dette, må de altså ha penger å låne ut. Derfor betaler de for at du skal sette dem inn. Differansen mellom renten du får for å sette penger på konto, og renta lånekundene må betale, utgjør inntektene til banken.

2. Hva styrer innskuddsrentene?

Både innskuddsrenter og lånerenter påvirkes av hvor mye penger som er tilgjengelig i markedet. Dette gjelder også for lokale banker. Hvis en bank har for lite penger å låne ut, er de villig til å betale mer for at noen skal sette dem inn. De må altså tilby sparerente til en pris som gjør at noen synes det er attraktivt å sette penger inn på konto. Bankens behov for innskudd oppstår gjerne i forbindelse med at banken får nye kunder, eller at kundene låner mer penger.

3. Hvilke betingelser følger med et godt tilbud på innskuddsrente?

• Maksimalbeløp
  • Bankene trenger ikke ubegrenset med penger og leter gjerne etter et volum som tilsvarer etterspørselen etter lån. Samtidig vil banken ha innskudd fra flere kunder. Hvis en bank tar imot ett stort innskudd fra én kunde, vil banken komme i en knipe hvis kunden tar ut alle pengene i en smell.  . Derfor kommer tilbud gjerne med en maksgrense per kunde, og banken får da fordelt innskuddsbehovet på flere kunder. 
• Minimumsbeløp
  • For å få et godt tilbud må du ofte ha minimum en million. Det henger sammen med at banken har manuelle prosesser for å ta imot pengene, og arbeidsmengden er lik uavhengig av beløpet som skal settes på konto.
• Bindingstid for avtalen
  • Bankene ønsker forutsigbar tilgang til pengene og de gode betingelsene avhenger av at du ikke tar ut igjen pengene før det har gått en viss tid. 
• Et begrenset tidsrom 
  • Når banken har fylt sitt behov for kapital, trekkes ofte tilbudet tilbake. Det vil være dumt for banken hente mer innskudd enn den kan låne ut.

4. Hva betyr størrelsen på banken for innskuddsrenten?

En stor bank har som regel god tilgang på kapital, mange kapitalsterke og til dels store kunder. Det er mindre sannsynlig at en slik bank må jobbe for å tiltrekke seg mer penger ved å gi gode tilbud på bankinnskudd. Størrelsen på banken er derfor en god indikator på om du som liten eller mellomstor bedrift får tilbud om god innskuddsrente. Det finnes tre nivåer av banker:

• Nasjonale banker
  • Banker som yter tjenester over hele landet og og som gjerne opptrer internasjonalt. 
• Regionale banker
  • Disse bankene opptrer i en begrenset region, for eksempel på Vestlandet eller i Nord-Norge. 
• Lokale banker - oftest de med best innskuddsrente.
  • Disse bankene er det flest av, og de må gjerne jobbe hardere enn store banker for å tiltrekke seg ny kapital. Lokale kunder har gjerne sin kapital bundet opp i egen bedrift, og lite overskuddskapital på bok. De søker derfor lokale banker om lån. Her kan du finne flere gode tilbud på god innskuddsrente enn ellers. Din utfordring er hvordan du skal finne fram til de ulike bankene. 

5. Hvilke bankkontoer finnes?

• Driftskonto 
  • Disse kontoene har lav innskuddsrente og brukes av kundene til hyppige betalinger  som holder den daglige driften i gang. Dette er penger som banken ser på som ustabile og derfor vil de ikke betaler så mye for å ha dem stående. Hvis du har mer enn bedriften trenger på  en slik konto bør du vurdere å gjøre noe annet med noen av pengene. 
• Plasseringskonto
  • Her står - eller bør det stå - overskuddskapital. Bankene ønsker forutsigbar tilgang på kapital, og betaler derfor høyere rente for disse pengene mot at de bindes Det finnes ulike plasseringskontoer, noen har begrensninger med tanke på antall uttak, andre har begrensninger som baseres på tid, altså at pengene låses i en viss periode, eller at du må varsle uttak eksempelvis én måned før du skal ha dem ut.

6. Hvordan få tilbud om høyere innskuddsrente?

Bankene lever som kjent av å låne ut penger. De reagerer derfor positivt på at noen tar kontakt med tilbud om å levere råvarene til hovedproduktet deres. Hvis du ønsker å motta et tilbud kan du ta direkte kontakt med en bank med følgende informasjon:

• Hvor mye penger du har.
• Hvor lenge kan du ha pengene stående 

Det kan være en del arbeid med å finne markedets beste innskuddsrente. Som enkeltkunde er du avhengig av å ta kontakt personlig - bankene viser sjeldent priser for store innskudd i offentlige prislister.

7. Hva er forskjellen mellom aksjefond og bankinnskudd?

Når du kjøper andeler i et aksjefond betaler du for at noen leter fram aksjer i  selskaper som stiger i verdi over tid. Gjerne fem år eller mer. Dette kan gi bedre avkastning enn bankinnskudd, men du må leve med risiko og svingninger i markedet underveis. Ulempen for bedriften er at det er vanskelig å si når behovet for pengene vil oppstå, og det kan inntreffe på et tidspunkt hvor verdien av aksjene har sunket. Det er med andre ord høyere risiko forbundet med enhver form for aksjeforvaltning, enn ved bankinnskudd. 

Av vanlige spareformer har bankinnskudd har den laveste risikoprofilen av noen investeringsformer. Du bør likevel plassere pengene i en bank som er villig til å gi deg høyest mulig avkastning på pengene dine. Banker som opplever større pågang fra lånekunder betaler mer for dette. Når du putter penger på konto, er det banken som tar risikoen med å gi bedrifter lån.

Selv om bankinnskudd er sett på som en trygg spareform, skal man huske at det er risiko i alt man gjør - pengene i madrassen kan jo brenne opp!

8. Hvem passer bankinnskudd for?

Bankinnskudd på plasseringskonto passer bedrifter eller organisasjoner som:

• Ikke ønsker å ta større risiko.
• Må ha tilgang til pengene i løpet av relativt kort tid. 
• Kan binde opp et større beløp i en periode som overstiger tre måneder.

9. Hvilke risikoer finnes ved bankinnskudd?

Bankenes Sikringsfond garanterer for alle beløp i norske bankkontoer inntil to millioner kroner. Hvis banken går konkurs vil beløp opp til dette være trygge. I moderne tid har ingen tapt penger på innskudd etter krigen...

10. Hvorfor er det nødvendig å spre spre bankinnskudd mellom flere banker?

Hvis du har mer penger enn hva den enkelte bank ønsker å motta må du spre pengene til flere banker. Det trenger ikke å være så dumt.

• Du får informasjon om innskuddsrentene til konkurrerende banker og er derfor i en bedre forhandlingsposisjon.
• Du sprer risiko - 2 millioner er garanter fra hver bank.. 
• Tilbud om innskuddsrente er begrenset oppover. Du kan ha mer penger enn banken er villig til å motta.

11. Hvorfor er innskuddsrentene lave?

Når bankene har god tilgang på kapital, er innskuddsrentene lave. Det betyr banken har nok penger å låne ut, og derfor ikke behøver å betale mye for å tiltrekke seg mer penger. Innskuddsrentene påvirkes også av styringsrenta som settes av Norges Bank. Hvis Norges Bank setter ned styringsrenta vil de generelle pengemarkedsrentene falle, og i neste omgang vil innskuddsrentene falle.

{{cta('28e53874-ea02-4565-98a8-0949b729874b')}}

12. Hva er fordelen med høyere innskuddsrente for en lokal bank?

Lokale banker kan tiltrekke seg kapital fra andre deler av landet, med høyere innskuddsrente. Små banker har ikke tilgang på mer penger, enn det som lokale bedrifter har av overskuddskapital. Hvis banken skal betjene lokale lånekunder er de derfor nødt til å gjøre noe for å tiltrekke seg mer penger. Dette kan de gjøre med høyere innskuddsrente. Utfordringen for banken er å konkurrere i et større marked hvor ingen kjenner de fra før. En SMB i den ene enden av landet, finner ikke så lett fram til en lokal bank med gode betingelser i den andre enden. Derfor trenger lokale banker en markedsplass til å vise fram sine tilbud.

 

Se hvordan Fixrate fungerer